Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 11:1–23

11  Det ord som kom til Jeremia* fra Jehova, og som lød:  «HØR denne paktens ord! Og du skal tale+ dem til Judas menn* og til Jerusalems innbyggere,  og du skal si til dem: ’Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: «Forbannet er den mann* som ikke lytter til denne paktens ord,+  den som jeg gav DERES forfedre befaling om den dagen jeg førte dem ut av Egypts land,+ ut av jernovnen,+ idet jeg sa: ’Adlyd min røst, og dere skal gjøre disse ting i samsvar med alt det jeg gir dere befaling om;+ og dere skal i sannhet bli mitt folk, og jeg selv skal bli DERES Gud,*+  for å holde den ed som jeg sverget overfor DERES forfedre:+ å gi dem det landet som flyter med melk og honning,+ som på denne dag.’»’» Og jeg svarte så og sa: «Amen,* Jehova.»  Og Jehova sa videre til meg: «Rop ut alle disse ord i Judas byer og på Jerusalems gater+ og si: ’HØR denne paktens ord, og dere skal gjøre etter dem.+  For jeg formante høytidelig DERES forfedre den dagen jeg førte dem opp fra Egypts land,+ og fram til denne dag, idet jeg stod tidlig opp og formante dem og sa: «Adlyd min røst.»+  Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre til,+ men de fortsatte hver især å vandre i sitt onde hjertes gjenstridighet;+ og derfor lot jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, den pakten som jeg befalte dem å gjøre etter, men som de ikke gjorde etter.’»  Videre sa Jehova til meg: «Det er funnet en sammensvergelse blant Judas menn og blant Jerusalems innbyggere.+ 10  De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger,+ de første forfedrene, som ikke ville adlyde* mine ord, men som vandret etter andre guder* for å tjene dem.+ Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres forfedre.+ 11  Derfor, dette er hva Jehova har sagt: ’Se, jeg fører en ulykke over dem,+ en som de ikke vil kunne komme unna;+ og de skal sannelig rope til meg om hjelp, men jeg skal ikke lytte til dem.+ 12  Og Judas byer og Jerusalems innbyggere vil måtte gå og rope om hjelp hos de gudene* som de frambringer offerrøyk for,+ men som visselig ikke kommer til å bringe dem frelse i deres ulykkes tid.+ 13  For dine guder er blitt like mange som dine byer, Juda;+ og like mange som Jerusalems gater er de altere dere har satt opp for skammeligheten,*+ altere til å frambringe offerrøyk på for Bạ’al.’+ 14  Og du, be ikke for dette folket, og oppløft ikke for deres skyld et inntrengende rop eller en bønn,+ for jeg skal ikke lytte når den tiden kommer da de roper til meg om sin ulykke.*+ 15  Hva har min elskede å gjøre i mitt hus,+ siden mange av dem gjør dette,+ handler etter dette onde påfunnet?+ Og vil de ved hjelp av hellig kjøtt få din ulykke til å gå deg forbi+ når den kommer? Kommer du til å juble på den tiden?+ 16  ’Et frodig oliventre, vakkert når det gjelder frukt og utseende’, er det navnet Jehova har gitt deg.+ Med lyden av kraftig bulder har han tent en ild mot henne, og de har knekket dets grener.+ 17  Og hærstyrkenes Jehova, han som plantet deg,*+ har uttalt en ulykke mot deg på grunn av den ondskap som Israels hus+ og Judas hus har gjort for å krenke meg ved å frambringe offerrøyk for Bạ’al.»+ 18  Og Jehova selv har opplyst meg, så jeg kan vite det. På den tiden lot du meg se deres gjerninger.+ 19  Og jeg var som et tillitsfullt værlam som blir ført til slakting,+ og jeg visste ikke at det var mot meg de tenkte ut planer:+ «La oss ødelegge treet med dets føde, og la oss avskjære ham fra de levendes land,+ så hans navn ikke lenger blir husket.» 20  Men hærstyrkenes Jehova dømmer med rettferdighet;+ han gransker nyrene* og hjertet.+ La meg få se din hevn over dem, for det er for deg jeg har åpenbart min rettssak.+ 21  Derfor, dette er hva Jehova har sagt mot Ạnatots+ menn, som søker å ta din sjel* og sier: «Du skal ikke profetere i Jehovas navn,+ for at du ikke skal dø for vår hånd» — 22  derfor, dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Se, jeg vender min oppmerksomhet mot dem. De unge mennene skal dø ved sverdet.+ Deres sønner og deres døtre skal dø ved hungersnøden.+ 23  Og ikke engang en rest skal det bli for dem, for jeg skal føre ulykke over Ạnatots+ menn, det året da oppmerksomheten blir rettet mot dem.»+

Fotnoter

Se fotn. til 1:1, «Jeremia».
«menn». Hebr.: ’isj, ent., men brukt i kollektiv betydning.
«den mann». Hebr.: ha’ịsj.
«DERES Gud». Bokst.: «for dere til Gud». Hebr.: lakhẹm lE’lohịm, flt.
El.: «La det være slik». Hebr.: ’amẹn.
El.: «høre (på)».
«guder». Hebr.: ’elohịm.
«de gudene». Hebr.: ha’elohịm.
El.: «den skammelige avguden».
«om sin ulykke», M; TLXXSyVg og 34 hebr. hss.: «i sin ulykkes tid».
«deg», hunkj. på hebr.
El.: «de innerste (dypeste) følelsene». Hebr.: kelajọth.
«søker å ta din sjel», MSyVg; LXX: «søker å ta min sjel»; T: «søker å drepe deg».