Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 10:1–25

10  Hør det ord som Jehova har talt mot dere, Israels hus.  Dette er hva Jehova har sagt: «Lær dere slett ikke nasjonenes vei,+ og bli ikke skrekkslagne for himlenes tegn, fordi om nasjonene blir skrekkslagne for dem.+  For folkenes skikker*+ er bare et pust; det er jo bare et tre+ fra skogen som en har hogd ned, et verk som kunsthåndverkerens hender har laget med et skjæreverktøy.+  Med sølv og med gull gjør en det vakkert.+ Med nagler og med hammere fester de dem, så ingen skal vakle.+  De er som et fugleskremsel på en agurkåker og kan ikke tale.+ Bæres må de, for de kan ikke ta et eneste skritt.+ Vær ikke redde for dem, for de kan ikke gjøre noe som bringer ulykke, og hva mer er, evnen til å gjøre noe godt er ikke hos dem.»+  Det er slett ingen som du, Jehova.+ Du er stor, og ditt navn er stort i velde.+  Hvem skulle ikke frykte deg,+ du nasjonenes Konge,+ for deg tilkommer dette; for blant alle vise hos nasjonene og blant alle deres kongedømmer er det slett ingen som du.+  Og på én og samme tid viser de seg å være ufornuftige og uforstandige.+ Et trestykke er ikke annet enn en tilskyndelse til tomhet.+  Sølv hamret ut til plater blir innført helt fra Tạrsis,+ og gull fra Ụfas,*+ et verk av en kunsthåndverker og av en metallarbeiders hender; deres kledning er av blå tråd og purpurrødfarget ull. De er alle sammen et verk av kyndige folk.+ 10  Men Jehova er i sannhet Gud.*+ Han er den levende Gud+ og Kongen til uavgrenset tid.+ På grunn av hans harme skal jorden riste,+ og ingen nasjoner vil utholde hans fordømmelse.+ 11  Dette er hva dere skal si til dem: «De guder*+ som ikke dannet himlene og jorden, de skal forsvinne fra jorden+ og ikke finnes under disse himlene.»* 12  Han* er den som dannet jorden ved sin kraft,+ den som grunnfestet det fruktbare land* ved sin visdom,+ og den som ved sin forstand spente ut himlene.+ 13  Ved sin røst frambringer han et brus av vannmasser i himlene,+ og han lar damp* stige opp fra jordens ytterste ende.*+ Sluser* for regnet har han laget,+ og han fører vinden* ut av sine forrådshus.+ 14  Hvert menneske* har oppført seg så ufornuftig som var det uten kunnskap.+ Hver metallarbeider skal sannelig skamme seg på grunn av det utskårne bildet;+ for hans støpte bilde er en løgn,+ og det er ingen ånd* i dem.+ 15  De er tomhet,* et verk som vekker spott.+ På den tid da oppmerksomheten blir rettet mot dem, skal de gå til grunne.+ 16  Jakobs Andel+ er ikke som disse ting, for Han er den som har formet alt,+ og Israel er hans arvs stav.*+ Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+ 17  Ta opp din oppakning fra jorden,+ du kvinne som befinner deg i en presset situasjon.+ 18  For dette er hva Jehova har sagt: «Se, denne gangen slynger jeg ut jordens* innbyggere,+ og jeg vil volde dem trengsel, for at de skal oppdage hvordan det er.»+ 19  Ve meg på grunn av mitt sammenbrudd!+ Det slag jeg har fått, er blitt ulegelig.* Og jeg har sagt: «Sannelig, dette er min sykdom, og jeg skal bære den.+ 20  Mitt telt er blitt herjet, og mine teltsnorer er alle blitt revet over.+ Mine sønner har gått bort fra meg, og de er ikke mer.+ Det er ikke lenger noen som spenner ut mitt telt eller setter opp mine teltduker. 21  For hyrdene har oppført seg ufornuftig,+ og Jehova har de ikke søkt.+ Derfor har de ikke handlet med innsikt, og alle deres beitende dyr er blitt spredt.»+ 22  Hør! En melding! Se, den* er kommet, og dessuten en veldig stamping fra landet i nord,+ for å gjøre byene i Juda til en ødslig ødemark, til sjakalers tilholdssted.+ 23  Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv.* Det står ikke til en mann* som vandrer, å styre sine skritt.+ 24  Tilrettevis meg, Jehova, men med rettvishet+ — ikke i din vrede,+ for at du ikke skal gjøre meg til intet.+ 25  Utøs din voldsomme harme over de nasjoner+ som har ignorert deg,*+ og over de slekter som ikke har påkalt ditt navn.+ For de har fortært Jakob.+ Ja, de har fortært ham, og de fortsetter å utrydde ham;+ og hans tilholdssted har de lagt øde.+

Fotnoter

El.: «folkenes forskrifter». Sy: «det folkene frykter; folkenes avguder».
«Ufas», MVg; TThSy: «Ofir».
«er i sannhet Gud». Hebr.: ’Elohịm ’emẹth.
«De guder». Aram.: ’elahajjạ’. Hele dette verset er skrevet på aram.
«himlene». Aram.: sjemajjạ’.
«Han», MVg; LXXSy: «Jehova».
«det fruktbare land». Hebr.: tevẹl; LXX: «den bebodde jord»; lat.: ọrbem, «kretsen; sirkelen», dvs. jordens krets.
El.: «tåkeskyer».
Se fotnoter til 25:31, 33.
«Sluser», om man leser bedhaqịm i stedet for beraqịm; M(hebr.: beraqịm)TLXXSyVg: «lyn». Se JThS, bd. 3, 1952, s. 214–216. Jf. fotn. til Sl 135:7, «sluser».
«vinden». Hebr.: rụach; lat.: vẹntum; gr.: fos, «lyset».
«menneske». Hebr.: ’adhạm.
El.: «pust». Hebr.: rụach; gr.: pneuma; lat.: spịritus.
El.: «en utånding».
El.: «(folke)stamme». Hebr.: sjẹvet.
El.: «landets».
El.: «Mitt sår kan ikke leges (er kronisk).»
«Den», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «melding».
Bokst.: «at ikke til mennesket av jord (jordmennesket) hans vei». Hebr.: ki lo’ la’adhạm darkọ. Se fotn. til 1Mo 1:26, «mennesker».
«Det står ikke til en mann». Hebr.: lo’-le’ịsj.
El.: «som ikke har lært deg å kjenne».