Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Galaterne 1:1–24

1  Paulus,+ en apostel,+ verken fra mennesker eller ved et menneske, men ved Jesus Kristus+ og Gud, Faderen,+ som oppreiste ham fra de døde,+  og alle brødrene sammen med meg,+ til menighetene i Galạtia:*+  Måtte dere ha ufortjent godhet og fred+ fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.  Han gav seg selv for våre synder+ for at han kunne utfri oss av den nåværende onde tingenes ordning*+ i samsvar med vår Guds og Fars vilje;+  Ham tilkommer herligheten for evig og alltid.+ Amen.  Jeg undrer meg over at dere så raskt blir ledet bort fra Ham+ som kalte dere ved Kristi ufortjente godhet,+ over til et annet slags godt budskap.+  Men det er ikke noe annet; det er bare noen som gjør dere urolige+ og ønsker å fordreie det gode budskap om KRISTUS.+  Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere som et godt budskap noe ut over det vi har forkynt dere som et godt budskap, han være forbannet.*+  Som vi har sagt ovenfor, sier jeg også nå igjen: Hvem det enn er som forkynner dere som et godt budskap noe ut over det dere tok imot,+ han være forbannet. 10  Er det da mennesker jeg nå forsøker å overbevise, eller er det Gud? Eller søker jeg å behage mennesker?+ Hvis jeg ennå var mennesker til behag,+ ville jeg ikke være Kristi slave.+ 11  For jeg gjør dere oppmerksom på, brødre, at det gode budskap som ble forkynt av meg som et godt budskap, ikke er noe menneskelig;+ 12  for jeg mottok det ikke fra et menneske og ble heller ikke undervist i det, men det var gjennom en åpenbaring* ved Jesus Kristus.+ 13  Dere har naturligvis hørt om min tidligere ferd, i jødedommen,+ at jeg til overmål fortsatte å forfølge+ Guds menighet og herje den,+ 14  og jeg gjorde større framskritt i jødedommen enn mange på min egen alder i mitt folk,+ ettersom jeg var langt mer nidkjær+ for mine fedres tradisjoner.+ 15  Men da Gud, som skilte meg fra min mors liv* og kalte+ meg ved sin ufortjente godhet,+ fant det godt 16  å åpenbare sin Sønn i forbindelse med meg,+ for at jeg skulle forkynne det gode budskap om ham for nasjonene,+ gikk jeg ikke straks for å rådføre meg med kjøtt og blod.+ 17  Jeg drog heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg,+ men jeg drog av sted til Arabia, og jeg kom tilbake igjen til Damaskus.+ 18  Tre år senere drog jeg så opp til Jerusalem+ for å besøke* Kẹfas,+ og jeg ble hos ham i femten dager. 19  Men jeg så ingen annen av apostlene, bare Jakob,+ Herrens bror.+ 20  Men med hensyn til de ting jeg skriver til dere, se, for Guds øyne: Jeg lyver ikke.+ 21  Deretter drog+ jeg til Syrias og Kilịkias områder. 22  Men av utseende var jeg ukjent for menighetene i Judẹa, de som var i forening med Kristus;+ 23  de pleide bare å høre: «Den mannen som tidligere forfulgte+ oss, forkynner nå det gode budskap om den tro som han tidligere herjet.»+ 24  De begynte så å ære+ Gud på grunn av meg.

Fotnoter

Romersk provins i det sentrale Lilleasia.
«tingenes ordning». Gr.: aiọnos; lat.: saeculo; J17,18,22(hebr.): ha‛olạm . . . hazzẹh, «denne . . . tingenes ordning». Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning».
Gr.: anạthema, «en (noe) som er viet til tilintetgjørelse (forbannet; bannlyst)». Se fotnoter til 5Mo 7:26 og 13:17.
Bokst.: «avdekking; avsløring». Gr.: apokalỵpseos.
Bokst.: «som hadde avgrenset meg fra (ut av) min mors hulning».
Bokst.: «besøke for å spørre ut».