Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Forkynneren 8:1–17

8  Hvem er som den vise?+ Og hvem kjenner tydningen av en ting?+ Et menneskes visdom får hans ansikt til å lyse, og til og med strengheten i hans ansikt forandres til det bedre.+  Jeg sier: «Hold kongens befaling+, og det av hensyn til Guds ed.+  Vær ikke snar til å gå bort fra ham.+ Still deg ikke i en dårlig sak.+ For alt det han har lyst til, gjør han,+  ettersom kongens ord er den rådende makt;+ og hvem kan si til ham: ’Hva gjør du?’»  Den som holder budet, skal ikke erfare noe ulykkelig,+ og det vise hjerte skal kjenne både tid og dom.+  For det finnes en tid og en dom for ethvert foretagende,+ ettersom menneskenes ulykke er stor over dem.+  Det er jo ingen som vet hva som kommer til å skje,+ for hvem kan fortelle ham nøyaktig hvordan det vil komme til å skje?  Det er ikke noe menneske som har makt over ånden,* til å holde ånden tilbake;+ det er heller ikke noen rådende makt på dødsdagen;+ det er heller ikke noen fritagelse i krigen.+ Og ondskapen vil ikke redde dem som hengir seg til den.*+  Alt dette har jeg sett, og jeg vendte* mitt hjerte til enhver gjerning som er blitt utført under solen, i løpet av den tid da menneske har hersket over menneske til skade for ham.+ 10  Men selv om det er slik, har jeg sett de onde bli begravet,+ hvordan de kom inn, og hvordan de gikk bort fra det hellige sted+ og ble glemt i den byen hvor de hadde handlet slik.+ Også dette er tomhet. 11  Fordi dommen over en ond gjerning ikke hurtig er blitt fullbyrdet,+ derfor er menneskesønnenes hjerte blitt fullstendig innstilt på å gjøre det som er ondt.+ 12  Selv om en synder kan gjøre det som er ondt,+ hundre ganger og fortsette i lang tid som han lyster, er jeg likevel også klar over at det skal gå dem som frykter den sanne Gud, godt+ — fordi de har fryktet ham.+ 13  Men den onde skal det slett ikke gå godt,+ og han skal heller ikke forlenge sine dager, som er lik en skygge,+ fordi han ikke frykter Gud.+ 14  Det er en tomhet som hender på jorden, at det finnes rettferdige som det går som om de hadde gjort de ondes verk,+ og at det finnes onde som det går som om de hadde gjort de rettferdiges verk.+ Jeg sa at også dette er tomhet. 15  Og selv priste jeg gleden,+ for menneskene* har ikke noe bedre under solen enn å spise og drikke og glede seg, og at dette skulle følge dem i deres harde arbeid i deres levedager,+ som den sanne Gud har gitt dem under solen.+ 16  I samsvar med dette vendte jeg mitt hjerte+ til å kjenne visdom og til å se den beskjeftigelse som utøves på jorden,+ for det finnes noen som ikke ser søvn med sine øyne, verken dag eller natt.+ 17  Og jeg så alt den sanne Guds verk,+ hvordan menneskene ikke kan utgrunne det verk som er blitt gjort under solen;+ hvor mye menneskene enn fortsetter å arbeide hardt for å søke, utgrunner de det likevel ikke.+ Og selv om de skulle si at de er vise nok til å kjenne det,+ ville de ikke kunne utgrunne det.+

Fotnoter

«over ånden (pusten)». Hebr.: barụach; gr.: en pneumati.
«dem som hengir seg til den». Bokst.: «dens eiere». Hebr.: be‛alạw.
«jeg vendte». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
Bokst.: «for mennesket av jord». Hebr.: la’adhạm.