Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Hebreerne 6:1–20

6  La oss derfor, nå som vi har lagt den grunnleggende+ lære om KRISTUS+ bak oss, trenge fram til modenhet+ og ikke på nytt legge en grunnvoll,+ nemlig anger fra døde gjerninger+ og tro på Gud,+  læren om dåp*+ og håndspåleggelse,+ de dødes oppstandelse+ og evig dom.+  Og dette vil vi gjøre, hvis da Gud tillater det.+  For når det gjelder dem som én gang for alle er blitt opplyst,+ og som har smakt den himmelske frie gave,+ og som har fått del i hellig ånd,+  og som har smakt+ Guds gode ord og den kommende tingenes ordnings* krefter,+  men som har falt fra,+ så er det umulig å vekke* dem til anger igjen,+ for de pælfester* på nytt Guds Sønn for seg og utsetter ham for offentlig skam.+  Den jord, for eksempel, som drikker regnet som ofte faller på den, og som så frambringer planter som er velegnet for dem som den jo dyrkes for,+ får til gjengjeld en velsignelse fra Gud.  Men hvis den bærer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved å bli forbannet;+ og det ender med at den blir brent.+  Men i DERES tilfelle, dere elskede, er vi overbevist om det som er bedre, og som ledsages av frelse, selv om vi taler på denne måten. 10  For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme DERES arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn,+ ved at dere har tjent* de hellige+ og fortsetter å tjene. 11  Men vi ønsker at hver enkelt av dere skal vise den samme flid,* så dere kan ha håpets+ fulle visshet+ helt inntil enden,*+ 12  for at dere ikke skal bli trege,+ men være etterlignere+ av dem som ved tro og tålmodighet* arver løftene.+ 13  For da Gud gav sitt løfte til Abraham,+ sverget+ han ved seg selv, ettersom han ikke kunne sverge ved noen større, 14  og sa: «Sannelig, med velsignelse vil jeg velsigne deg, og med tallrikhet vil jeg gjøre deg tallrik.»+ 15  Og således fikk Abraham,* etter at han hadde vist tålmodighet, dette løftet.+ 16  For mennesker sverger ved den som er større,+ og deres ed er enden på enhver diskusjon, ettersom den er en juridisk garanti for dem.+ 17  Da Gud satte seg fore i rikere mål å vise løftets arvinger+ sitt råds* uforanderlighet,+ trådte han på denne måten til* med en ed, 18  for at vi som har søkt tilflukt, ved to uforanderlige ting hvori det er umulig for Gud å lyve,+ skal ha en sterk oppmuntring til å gripe det håp+ som er holdt fram for oss. 19  Dette håpet+ har vi som et anker for sjelen, et som er både sikkert og fast, og det går inn innenfor* forhenget,+ 20  hvor en forløper har gått inn for vår skyld,+ Jesus, som er blitt øversteprest på Melkisẹdeks vis for evig.+

Fotnoter

Bokst.: «døpelser; neddukkinger». Gr.: baptismọn, som er flt.
«tingenes ordnings». Gr.: aiọnos; lat.: saeculi; J17,18,22(hebr.): ha‛olạm, «den . . . tingenes ordnings». Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning».
El.: «gjenopplive». Bokst.: «fornye».
Se tillegget, 5C.
«ved at dere har tjent». Gr.: diakonẹsantes.
Bokst.: «hast; raskhet; skyndsomhet». Gr.: spoudẹn.
El.: «slutten». Gr.: tẹlous.
«tålmodighet». El.: «langmodighet». Det gr. ordet betyr bokst. «det å være lang av ånd (sinn)».
Bokst.: «han».
El.: «sin beslutnings».
«trådte han . . . til». Bokst.: «gikk han . . . imellom; handlet han . . . som mellommann».
El.: «inn på den andre siden av».