Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Hosea 10:1–15

10  «Israel er en degenererende* vinranke.+ Frukt frambærer han stadig til seg selv.+ I forhold til overfloden av sin frukt har han gjort sine altere tallrike.+ I forhold til det gode i hans land satte de opp gode støtter.+  Deres hjerte er blitt hyklersk;*+ nå vil de bli funnet skyldige. Det er en som skal bryte ned deres altere; han skal herje deres støtter.+  For nå kommer de til å si: ’Vi har ingen konge,+ for vi har ikke fryktet Jehova. Og kongen, hva kan han gjøre for oss?’  De taler ord, avlegger falske eder,+ slutter en pakt;+ og retten har skutt opp som en giftplante i den åpne markens furer.+  På grunn av Bet-Ạvens avgudskalv+ vil Samạrias innbyggere bli skremt; for over den skal dens folk sannelig sørge, og likeså dens prester for fremmede guder,* de som pleide å glede seg over den på grunn av dens herlighet, for den vil ha gått bort fra den* i landflyktighet.+  Også den skal noen føre til Assyria som en gave til en stor konge.*+ Skam er hva Ẹfraim vil få,+ og Israel vil skamme seg over sitt råd.+  Samạria og hennes konge skal i sannhet bli brakt til taushet,+ som en avbrukket kvist på vannenes overflate.  Og Bet-Ạvens offerhauger,+ Israels synd,+ skal virkelig bli tilintetgjort. Ja, torner og tistler+ skal komme opp på deres altere.+ Og folk skal til og med si til fjellene: ’Skjul oss!’, og til høydene: ’Fall over oss!’+  Fra Gịbeas+ dager har du syndet,+ Israel. Der ble de stående. I Gịbea innhentet krigen mot urettferdighetens sønner dem ikke.+ 10  Når jeg ønsker det, da skal jeg tukte dem.+ Og mot dem skal folkeslag i sannhet bli samlet når de spennes for sine to misgjerninger.+ 11  Og Ẹfraim var en temmet kvige som elsket å treske;+ og jeg for min del gikk over hennes vakre hals. Jeg lar noen ri på Ẹfraim.+ Juda pløyer;+ Jakob harver+ for ham. 12  Så sæd for dere selv i rettferdighet;+ høst i samsvar med kjærlig godhet.+ Dyrk opp dyrkbar jord til dere selv,+ når det er tid for å søke Jehova, inntil han kommer+ og lærer dere rettferdighet.+ 13  Dere har pløyd ondskap.+ Urettferdighet har dere høstet.+ Dere har spist bedragets frukt,+ for du har satt din lit til din vei,+ til dine mange veldige menn.+ 14  Og larm har steget opp blant ditt folk,+ og dine befestede byer skal alle bli herjet,+ som ved Sjạlmans herjing av Ạrbels hus, på stridens dag, da til og med en mor ble knust ved siden av sine egne sønner.+ 15  Slik skal en* sannelig gjøre med dere, Betel,* på grunn av DERES meget store ondskap.+ Ved daggry skal Israels konge visselig bli brakt til taushet.»+

Fotnoter

«en frodig . . . ; en . . . som brer seg utover», hvis ordet er avledet av et annet hebr. verb med samme form.
El.: «glatt; sleipt».
«og likeså dens prester for fremmede guder». Hebr.: ukhemarạw, «og dens kemarim»; Vg: «og dens tempelvoktere».
El.: «fra det», dvs. folket.
El.: «kong Jareb». Se fotn. til 5:13.
El.: «han», MVg; LXX: «jeg»; Sy: «de».
«Betel», MSyVg; LXX: «Israels hus».