Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Forkynneren 5:1–20

5  Vokt dine føtter+ når du går til den sanne Guds hus; og tre heller fram* for å høre+ enn for å gi et offer slik tåpene gjør,+ for de er ikke klar over at de gjør det som er ondt.*+  Vær ikke snar med din munn; og hva ditt hjerte+ angår, så la det ikke være hastig til å bære fram et ord for den sanne Gud.+ For den sanne Gud er i himlene,+ men du på jorden. Derfor bør dine ord være få.+  For en drøm kommer visselig som følge av utstrakt beskjeftigelse+ og en tåpes røst som følge av mange ord.+  Når du avlegger et løfte til Gud, så nøl ikke med å innfri det,+ for han har ikke behag i tåper.+ Innfri ditt løfte.+  Det er bedre at du ikke avlegger et løfte,+ enn at du avlegger et løfte og ikke innfrir det.+  La ikke din munn få ditt kjød til å synde;*+ si heller ikke framfor engelen*+ at det var en feiltagelse.+ Hvorfor skulle den sanne Gud bli harm på grunn av din røst og måtte ødelegge dine henders verk?+  For som følge av utstrakt beskjeftigelse er det drømmer,+ og det er tomhet og ord i overflod. Men frykt den sanne Gud.+  Hvis du ser at småkårsmannen blir undertrykt, og at rett og rettferdighet med vold tas bort+ i en provins, så bli ikke forbløffet over dette,+ for en som er høyere enn den høytstående,+ vokter på ham,+ og det finnes de som er høyt over dem.*  Utbyttet av jorden er dessuten blant dem alle;+ for en mark er kongen selv blitt tjent.*+ 10  Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, blir ikke mett av inntekt.*+ Også dette er tomhet.+ 11  Når gode ting blir mange, blir de som spiser dem, sannelig også mange.+ Og hvilken fordel har deres store eier, bortsett fra at han kan betrakte dem med sine øyne?+ 12  Søt er søvnen+ for den som tjener, uansett om det er lite eller mye han spiser; men den rikes overflod tillater ham ikke å sove. 13  Det er en alvorlig ulykke som jeg har sett under solen: rikdom som oppbevares for sin store eier* til hans ulykke.+ 14  Og denne rikdommen har gått til grunne+ som følge av en ulykkelig beskjeftigelse, og han er blitt far til en sønn når det slett ikke er noe i hans hånd.+ 15  Slik som en kom ut av mors liv — naken — skal en gå bort igjen,+ slik som en kom; og det er slett ingen ting som en kan bære med seg+ for sitt harde arbeid, ingen ting som en kan ta med seg i sin hånd. 16  Også dette er en alvorlig ulykke: Nøyaktig som en har kommet, slik skal en gå bort; og hvilken vinning har den som fortsetter å arbeide hardt for vinden?+ 17  Alle sine dager spiser han dessuten i mørke, med mye gremmelse,+ i en syk tilstand og med årsak til harme. 18  Se, det beste som jeg selv har sett, det som er vakkert, er at en spiser og drikker og ser det som godt er, til gjengjeld for alt det harde arbeid+ som en arbeider hardt med under solen i det antall levedager som den sanne Gud har gitt en, for det er den del en har. 19  Ja, ethvert menneske som den sanne Gud har gitt rikdom og materielle eiendeler,+ ham har han også satt i stand til å spise av dette+ og til å ta sin del og til å glede seg ved sitt harde arbeid.+ Dette er Guds gave.+ 20  For han kommer ikke ofte til å tenke på sine levedager, fordi den sanne Gud lar ham være beskjeftiget* med sitt hjertes glede.+

Fotnoter

«tre . . . fram». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
I MTLXXSyVg slutter kap. 4 her, med dette verset som v. 17.
«La ikke din munns ord få bestemme Gehennas dom over ditt kjød», T.
«engelen», MTVg; LXXSy: «Gud».
El.: «og Den Høyeste står over dem».
«for en mark er kongen selv blitt tjent». El.: «kongen selv er blitt tjent ved at en mark er blitt dyrket».
Bokst.: «og hvem legger sin elsk på rikdom uten noen inntekt?»
«for sin store eier». Hebr.: liv‛alạw.
«lar ham være beskjeftiget». Muligens: «svarer ham [med hans hjertes glede]», ved en annen avledning av det hebr. verbet.