Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Habakkuk 3:1–19

3  Profeten Habạkkuks bønn i form av klagesanger:*  Jehova, jeg har hørt budskapet om deg.+ Jeg er blitt redd, Jehova, for din virksomhet.+ Kall den til live i årenes midte! Måtte du gjøre den kjent i årenes midte. Måtte du under opphisselsen huske å vise barmhjertighet.+  Gud* selv kom fra Tẹman,* ja en Hellig fra Pạran-fjellet.+ Sẹla.*+ Hans verdighet dekket himlene,+ og jorden ble fylt med hans lovprisning.+  Hans* klare lysskjær ble som lyset.*+ Han hadde to lysstråler* som gikk ut fra hans hånd, og der var hans styrke skjult.+  Foran ham gikk det pest,+ og brennende feber gikk fram ved hans føtter.+  Han stod stille, så han kunne få jorden til å riste.+ Han så og fikk deretter nasjoner til å hoppe.+ Og de evige fjell ble slått i stykker;+ høydene som varer til uavgrenset tid, bøyde seg.+ Fortidens vandringer er hans.  Under det som er skadelig, så jeg Kụsjans* telt.* Mịdjans+ lands teltduker begynte å skjelve.+  Er det mot elvene, Jehova, er det mot elvene din vrede er blitt opptent,+ eller er din heftige vrede vendt mot havet?+ For du red av sted på dine hester;+ dine vogner var frelse.+  I sin nakenhet blir din bue blottet.+ Stammenes svorne eder er det som blir sagt.*+ Sẹla. Med elver tok du til å kløve jorden.+ 10  Fjell så deg; de vred seg i smerte.+ Et tordenvær av vannmasser fór fram. Vanndypet* frambrakte sin lyd.+ Mot det høye løftet det sine hender. 11  Sol — måne — stod stille+ i sin opphøyde bolig.+ Lik lys fortsatte dine piler å fare.+ Ditt spyds lyn tjente som klart lys.+ 12  Med fordømmelse skred du fram over jorden. I vrede gikk du i gang med å treske nasjonene.+ 13  Og du drog ut til frelse for ditt folk,+ for å frelse din salvede.* Du knuste overhodet for den ondes hus.+ Grunnvollen ble blottlagt, helt opp til halsen.+ Sẹla. 14  Med hans egne staver gjennomboret+ du hans krigeres hode da de stormet fram for å spre meg.+ Deres store lystighet var som hos dem som er besluttet på å fortære en nødstilt på et skjult sted.+ 15  Gjennom havet trampet du med dine hester, gjennom de store vannmasser.+ 16  Jeg hørte det, og min buk begynte å skjelve; ved lyden dirret mine lepper; det begynte å komme råttenskap i mine ben;+ og i min situasjon skalv jeg, for jeg skulle rolig vente på* trengselens dag,+ på at han skulle dra opp mot folket+ for å overfalle dem. 17  Om selv fikentreet ikke blomstrer+ og det ikke er grøde på vinrankene, om oliventreets verk slår feil og selv terrassene ikke frambringer føde,+ om småfeet blir skilt fra kveen og det ikke finnes storfe i innhegningene,+ 18  så vil jeg for min del likevel juble i Jehova;+ jeg vil glede meg i min frelses Gud.*+ 19  Jehova, Den Suverene Herre, er min vitale kraft;+ og han skal gjøre mine føtter lik hindenes,+ og på mine høyder skal han la meg ferdes.+

Fotnoter

«klagesanger». Hebr.: sjighjonọth; LXX: «en sang»; Vg: «(for) uvitenhetsgjerninger; (for) uvitenheter». Se fotn. til Sl 7:0, «En klagesang».
«Gud». Hebr.: ’Elọah, ent.; gr.: ho theọs; lat.: Dẹus.
«fra Teman». Hebr.: mitTemạn; gr.: ek Thaimạn. El.: «fra sør», som i Vg; jf. 2Mo 26:18, 35.
«Sela». Hebr.: sẹlah; gr.: diạpsalma, «musikalsk mellomspill». Ordet forekommer tre ganger i denne bønnen av Habakkuk. Se fotn. til Sl 3:2, «Sela».
«Hans», LXXSyVg; mangler i M.
El.: «dagslyset».
Bokst.: «horn». Jf. 2Mo 34:29, 30, 35.
«Kusjans», MSy; LXX: «etiopiernes»; Vg: «Etiopias».
El.: «Jeg så Kusjans telt sterkt plaget.»
«I sin nakenhet . . . det som blir sagt», M; LXXBagster: «Sannelig, du spente (bøyde) din bue på septre, sier Herren [LXXVTS10a: «Jehova»].» Se tillegget, 1C, pkt. 2.
El.: «De brusende vann». Hebr.: tehọm; syr.: tehuma’; LXXVg: «Avgrunnen». Se fotn. til 1Mo 1:2, «vanndypets».
«din salvede». Hebr.: mesjichẹkha; LXXBagster(gr.): ton khristọn sou; lat.: chrịsto tụo.
«jeg skulle klage (jamre meg) overfor», KBL, s. 602.
«i . . . Gud». Hebr.: bE’lohẹ.