Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Forkynneren 9:1–18

9  For jeg la meg alt dette på hjertet, ja for å utforske alt dette,+ at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i den sanne Guds hånd.+ Menneskene er ikke klar over verken kjærligheten eller hatet, som alt sammen var før dem.+  Alle er like i det alle har.+ Ett endelikt+ er det for den rettferdige+ og den onde,+ den gode og den rene og den urene, og den som ofrer, og den som ikke ofrer. Den gode er lik synderen;+ den som sverger, er lik den som har fryktet for en svoren ed.+  Dette er det som er ulykkelig i alt det som er blitt gjort under solen, at fordi det er ett endelikt for alle,+ er menneskesønnenes hjerte fullt av det som er ondt,+ og det er galskap+ i deres hjerte i hele deres liv, og deretter — bort til de døde!+  For når det gjelder den som er forent* med alle de levende, finnes det fortrøstning, ettersom en levende hund+ er bedre stilt enn en død løve.+  For de levende vet at de skal dø;*+ men de døde vet slett ingen ting,*+ og de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.+  Også deres kjærlighet og deres hat og deres nidkjærhet er allerede gått til grunne,+ og de har til uavgrenset tid ikke mer noen del i noe som må gjøres under solen.+  Gå og spis din mat* med glede og drikk din vin med et glad hjerte,+ for den sanne Gud har allerede funnet behag i dine gjerninger.+  La ved enhver anledning dine klær være hvite,+ og la det ikke mangle olje på ditt hode.+  Se livet* med den hustru som du elsker,+ alle ditt tomme livs dager som Han har gitt deg under solen, alle din tomhets dager, for det er din del i livet+ og i det harde arbeid som du arbeider hardt med under solen. 10  Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft,+ for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap+ eller visdom+ i Sjẹol,*+ det sted som du går til.+ 11  Jeg vendte tilbake for å se* under solen at løpet ikke tilhører de raske+ eller striden de veldige,+ og at føden* ikke tilhører de vise+ eller rikdommen de forstandige,+ og at velviljen ikke tilhører dem som har kunnskap;+ for tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.*+ 12  For heller ikke mennesket+ kjenner sin tid.+ Akkurat som fisker som fanges i et ondt garn,+ og som fugler som fanges i en felle,+ slik går menneskesønnene selv i snaren i en ulykkens tid,+ når den plutselig faller over dem.+ 13  Også dette så jeg med hensyn til visdommen under solen — og den* var stor for meg: 14  Det var en liten by, og mennene* i den var få; og til den kom det en stor konge, og han omringet den og bygde store skanser mot den.+ 15  Og det fantes en mann* i den, fattig, men* vis, og han reddet byen ved sin visdom.+ Men ikke noe menneske husket denne fattige mannen.+ 16  Og jeg — jeg sa: «Visdom er bedre enn velde;+ likevel blir den fattiges visdom foraktet, og hans ord blir ikke hørt.»+ 17  De vises ord talt i stillhet vil bli hørt mer+ enn skriket fra en som hersker blant tåper.+ 18  Visdom er bedre enn kampredskaper, men bare én synder kan ødelegge mye godt.+

Fotnoter

«er forent», MmargenLXXSy og mange hebr. hss.
El.: «For de levende er seg bevisst at de skal ». Hebr.: ki hachajjịm jodhe‛ịm sjejjamụthu.
El.: «men de døde, de har ingen bevissthet om noe som helst». Hebr.: wehammethịm ’enạm jodhe‛ịm me’ụmah.
Bokst.: «ditt brød». Hebr.: lachmẹkha.
El.: «Nyt livet».
«i Sjeol». Hebr.: bisj’ọl; T: «i gravens hus»; gr.: en haidei; lat.: ạpud ịnferos. Se tillegget, 4B.
«for å se». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
Bokst.: «brødet». Hebr.: lẹchem.
El.: «for tid og uforutsigbar hendelse møter dem alle».
«den», hunkj. på hebr.; viser åpenbart tilbake til «visdommen». Adjektivet «stor» står også i hunkj. på hebr.
Bokst.: «og menn». Hebr.: wa’anasjịm, flt. av ’isj.
«en mann». Hebr.: ’isj.
«men», TVg og mange hebr. hss.