Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Hebreerne 12:1–29

12  Derfor, da vi har så stor en sky av vitner*+ omkring oss, så la også oss avlegge alt som tynger,+ og den synd som lett vikler seg om oss,+ og la oss med utholdenhet+ løpe det løp+ som er lagt foran oss,+  mens vi ufravendt ser på vår tros Hovedformidler*+ og Fullender,+ Jesus. På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt+ han en torturpæl,* idet han foraktet skammen, og han har satt seg på høyre side av Guds trone.+  Ja, gi nøye akt på ham som har utholdt en slik motsigelse+ fra syndere som går imot sine egne interesser,* for at dere ikke skal bli trette og gi opp i DERES sjeler.+  I den kamp dere fører mot denne synd, har dere ennå aldri stått imot så langt som til blodet,+  men dere har helt glemt den formaning som taler til dere som til sønner:+ «Min sønn, ringeakt ikke tukten fra Jehova,* gi heller ikke opp når du blir tilrettevist* av ham;+  for den Jehova* elsker, den tukter han; ja, han svinger svøpen over enhver som han tar imot som sønn.»+  Det at dere holder ut, tjener til tukt+ for dere. Gud handler med dere som med sønner.+ For hvilken sønn er det som en far ikke tukter?+  Men hvis dere er uten den tukt som alle har fått del i, er dere i virkeligheten uekte barn+ og ikke sønner.  Videre hadde vi fedre som var av vårt kjød, til å tukte oss,+ og vi viste dem respekt. Skal vi ikke da mye mer underordne oss under vårt åndelige livs* Far og leve?+ 10  For de tuktet oss i noen få dager etter hva de syntes var godt,+ men han gjør det til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.+ 11  Riktignok synes ingen tukt i øyeblikket å være til glede, men til sorg;+ men etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt,+ nemlig rettferdighet.*+ 12  Derfor, rett opp de hender som henger ned,+ og de svekkede knær,+ 13  og fortsett å gjøre rette stier for DERES føtter,+ for at det som er halt, ikke skal gå av ledd, men heller bli helbredet.+ 14  Jag etter fred med alle+ og etter helligelsen;+ uten den skal ingen se Herren;+ 15  og pass nøye på at ingen går glipp av Guds ufortjente godhet,+ at ingen giftig rot+ skyter opp og skaper vanskeligheter og mange blir besmittet av den,+ 16  at det ikke er noen utuktig eller noen som ikke verdsetter hellige ting, slik som Esau,+ som i bytte for ett måltid gav bort sine rettigheter som førstefødt.+ 17  For dere vet at han også senere, da han ønsket å arve velsignelsen,+ ble forkastet,+ for selv om han med tårer ivrig søkte en sinnsendring,*+ fant han ikke rom for den.+ 18  For dere har ikke nærmet dere det* som en kan føle på,+ og som er blitt satt i brann av ild,+ og en mørk sky og tykt mørke og en storm+ 19  og skingringen av en trompet+ og røsten av ord;+ da folket hørte denne røsten, bønnfalt de om at ikke et ord mer måtte bli rettet til dem.+ 20  For de kunne ikke utholde befalingen: «Og hvis et dyr berører fjellet, skal det steines.»+ 21  Og skuet* var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er redd og skjelver.»+ 22  Men dere har nærmet dere et Sions fjell+ og en by+ som tilhører den levende Gud, det himmelske Jerusalem,+ og myriader * av engler,+ 23  i allmenn forsamling,*+ og menigheten av de førstefødte,+ de som er blitt innskrevet+ i himlene, og Gud, alles Dommer,+ og det åndelige liv*+ til rettferdige som er blitt gjort fullkomne,+ 24  og Jesus, mellommannen*+ for en ny pakt,+ og bestenkningens blod,+ som taler på en bedre måte enn Abels blod.+ 25  Se til at dere ikke unnslår dere overfor* ham som taler.+ For når de som unnslo seg overfor ham som gav guddommelig advarsel på jorden,+ ikke unnslapp, skal vi det mye mindre hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himlene.+ 26  Den gangen rystet hans røst jorden,+ men nå har han lovt og sagt: «Enda en gang vil jeg sette ikke bare jorden, men også himmelen i bevegelse.»+ 27  Men uttrykket «enda en gang» betegner at de ting som blir rystet, som ting som er blitt dannet,+ skal bli fjernet, for at de ting som ikke blir rystet, skal forbli.+ 28  Derfor, ettersom vi skal få et rike som ikke kan rystes,+ måtte vi da fortsatt ha ufortjent godhet, hvorved vi på en antagelig* måte kan yte Gud hellig tjeneste* med gudsfrykt og ærefrykt.+  29  For vår Gud er også en fortærende ild.+

Fotnoter

«av vitner». Gr.: martỵron; lat.: tẹstium; J17,18,22(hebr.): ‛edhịm.
El.: «Hovedleder». Gr.: arkhegọn.
Se tillegget, 5C.
«som går imot sine egne interesser», P46אVgSyp; AVgcSyh: «imot ham selv».
Se tillegget, 1D.
El.: «blir irettesatt».
Se tillegget, 1D.
«vårt åndelige livs». Bokst.: «åndenes». Gr.: ton pneumạton; J17,18,22(hebr.): haruchọth.
«fredelig frukt, nemlig rettferdighet». El.: «en frukt som fører til fred, nemlig rettferdighet»; el.: «rettferdighetens fredelige frukt».
«en sinnsendring», dvs. hos Isak. Gr.: metanoias.
El.: «et fjell».
Bokst.: «det som ble gjort synlig».
El.: «titusener». Gr.: myriạsin.
«i allmenn forsamling». Gr.: panegỵrei.
«det åndelige liv». Bokst.: «ånder». Gr.: pneumasi; J17,18,22(hebr.): ruchọth.
«mellommannen». Gr.: mesịtei; lat.: mediatọrem.
«unnslår dere overfor». El.: «ber dere fri for å adlyde».
El.: «velbehagelig».
«vi . . . kan yte . . . hellig tjeneste». Gr.: latreuomen; J22(hebr.): na‛avọdh, «vi kan tjene (tilbe)». Se fotn. til 2Mo 3:12.