Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Hosea 11:1–12

11  «Da Israel var gutt,* elsket jeg ham,+ og fra Egypt kalte jeg min sønn.+  De* kalte på dem.+ I samme grad gikk de bort fra dem.*+ Til Bạ’al-bildene* begynte de å ofre,+ og for de utskårne bildene begynte de å frambringe offerrøyk.+  Men jeg — jeg lærte Ẹfraim å gå,+ idet jeg tok dem på mine* armer;+ og de erkjente ikke at jeg hadde helbredet dem.+  Med jordmenneskets* reip fortsatte jeg å dra dem, med kjærlighetens snorer,+ slik at jeg for dem ble som de som løfter et åk av deres kjever,+ og varsomt brakte jeg føde til hver enkelt.+  Han skal ikke vende tilbake til Egypts land, men Assyria skal være hans konge,+ for de ville ikke vende om.+  Og et sverd skal visselig virvle rundt i hans byer+ og gjøre ende på hans bommer og fortære+ på grunn av deres råd.*+  Og mitt folk er tilbøyelig til å være troløst mot meg.+ Og høyere opp* kaller de det;* men ingen i det hele tatt hever seg opp.*  Hvordan kan jeg oppgi deg, Ẹfraim?+ Hvordan kan jeg overgi deg, Israel?+ Hvordan kan jeg gjøre deg lik Ạdma?+ Hvordan kan jeg la deg bli som Sẹbojim?+ Mitt hjerte har forandret seg i meg;+ samtidig er all min medynk blitt opptent.  Jeg skal ikke gi uttrykk for min brennende vrede.+ Jeg skal ikke ødelegge Ẹfraim igjen,+ for jeg er Gud*+ og ikke et menneske,* Den Hellige i din midte;+ og jeg skal ikke komme med opphisselse. 10  Etter Jehova skal de vandre.+ Som en løve skal han brøle;+ for han skal brøle,+ og sønner skal komme skjelvende fra vest.+ 11  Som en fugl skal de komme skjelvende fra Egypt,+ og som en due fra Assyrias land;+ og jeg skal i sannhet la dem bo i sine hus,» lyder Jehovas utsagn.+ 12  «Med løgn har Ẹfraim omringet meg,+ og med svik Israels hus. Men Juda streifer ennå omkring med* Gud,*+ og overfor Den Aller Helligste* er han pålitelig.»*

Fotnoter

El.: «en ung mann».
«De», MSyVg; LXX: «Jeg».
«fra dem (fra deres ansikt)», MTVg; LXXSy: «fra meg (fra mitt ansikt)».
El.: «Til Ba’alene». Hebr.: labBe‛alịm; gr.: tois Baalịm; lat.: Bạalim.
«mine», i overensstemmelse med LXXSyVg; M: «hans»; el.: «noens»; el.: «ens».
El.: «menneskets». Hebr.: ’adhạm.
El.: «planer».
Se fotn. til 7:16.
I M er både «det» og «folk» hankj.
«hever seg opp». El.: «opphøyer». Jf. 2Mo 15:2 og Sl 145:1, hvor det samme hebr. verbet forekommer. Det var ingen som opphøyde Gud.
«Gud». Hebr.: ’El; lat.: Dẹus.
El.: «en mann». Hebr.: ’isj; gr.: ạnthropos; lat.: họmo.
El.: «vandrer ennå med».
«Gud». Hebr.: ’El.
«Den Aller Helligste». Hebr.: Qedhosjịm, flt. av qadhọsj, «hellig», majestetsflt. ifølge GK, § 124 h. Jf. fotnoter til Ord 9:10 og 30:3.
El.: «ja med Den Aller Helligste, som er pålitelig».