Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Hebreerne 11:1–40

11  Tro+ er den sikre forventning* om ting en håper+ på, det tydelige bevis* for virkelige ting,* enda de ikke ses.+  For ved den fikk menn i gammel tid* godt vitnesbyrd.+  Ved tro skjønner vi at tingenes ordninger*+ ble brakt i stand* ved Guds ord,+ slik at det som ses, er blitt til av ting som ikke er synlige.+  Ved tro frambar Abel for Gud et mer verdifullt offer enn Kain,+ og ved denne tro fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vitnet+ om hans gaver; og ved den taler han ennå, selv om han døde.+  Ved tro ble Ẹnok+ forflyttet så han ikke skulle se døden, og han var ikke å finne noe sted, fordi Gud hadde forflyttet ham;+ for før han ble forflyttet, fikk han det vitnesbyrd at han hadde behaget Gud.+  Men uten tro+ er det umulig å behage ham,+ for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til,+ og at han skal lønne*+ dem som oppriktig søker ham.+  Ved tro viste Noah+ gudsfrykt, etter at han hadde fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett,+ og bygde en ark+ til redning for sin husstand; og ved denne tro fordømte han verden,+ og han ble arving til den rettferdighet+ som er i samsvar med tro.  Ved tro adlød Abraham,+ da han ble kalt, idet han drog ut til et sted som han skulle få som en arv; og han drog ut, enda han ikke visste hvor han kom hen.+  Ved tro bodde han som utlending i løftets land som i et fremmed land+ og bodde i telt+ sammen med Isak+ og Jakob,+ som var arvinger sammen med ham til nøyaktig det samme løftet.+ 10  For han ventet på den byen+ som har virkelige grunnvoller, den som har Gud til byggmester* og opphavsmann.+ 11  Ved tro fikk også Sara+ selv kraft til å unnfange en ætt, til og med da hun var forbi aldersgrensen,+ ettersom hun anså ham som hadde gitt løftet, for trofast.+ 12  Derfor ble det også som følge av én mann+ — og det en som var så godt som død+ — født barn likså tallrike som himmelens stjerner og som sandkornene ved havets bredd, som ikke kan telles.+ 13  I tro døde+ alle disse, enda de ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene,+ men de så dem oppfylt langt borte+ og hilste dem velkommen* og kunngjorde offentlig at de var fremmede og midlertidige innbyggere i landet.+ 14  For de som sier slike ting, gir til kjenne at de ivrig søker et sted som er deres eget.+ 15  Og hvis de nå virkelig hadde fortsatt å tenke på det stedet som de hadde dratt ut fra,+ ville de hatt anledning til å vende tilbake.+ 16  Men nå trakter de etter et bedre sted, det vil si et som hører himmelen til.+ Derfor skammer ikke Gud seg over dem, over å bli påkalt som deres Gud,+ for han har gjort en by+ rede for dem. 17  Ved tro var det at Abraham, da han ble prøvd,+ så godt som ofret* Isak, ja, han som med glede hadde mottatt løftene, forsøkte å ofre* sin enbårne sønn,+ 18  enda det var blitt sagt til ham: «Det som skal kalles ’din ætt’, skal komme gjennom Isak.»+ 19  Men han regnet med at Gud til og med kunne oppreise ham fra de døde;+ og derfra fikk han ham også tilbake på en billedlig måte.*+ 20  Ved tro var det også at Isak velsignet Jakob+ og Esau+ med tanke på ting som skulle komme. 21  Ved tro velsignet Jakob, da han skulle dø,+ hver av Josefs sønner+ og tilbad, idet han støttet seg til* toppen av sin stav.+ 22  Ved tro talte Josef, da han nærmet seg slutten, om Israels sønners utgang;+ og han gav påbud om sine ben.+ 23  Ved tro ble Moses skjult av sine foreldre i tre måneder etter sin fødsel,+ fordi de så at det lille barnet var vakkert,+ og de ikke fryktet kongens befaling.+ 24  Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen,+ å bli kalt sønn av faraos datter,+ 25  idet han valgte å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk framfor å ha den midlertidige nytelse av synd, 26  ettersom han anså KRISTI* vanære+ for en større rikdom enn Egypts skatter; for han så ufravendt fram til utbetalingen av lønnen.+ 27  Ved tro forlot han Egypt,+ men ikke i frykt for kongens vrede,+ for han fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige.+ 28  Ved tro hadde han feiret påsken*+ og foretatt* stenkingen av blodet,+ for at ødeleggeren ikke skulle røre deres førstefødte.+ 29  Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land,+ men da egypterne våget seg ut i det, ble de oppslukt.+ 30  Ved tro falt Jẹrikos murer etter at folket hadde gått rundt dem* i sju dager.+ 31  Ved tro unngikk skjøgen Rạhab+ å omkomme sammen med dem som handlet ulydig, fordi hun tok imot speiderne på en fredelig måte.+ 32  Og hva mer skal jeg si? Tiden vil jo ikke strekke til for meg hvis jeg går videre og forteller om Gịdeon,+ Bạrak,+ Samson,+ Jẹfta,+ David+ og også om Samuel+ og de andre profetene,+ 33  som ved tro beseiret kongeriker i krig,+ øvde rettferdighet,+ oppnådde løfter,+ stoppet gapet på løver,+ 34  stanset ilds kraft,+ unnslapp sverdets egg,*+ ble gjort sterke etter å ha vært svake,+ ble tapre i krig,+ jaget fremmedes hærer på flukt.+ 35  Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse;+ men andre menn ble torturert fordi de ikke ville ta imot utfrielse ved en løsepenge, for at de skulle kunne oppnå en bedre oppstandelse. 36  Ja, andre fikk sin prøve ved spott og piskeslag, ja mer enn det, ved lenker+ og fengsel.+ 37  De ble steinet,+ de ble prøvd,+ de ble sagd i stykker, de døde+ idet de ble drept med sverd, de gikk omkring i saueskinn,+ i geiteskinn, mens de led nød,+ var i trengsel,+ ble mishandlet;+ 38  og verden var dem ikke verd. De flakket omkring i ørkener og fjell og grotter+ og jordhuler. 39  Og likevel, selv om alle disse fikk godt vitnesbyrd ved sin tro, fikk de ikke del i oppfyllelsen av løftet,+ 40  fordi Gud hadde forutsett* noe bedre+ for oss,+ for at de+ ikke skulle bli gjort fullkomne+ uten oss.+

Fotnoter

«den sikre forventning». El.: «den forsikrede (bekreftede; garanterte) forventning». Bokst.: «noe som står under». Gr.: hypọstasis; lat.: substạntia.
«det tydelige bevis [for]». El.: «den tydelige bevisføring [for]»; el.: «det overbevisende vitnesbyrd [om]». Gr.: ẹlegkhos; lat.: argumẹntum. Jf. fotn. til Joh 16:8.
El.: «for realiteter». Bokst.: «for ting». Gr.: pragmạton.
«menn i gammel tid». Bokst.: «de eldre mennene». Gr.: hoi presbỵteroi.
«tingenes ordninger». Gr.: tous aiọnas; lat.: saecula; J22(hebr.): ha‛olamịm. Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning».
El.: «ble beredt (tilpasset)». Bokst.: «å være blitt nedordnet». Gr.: katertịsthai.
Bokst.: «han blir en som gir lønn tilbake (en som utbetaler lønn)».
Bokst.: «kunstner; håndverker». Gr.: tekhnịtes.
«hilste dem velkommen». El.: «tok imot dem; omfavnet dem».
El.: «Ved tro har Abraham, da han ble satt på prøve, (så å si) ofret».
«forsøkte å ofre». El.: «gikk i gang med å ofre».
El.: «på en måte som har en billedlig betydning». Bokst.: «i en lignelse». Gr.: en parabolei.
«idet han støttet seg til». I overensstemmelse med betydningen av den hebr. teksten i 1Mo 47:31; se fotn. til dette verset.
«KRISTI». El.: «den Salvedes». Gr.: tou khristou; lat.: Chrịsti; J17,18,22(hebr.): hamMasjịach, «Messias (den Salvede)».
«påsken». Gr.: to pạskha; lat.: pạscha; J17,18,22(hebr.): happẹsach.
«hadde han feiret . . . og foretatt». El.: «feiret han . . . og foretok». Bokst.: «har han foretatt (gjort) . . . og».
El.: «etter at de hadde vært beleiret (omringet)».
Bokst.: «munner».
El.: «sørget for».