Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Habakkuk 1:1–17

1  Det utsagn som profeten Habạkkuk så i et syn:  Hvor lenge, Jehova, må jeg skrike om hjelp uten at du hører?+ Hvor lenge skal jeg rope til deg om bistand på grunn av vold uten at du frelser?+  Hvorfor lar du meg se det som er skadelig, og hvorfor fortsetter du å betrakte vanskeligheter? Og hvorfor er det herjing og vold foran meg, og hvorfor oppstår det trette, og hvorfor pågår det strid?+  Av den grunn blir loven maktesløs, og retten kommer aldri fram.+ For den onde omringer den rettferdige, og derfor kommer retten fordreid fram.+  «SE blant nasjonene, og betrakt det, og stirr forbløffet på hverandre.+ Vær forbløffet; for det er en virksomhet som utføres* i DERES dager, som dere ikke kommer til å tro selv om det blir fortalt om det.*+  For se, jeg oppreiser kaldeerne,+ den bitre og voldsomme nasjon, som drar av gårde til jordens vidstrakte steder for å ta i eie boliger som ikke tilhører den.+  Skremmende og fryktinngytende er den. Fra den selv utgår dens egen rett og dens egen verdighet.+  Og dens hester har vist seg å være raskere enn leoparder, og de har vist seg å være villere enn ulver om kvelden.+ Og dens stridshester har stampet i bakken, og langt bortefra kommer dens stridshester.* De flyr som ørnen som haster etter noe å spise.+  Den kommer i sin helhet med tanke på vold.+ Samlingen av deres ansikter er som østavinden,*+ og den samler fanger som sand. 10  Og den spotter endog konger, og høye embetsmenn vekker dens latter.+ Den ler til og med av hvert befestet sted,+ og den dynger opp jord og inntar det. 11  På den tiden kommer den med sikkerhet til å fare av sted som vinden* og dra videre og pådra seg skyld.+ Denne dens kraft skyldes dens gud.»*+ 12  Er du ikke fra fordums tid, Jehova?+ Min Gud,* min Hellige, du dør ikke.*+ Jehova, til en dom har du satt den, og du, Klippe,+ til en irettesettelse+ har du grunnlagt den. 13  Du har for rene øyne til å se på det som er ondt; og å betrakte vanskeligheter er du ikke i stand til.+ Hvorfor betrakter du dem som handler forrædersk,+ så du forholder deg taus når en ond oppsluker en som er mer rettferdig enn han selv?+ 14  Og hvorfor gjør du menneskene lik fiskene i havet, lik kryp som ingen hersker over?+ 15  Alle disse har han dratt opp med en skarve fiskekrok;+ han sleper dem bort i sin slepenot, og han samler dem i sitt fiskegarn.+ Derfor fryder han seg og er glad.+ 16  Derfor frambærer han ofre til sin slepenot og frambringer offerrøyk til sitt fiskegarn, for ved dem er hans andel rik på olje og hans mat sunn.*+ 17  Er det derfor han skal tømme sin slepenot, og må han bestandig drepe nasjoner, uten å vise medynk?+

Fotnoter

«som utføres», M; LXXSy: «som jeg utfører».
«Dere skal betrakte det, dere foraktere, og se, og undre dere med forundring og forsvinne, for jeg gjør en gjerning i DERES dager, en som dere slett ikke kommer til å tro, selv om noen forteller om det i detalj», LXX. Se Apg 13:41.
El.: «ryttere; hestfolk».
«som østavinden», T og Habakkuk-kommentaren blant Dødehavsrullene (1QpHab), funnet i 1947; M: «mot øst»; Vg: «som en brennende vind».
«vinden». Hebr.: rụach; gr.: to pneuma; lat.: spịritus.
El.: «tilskrives dens gud». Hebr.: le’lohọ; gr.: . . . theoi . . . ; lat.: dẹi . . .
«Min Gud». Hebr.: ’Elohai, flt.
«du dør ikke». Hebr.: lo’ tamụth. Dette var den opprinnelige lesemåten, men soferim (jødiske avskrivere) endret ordlyden til lo’ namụth, «vi dør ikke (skal ikke dø)»; T: «ditt ord [aram.: memrạkh] skal bestå til uavgrensede tider». Se tillegget, 2B.
El.: «fet».