Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Hebreerne 9:1–28

9  Når det gjelder den tidligere pakt, så hadde den bestemmelser om hellig tjeneste*+ og sitt jordiske* hellige sted.+  For det ble laget et første teltrom+ hvor lampestaken+ og også bordet+ og de framlagte brødene*+ var; og det kalles «Det hellige».+  Men bak det andre forhenget+ var det teltrom som kalles «Det aller helligste».*+  Dette hadde et gullrøkelseskar+ og paktens ark,+ som over det hele var kledd med gull;+ i den var gullkrukken med mannaen,+ og Arons stav, som hadde satt knopper,+ og paktens* tavler;+  og over den var de herlige kjerubene,+ som overskygget soningslokket.*+ Men dette er ikke tiden til å tale i detalj om disse ting.  Etter at disse ting var blitt laget på denne måten, har prestene til enhver tid gått inn i det første teltrommet+ for å utføre de hellige tjenester;+  men i det andre rommet går øverstepresten inn alene, én gang i året,+ ikke uten blod,+ som han frambærer for seg selv+ og for folkets uvitenhetssynder.+  Den hellige ånd gjør det således klart at veien+ inn til det hellige sted* ennå ikke var blitt gjort kjent mens det første telt stod.+  Nettopp dette teltet er et bilde*+ som gjelder den fastsatte tid som nå er her,+ og i overensstemmelse med det blir både gaver og ofre frambåret.+ Disse kan imidlertid ikke gjøre den som utfører hellig tjeneste,* fullkommen+ med hensyn til hans samvittighet,+ 10  men har bare med mat+ og drikke+ og forskjellige former for dåp*+ å gjøre. De var lovbestemte krav vedrørende kjødet,+ og de var pålagt dem inntil den fastsatte tid kom til å bringe ting i rette skikk.*+ 11  Men da Kristus kom som øversteprest+ for de gode ting som er blitt tilveiebrakt,* gjennom det større og mer fullkomne telt, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke er av denne skapning,+ 12  gikk han, nei ikke med* blodet+ av geiter og av unge okser, men med sitt eget blod,+ én gang for alle inn på* det hellige sted og oppnådde* en evig utfrielse* for oss.+ 13  For når blodet av geiter+ og av okser+ og asken+ av en kvige, som blir stenket på dem som er blitt besmittet,*+ helliger så langt som til kjødets renhet,+ 14  hvor mye mer skal da ikke KRISTI blod,+ han som ved en evig ånd frambar seg selv som et offer+ uten lyte for Gud, rense+ vår samvittighet fra døde gjerninger,+ så vi kan yte den levende Gud hellig tjeneste?+ 15  Og det er derfor han er mellommann+ for en ny pakt, for at de som er blitt kalt, skal få løftet om den evige arv,+ ettersom en død har funnet sted til deres utfrielse ved en løsepenge+ fra overtredelsene under den tidligere pakt.+ 16  For hvor det er en pakt,*+ er det nødvendig at den menneskelige paktslutters* død blir tilveiebrakt. 17  For en pakt er gyldig på grunnlag av døde ofre,* ettersom den ikke er i kraft på noe tidspunkt mens den menneskelige paktslutter lever. 18  Derfor ble heller ikke den tidligere pakt+ innviet* uten blod.+ 19  For da hvert bud ifølge Loven var blitt kunngjort av Moses for hele folket,+ tok han blodet av de unge oksene og av geitene sammen med vann og skarlagenrød ull og isop+ og stenket selve boken* og hele folket 20  og sa: «Dette er paktens blod, den pakt som Gud har pålagt dere.»*+ 21  Og han stenket teltet+ og likeledes alle karene som hørte til den offentlige tjeneste, med blodet.+ 22  Ja, nesten alle ting blir renset med blod+ ifølge Loven, og uten at blod blir utøst,+ finner ingen tilgivelse* sted.+ 23  Derfor var det nødvendig at de forbilledlige framstillinger+ av de ting som er i himlene, skulle bli renset ved disse midlene,+ men selve de himmelske ting med ofre som er bedre enn slike ofre. 24  For Kristus gikk ikke inn på et hellig sted som er gjort med hender,+ og som er et avbilde av virkeligheten,*+ men inn i selve himmelen,+ for nå å tre fram for Guds person* for oss.+ 25  Det var heller ikke for at han skulle ofre seg selv ofte, slik som jo øverstepresten går inn på det hellige sted*+ år etter år+ med blod som ikke er hans eget. 26  Ellers ville han ha måttet lide ofte fra verdens grunnleggelse.*+ Men nå har han gitt seg til kjenne+ én gang+ for alle ved avslutningen* på tingenes ordninger*+ for å ta synden bort ved å ofre seg selv.+ 27  Og liksom menneskene+ har i vente* å dø én gang for alle, men deretter en dom,+ 28  så ble også KRISTUS ofret én gang+ for alle for å bære manges synder;+ og den andre gangen+ han kommer til syne,+ vil det være skilt fra synd*+ og for dem som ivrig venter på ham til sin frelse.+

Fotnoter

«hellig tjeneste». Gr.: latreias; J22(hebr.): ‛avodhạh. Se fotn. til 2Mo 12:25.
«jordiske». Bokst.: «hørende til verden». Gr.: kosmikọn; Novum Testamentum, Theodore Beza, 1642, gjenopptrykt i 1925 (lat.): mundạnum; J17(hebr.): ’artsị, «jordisk».
«de framlagte brødene». El.: «skuebrødene». Bokst.: «framleggingen av brødene».
El.: «Det hellige (helligste) av hellige steder». Gr.: Hạgia Hagịon; lat.: sạncta sanctọrum; J17,18,22(hebr.): Qọdhesj haqQodhasjịm.
Se tillegget, 7D.
El.: «nådestolen». Gr.: to hilastẹrion; lat.: propitiatọrium; J17(hebr.): hakkappọreth, «soningslokket». Se fotn. til 1Kr 28:11.
Bokst.: «de hellige (hellige steder)»; majestetsflt.
El.: «en illustrasjon; en lignelse». Gr.: parabolẹ.
«den som utfører hellig tjeneste». Gr.: ton latreuonta; J17(hebr.): ha‛ovẹdh, «den som tjener (tilber)». Se fotn. til 2Mo 3:12.
El.: «forskjellige vaskinger». Bokst.: «forskjellige døpelser (neddukkinger)».
Bokst.: «inntil den fullstendige opprettingens fastsatte tid».
«som er blitt tilveiebrakt (er kommet)», P46BD*Syh,p; אADcItVg: «som skal komme».
El.: «ved hjelp av».
El.: «inn til».
El.: «fant».
Bokst.: «gjenløsning».
Bokst.: «dem som er blitt gjort alminnelige (profane)».
Opplysninger om gjengivelsen «pakt» finnes i tillegget, 7D.
«den menneskelige paktslutters». El.: «det formidlende offers». Bokst.: «paktordnerens». Gr.: tou diathemẹnou. Se tillegget, 7D.
El.: «personer».
Bokst.: «nydannet».
El.: «tavlen».
«som Jehova har sluttet med dere», J3,7,8,20.
Bokst.: «bortsendelse; løslatelse; frigivelse».
El.: «inn på (til) hellige steder . . . som er avbilder av virkelighetene».
Bokst.: «ansikt».
El.: «inn på (til) de hellige steder».
Bokst.: «nedkasting (nedlegging) [av sæd (el. frø)]». Gr.: katabolẹs.
El.: «den felles ende; den samlede avslutning; sam-enden». Gr.: synteleiai, dativ ent.
«på tingenes ordninger». Gr.: ton aiọnon; lat.: saeculọrum; J22(hebr.): ha‛olamịm. Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning».
«menneskene har i vente». Bokst.: «det er lagt til side for menneskene».
El.: «vil det være uten et syndoffer».