Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jeremia 1:1–19

1  Ord av Jeremia,*+ sønn av Hilkịa,* en av prestene i Ạnatot+ i Bẹnjamin-landet;+  til ham kom Jehovas ord i de dager da Josjịa,+ Ạmons+ sønn, var konge i Juda, i det trettende året av hans regjering.+  Og det fortsatte å komme i de dager da Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, inntil slutten av det ellevte året til Sidkịa,*+ Josjịas sønn, Judas konge, inntil Jerusalem gikk i landflyktighet i den femte måneden.+  Og Jehovas ord begynte å komme til meg, og det lød:  «Før jeg formet deg i mors liv,+ kjente jeg deg,+ og før du begynte å komme fram fra mors skjød, helliget jeg deg.+ Til profet for nasjonene gjorde jeg deg.»  Men jeg sa: «Akk, Suverene Herre Jehova! Se, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal tale,+ for jeg er bare en gutt.»*+  Og Jehova sa videre til meg: «Si ikke: ’Jeg er bare en gutt.’ Men til alle dem jeg sender deg til, skal du gå; og alt det jeg befaler deg, skal du tale.+  Vær ikke redd for deres ansikter,+ for ’jeg er med deg for å utfri deg,’+ lyder Jehovas utsagn.»  Dermed rakte Jehova ut sin hånd og lot den røre ved min munn.+ Så sa Jehova til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.+ 10  Se, jeg har på denne dag satt deg over nasjonene og over rikene,+ til å rykke opp og bryte ned og ødelegge og rive ned,+ til å bygge og plante.»+ 11  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: «Hva ser du, Jeremia?» Da sa jeg: «Jeg ser et skudd* av et mandeltre.»* 12  Og Jehova sa videre til meg: «Du har sett rett, for jeg våker* med hensyn til mitt ord for å gjennomføre det.»+ 13  Og Jehovas ord kom så til meg for annen gang, og det lød: «Hva ser du?» Da sa jeg: «Jeg ser en gryte med vid åpning, som det blåses på,* og dens åpning* vender bort fra nord.» 14  Da sa Jehova til meg: «Fra nord skal ulykken slippes løs mot alle innbyggerne i landet.+ 15  For ’se, jeg roper på alle slekter i rikene i nord,’ lyder Jehovas utsagn;+ ’og de skal i sannhet komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter+ og mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.+ 16  Og jeg vil avsi mine dommer mot dem over all deres ondskap,+ ettersom de har forlatt meg+ og de fortsetter å frambringe offerrøyk for andre guder*+ og å bøye seg for sine henders verk.’+ 17  Og du — du skal binde opp om dine hofter,+ og du skal stå opp og tale til dem alt det jeg befaler deg. Bli ikke skrekkslagen på grunn av dem,+ for at jeg ikke skal slå deg med skrekk foran dem. 18  Men jeg, se, jeg har i dag gjort deg til en befestet by og til en jernstøtte og til kobbermurer+ mot hele landet,+ mot Judas konger, mot hennes fyrster, mot hennes prester og mot landets folk.*+ 19  Og de kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg,+ for ’jeg er med deg,’+ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.»+

Fotnoter

Betyr «Jehova opphøyer»; el.: «Jehova løser [sannsynligvis fra morslivet]». Hebr.: Jirmejạhu.
Betyr «min del (andel) er Jehova». Hebr.: Chilqijjạhu.
«til Sidkia». Hebr.: leTsidhqijjạhu. «Sidkia» betyr «Jehova er rettferdighet».
El.: «en ung mann». Hebr.: nạ‛ar.
El.: «en stav; en stokk». Jf. 1Sa 17:40, 43.
«et mandeltre». Hebr.: sjaqẹdh, «det som våkner»; et av de første trærne som blomstrer om våren.
«våker». Hebr.: sjoqẹdh, et ordspill med sjaqẹdh i v. 11.
«som det blåses på», om å puste til ilden under gryten. El.: «som tennes opp», noe som kan hentyde til en smelteovn.
El.: «munn», ved en tekstrettelse; M: «ansikt». Jf. Sak 5:8.
«for . . . guder». Hebr.: le’lohịm.
«og mot landets folk». Hebr.: ule‛ạm ha’ạrets. Uttrykket ‛ạm ha’ạrets ble senere brukt som et uttrykk for forakt. Jf. Joh 7:47–49.