Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 13:1–27

13  Dette er hva Jehova har sagt til meg: «Gå av sted,* og du skal skaffe deg et belte av lin og legge det om hoftene, men du skal ikke la det komme i vann.»  Da skaffet jeg meg beltet i samsvar med Jehovas ord og la det om hoftene.  Og Jehovas ord kom så til meg for annen gang, og det lød:  «Ta beltet som du skaffet deg, det som du har om hoftene, og stå opp, gå til Eufrat+ og gjem det der i en kløft i den steile klippen.»  Da gikk jeg og gjemte det ved Eufrat, slik som Jehova hadde befalt meg.  Men det skjedde etter at det hadde gått mange dager, at Jehova sa til meg: «Stå opp, gå til Eufrat og hent derfra det beltet som jeg befalte deg å gjemme der.»  Da gikk jeg til Eufrat og gravde, og jeg hentet beltet fra det stedet hvor jeg hadde gjemt det, og se, beltet var blitt ødelagt; det dugde ikke til noe.  Så kom Jehovas ord til meg, og det lød:  «Dette er hva Jehova har sagt: ’På samme måte skal jeg ødelegge Judas stolthet+ og Jerusalems store stolthet. 10  Dette onde folket, som ikke vil adlyde mine ord,+ som vandrer i sitt hjertes gjenstridighet,+ og som fortsetter å vandre etter andre guder* for å tjene dem og bøye seg for dem,+ skal også bli som dette beltet, som ikke duger til noe.’ 11  ’For liksom et belte slutter tett om en manns* hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus slutte tett til meg,’+ lyder Jehovas utsagn, ’for at de skulle bli et folk+ og et navn+ og en lovprisning og noe vakkert for meg; men de adlød ikke.’+ 12  Og du skal si dette ord til dem: ’Dette er hva Jehova, Israels Gud,* har sagt: «Hver stor krukke blir fylt med vin.»’+ Og de kommer sannelig til å si til deg: ’Vet vi ikke meget godt at hver stor krukke blir fylt med vin?’ 13  Og du skal si til dem: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Se, jeg fyller alle innbyggerne i dette landet og kongene som sitter for David+ på hans trone, og prestene og profetene og alle Jerusalems innbyggere med beruselse.+ 14  Og jeg vil slå dem, den ene mot den andre, både fedrene og sønnene, på samme tid,»+ lyder Jehovas utsagn. «Jeg skal ikke vise medynk og heller ikke føle sorg, og jeg skal ikke ha barmhjertighet, så jeg lar være å ødelegge dem.»’+ 15  HØR og lytt! Vær ikke hovmodige,+ for Jehova selv har talt.+ 16  Gi Jehova DERES Gud* ære,+ før han framkaller mørke,+ og før DERES føtter støter mot hverandre på fjellene i skumringen.+ Og dere kommer sannelig til å håpe på lyset,+ men han skal virkelig gjøre det til dyp skygge;+ han skal forvandle det til tykt mulm.+ 17  Og hvis dere ikke vil høre det,+ skal min sjel gråte på skjulte steder på grunn av denne stolthet, og den skal visselig felle tårer; og mitt øye skal renne over med tårer,+ fordi Jehovas flokk+ er blitt ført i fangenskap. 18  Si til kongen og til landets førstedame:+ ’Sett dere på en lavere plass,+ for ned fra DERES hoder* skal DERES vakre krone sannelig falle.’+ 19  Byene i sør* er blitt lukket, og det er ingen som åpner dem. Hele Juda er blitt ført i landflyktighet. Det er helt og holdent blitt ført i landflyktighet.+ 20  Løft dine* øyne* og se dem som kommer fra nord.+ Hvor er den flokken en gav deg,* din vakre hjord?+ 21  Hva vil du si når det er en* som vender sin oppmerksomhet mot deg,+ og du selv har undervist dem som fortrolige venner like ved din side i begynnelsen?+ Kommer ikke fødselsveer til å gripe deg, lik de som griper en hustru* som føder?+ 22  Og når du sier i ditt hjerte:+ ’Hvorfor har disse ting rammet meg?’,+ så er det på grunn av din omfattende misgjerning at dine skjørt er blitt tatt av som et dekke;+ dine hæler er blitt utsatt for voldsom behandling. 23  Kan en kusjitt*+ forandre sin hud? Eller en leopard sine flekker?+ Da ville også dere kunne gjøre godt, dere som er blitt opplært til å gjøre det som er ondt.+ 24  Derfor skal jeg spre dem+ som halmstrå som farer av sted med vinden fra ødemarken.+ 25  Dette er din* lodd, din tilmålte del fra meg,»+ lyder Jehovas utsagn, «fordi du har glemt meg+ og du fortsetter å sette din lit til løgn.+ 26  Og jeg selv vil også løfte dine skjørt opp over ditt ansikt, og din vanære skal sannelig bli sett,+ 27  dine ekteskapsbrudd+ og din vrinsking,+ din løsaktige oppførsel i prostitusjon. På høydene, ute på marken, har jeg sett dine avskyeligheter.+ Ve deg, Jerusalem! Du kan ikke være ren+ — hvor mye lenger vil det vare?»+

Fotnoter

Se fotn. til 2:2, «Gå av sted».
«guder». Hebr.: ’elohịm.
«en manns». Hebr.: ’isj.
«Gud». Hebr.: ’Elohẹ, flt.
«DERES Gud». Hebr.: ’Elohekhẹm.
«fra DERES hoder», ved en tekstrettelse i overensstemmelse med LXXSyVg.
El.: «i Negev».
«dine», ved en tekstrettelse i overensstemmelse med LXX; MSyVg: «DERES».
LXX tilføyer: «Jerusalem».
«deg», hunkj. på hebr.
El.: «når han». LXX: «når de».
El.: «kvinne».
«etiopier», LXXVg.
«din», hunkj. på hebr.