Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 12:1–17

12  Du er rettferdig,+ Jehova, når jeg kommer med mitt klagemål til deg, ja, også når jeg taler om rettsforhold med deg. Hvorfor er det slik at det er de ondes vei som har lyktes,+ at alle som begår forræderi, er bekymringsløse?  Du har plantet dem; de har også slått rot. De fortsetter å gå framover; de har også båret frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres nyrer.*+  Og du, Jehova, du kjenner meg godt;+ du ser meg, og du har gransket mitt hjerte i forening med deg.+ Skill dem ut som sauer til slakting,+ og sett dem til side* til drapsdagen.  Hvor lenge skal landet fortsette å visne bort+ og plantene på hele marken tørke bort?+ På grunn av ondskapen hos dem som bor i det, er dyrene og de flygende skapningene blitt revet bort.+ For de har sagt: «Han ser ikke vår framtid.»  Med menn til fots har du jo løpt, og de pleide å trette deg ut; hvordan kan du så løpe om kapp med hester?+ Og føler du deg trygg* i fredens land?+ Hvordan kommer du da til å handle blant de stolte krattene* langs Jordan?+  For selv dine egne brødre og din egen fars husstand, selv de har handlet forrædersk mot deg.+ Selv de har ropt høyt bak deg. Tro ikke på dem bare fordi de taler gode ord til deg.+  «Jeg har forlatt mitt hus;+ jeg har oppgitt min arv;+ jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.+  Min arv er for meg blitt som en løve i skogen. Hun har latt sin røst lyde til og med mot meg. Derfor har jeg hatet henne.+  Min arv+ er som en mangefarget rovfugl for meg; rovfuglene er rundt omkring over den.+ Kom, samle dere, alle dere markens ville dyr; hent dem, så de kan ete.+ 10  Mange hyrder+ har ødelagt min vingård;+ de har tråkket ned min andel.+ De har forvandlet min attråverdige+ andel til en ødslig ødemark. 11  En har gjort den til en ødslig ødemark;+ den har visnet bort;* den er lagt øde for meg.+ Hele landet er blitt lagt øde, for det er ikke én mann* som har lagt seg det på hjertet.+ 12  På alle de opptråkkede stiene gjennom ødemarken har herjerne kommet. For det sverd som tilhører Jehova, fortærer fra den ene enden av landet like til den andre enden av landet.+ Det er ingen fred for noe kjød. 13  De har sådd hvete, men torner har de høstet.+ De har arbeidet seg syke; de kommer ikke til å være til noe gagn.+ Og de skal sannelig skamme seg* over DERES avlinger på grunn av Jehovas brennende vrede.» 14  Dette er hva Jehova har sagt mot alle mine onde naboer,*+ som rører ved den arvelodd som jeg lot mitt folk, ja Israel, få i eie:+ «Se, jeg rykker dem opp fra deres jord;+ og Judas hus skal jeg rykke opp fra deres midte.+ 15  Og det skal skje etter at jeg har rykket dem opp, at jeg igjen i sannhet skal vise dem barmhjertighet,+ og at jeg vil føre dem tilbake, hver til sin arvelodd og hver til sitt land.»+ 16  «Og det skal skje: Hvis de virkelig lærer seg mitt folks veier, idet de sverger ved mitt navn:+ ’Så sant Jehova lever!’, liksom de lærte mitt folk å sverge ved Bạ’al,+ da skal de bli bygd opp midt iblant mitt folk.+ 17  Men hvis de ikke adlyder, da vil jeg rykke opp den nasjonen, rykke den opp og tilintetgjøre den,»+ lyder Jehovas utsagn.

Fotnoter

Se fotn. til 11:20.
El.: «og hellige dem».
El.: «Og du føler deg trygg»; el.: «Og du stoler [på]». LXXא,B: «Og du føler deg ikke trygg».
«de stolte krattene». El.: «de stolte skogtykningene». Bokst.: «stoltheten».
El.: «den har sørget».
«mann». El.: «[ett] menneske». Hebr.: ’isj.
El.: «Og skam dere», hvis det hebr. verbet oppfattes som imperativ flt.
«naboer». Det siktes tydeligvis til nabofolk el. nabonasjoner.