Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Hebreerne 10:1–39

10  For ettersom Loven har en skygge+ av de kommende goder, men ikke tingenes virkelige skikkelse, kan mennesker aldri med de samme ofre som de stadig frambærer år etter år, gjøre dem som trer fram med dem, fullkomne.+  Ville en ikke ellers ha sluttet med å frambære ofrene, ettersom de som yter hellig tjeneste,* og som var blitt renset én gang for alle, ikke mer ville ha noen bevissthet om synder?+  Ved disse ofrene gis det tvert imot en påminnelse om synder år etter år,+  for det er ikke mulig at blodet av okser og av geiter kan ta bort synder.+  Derfor sier han idet han kommer inn i verden: «’Slaktoffer og offergave ønsket du ikke,+ men du gjorde i stand et legeme til meg.+  Du godkjente ikke helbrennofre* og syndoffer.’+  Da sa jeg: ’Se, jeg er kommet (i bokrullen* står det skrevet om meg)+ for å gjøre din vilje, Gud.’»+  Etter først å ha sagt: «Du ønsket ikke og godkjente heller ikke slaktofre og offergaver og helbrennofre og syndoffer»+ — som frambæres i samsvar med Loven+ —  så sier han faktisk: «Se, jeg er kommet for å gjøre din vilje.»*+ Han avskaffer det første, for at han kan befeste det andre.+ 10  Ved den nevnte «vilje»+ er vi blitt helliget+ ved at Jesu Kristi legeme ble ofret+ én gang+ for alle. 11  Og hver prest stiller seg opp+ dag etter dag+ for å utføre offentlig tjeneste og for ofte å frambære de samme ofre, ettersom disse aldri kan ta bort synder fullstendig.+ 12  Men denne frambar ett offer for synder for bestandig+ og satte seg ved Guds høyre hånd,+ 13  og fra da av venter han inntil hans fiender blir lagt som en skammel for hans føtter.+ 14  For med ett offer+ har han gjort dem som blir helliget, fullkomne+ for bestandig. 15  Dessuten vitner også den hellige ånd+ for oss, for etter at den har sagt: 16  «’Dette er den pakt som jeg skal slutte med dem etter de dager,’ sier Jehova.* ’Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og i deres sinn skal jeg skrive dem’»,+ 17  så sier den:* «Og jeg skal aldri mer komme deres synder og deres lovløse gjerninger i hu.»+ 18  Hvor det nå er tilgivelse+ for disse, er* det ikke lenger noen ofring* for synd.+ 19  Derfor, brødre, ettersom vi ved Jesu blod har frimodighet* når det gjelder veien inn+ til det hellige sted,*+ 20  den som han har innviet for oss som en ny og levende vei gjennom forhenget,+ det vil si hans kjød,+ 21  og ettersom vi har en stor prest over Guds hus,+ 22  la oss da tre fram med sanne hjerter i troens fulle visshet, idet vi har fått våre hjerter stenket og derved renset fra en ond samvittighet+ og fått våre legemer badet med rent vann.+ 23  La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring* av vårt håp+ uten å vakle,+ for han som gav løftet, er trofast.+ 24  Og la oss tenke på hverandre* for å oppgløde+ til kjærlighet og gode gjerninger+ 25  og ikke unnlate* å komme sammen,+ slik noen har for vane, men oppmuntre+ hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.+ 26  For hvis vi med vilje praktiserer synd+ etter at vi har fått den nøyaktige kunnskap om sannheten,+ er det ikke lenger noe offer for synder tilbake,+ 27  men det er en fryktelig forventning om dom,+ og det er en brennende nidkjærhet som skal fortære dem som står imot.+ 28  Enhver som har ringeaktet Moseloven, dør uten medynk etter vitnesbyrd fra to eller tre.+ 29  Hvor mye strengere straff+ mener dere da ikke den fortjener som har tråkket+ på Guds Sønn, og som har ansett paktens blod,+ som han ble helliget ved, for å være av alminnelig verdi, og som med forakt har krenket den ufortjente godhets ånd?+ 30  For vi kjenner ham som sa: «Hevnen er min; jeg vil gjengjelde»,*+ og igjen: «Jehova* skal dømme sitt folk.»+ 31  Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender.+ 32  Men husk stadig på de første* dager, da dere, etter at dere var blitt opplyst,+ utholdt en stor kamp under lidelser,+ 33  noen ganger mens dere som i et teater+ ble utsatt for både forhånelser og trengsler, og noen ganger mens dere ble delaktige med dem som gjennomgikk slikt.+ 34  For dere viste medfølelse med dem som var i fengsel, og fant dere også med glede i plyndringen+ av de ting dere eide, ettersom dere visste at dere har en bedre og blivende eiendom.+ 35  Kast derfor ikke bort DERES frimodighet i tale,+ som har en stor lønn+ å få utbetalt. 36  For dere trenger utholdenhet,+ for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje,+ skal få del i oppfyllelsen av løftet.+ 37  For ennå «en meget kort tid»,+ og «han som kommer, skal komme og skal ikke drøye».+ 38  «Men min rettferdige skal leve på grunn av tro»,+ og «hvis han viker tilbake, har min sjel ikke behag i ham».+ 39  Nå er ikke vi av det slaget som viker tilbake, til tilintetgjørelse,+ men av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live.+

Fotnoter

«de som yter hellig tjeneste». Gr.: tous latreuontas; J18(hebr.): ha‛ovedhịm, «de som tjener (tilber)». Se fotn. til 2Mo 3:12.
«helbrennofre». Gr.: holokautọmata; lat.: holocaustọmata. Slike brennofre var slaktofre som ble fullstendig brent opp.
El.: «skriftrullen».
«din vilje». Gr.: to thẹlemạ sou; lat.: voluntạtem tụam; J17,18,22(hebr.): retsonekhạ.
Se tillegget, 1D.
«så sier den», VghssSyh(margen) og minuskelhåndskriftene 104, 323, 945, 1739, 1881 mfl.
El.: «trengs».
El.: «noe offer».
El.: «frimodighet i tale». Bokst.: «fritalenhet».
Se fotn. til 9:8.
«den offentlige kunngjøring». Bokst.: «bekjennelsen».
El.: «la oss vie hverandre oppmerksomhet».
El.: «forsømme».
«jeg vil gjengjelde», P46א*D*ItSyp; אcADcSyh: « ’jeg vil gjengjelde,’ sier Herren»; J3,7,8,11⁠–16,24: « ’jeg vil gjengjelde,’ sier Jehova».
Se tillegget, 1D.
El.: «tidligere».