Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Hebreerne 3:1–19

3  Derfor, hellige brødre, som har del i det himmelske kall,*+ tenk på den apostel+ og øversteprest som vi bekjenner*+ — Jesus.  Han var trofast+ mot Ham som gjorde ham til dette, liksom også Moses+ var det i hele Hans hus.+  For denne regnes verdig til større herlighet+ enn Moses, ettersom den+ som bygger huset, har større ære enn huset.+  Ethvert hus blir jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.+  Og Moses var som tjener+ trofast i hele Hans hus,* som et vitnesbyrd om de ting som det skulle bli talt om senere,*+  men Kristus var trofast som Sønn+ over Hans hus. Vi er Hans hus,+ hvis vi inntil enden standhaftig* holder fast ved vår frimodighet i tale og vår stolthet over håpet.+  Derfor, som den hellige ånd+ sier: «I dag, hvis dere hører hans røst,+  så forherd ikke DERES hjerter som ved den anledning da det ble vakt bitter vrede,*+ som på den dag da prøven+ ble foretatt i ødemarken,+  da DERES forfedre satte meg på prøve med en prøvelse, og enda hadde de sett mine gjerninger+ i førti år.+ 10  Derfor fikk jeg avsky for den generasjonen og sa: ’De farer alltid vill i sine hjerter,+ og de har ikke lært mine veier å kjenne.’+ 11  Så jeg sverget i min vrede: ’De skal ikke komme inn+ til min hvile.’»+ 12  Vokt dere, brødre, så det aldri hos noen av dere utvikles et ondt hjerte som mangler tro,* ved at han trekker seg bort* fra den levende Gud;+ 13  men fortsett å formane+ hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag»,+ for at ikke noen av dere skal bli forherdet ved syndens bedragerske+ makt.* 14  For i virkeligheten blir vi slike som har del i KRISTUS,+ bare hvis vi inntil enden* standhaftig holder fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen,+ 15  mens det blir sagt: «I dag, hvis dere hører hans røst,+ så forherd ikke DERES hjerter som ved den anledning da det ble vakt bitter vrede.»+ 16  For hvem var de som hørte og likevel vakte bitter vrede?+ Var det ikke i virkeligheten alle som drog ut av Egypt under Moses?+ 17  Og hvem fikk Gud* avsky for i førti år?+ Var det ikke for dem som syndet, hvis kropper falt i ødemarken?+ 18  Men overfor hvem sverget+ han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke overfor dem som handlet ulydig?+ 19  Vi ser altså at det var på grunn av mangel på tro de ikke kunne komme inn.+

Fotnoter

El.: «den himmelske innbydelse».
Bokst.: «vår bekjennelses apostel og overprest».
Se 4Mo 12:7 og fotn.
El.: «i framtiden».
«inntil enden standhaftig», אACDVg; mangler i P46B.
Bokst.: «som ved forbitrelsen».
«hjerte som mangler tro». Bokst.: «hjerte uten tro». Gr.: kardịa . . . apistịas.
«ved at han trekker seg bort». Gr.: en toi apostẹnai, av afịstemi, «tre til side fra; fjerne seg fra; stille seg på avstand».
«bedragerske makt». El.: «forførelse».
El.: «slutten». Gr.: tẹlous.
Bokst.: «han».