Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Forkynneren 4:1–16

4  Og jeg — jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne betrakte alle de undertrykkende handlinger+ som blir begått under solen, og se, de undertryktes tårer+ — men de hadde ikke noen som trøstet dem;+ og på deres undertrykkeres side fantes det makt, slik at de ikke hadde noen som trøstet dem.  Og jeg priste de døde lykkelige, de som allerede hadde dødd, framfor de levende, de som fortsatt var i live.+  Og bedre stilt enn dem begge er den som ennå ikke er blitt til,+ den som ikke har sett det ulykkelige arbeid som blir gjort under solen.+  Og jeg har selv sett alt hardt arbeid og all dyktighet i arbeid,+ at det betyr rivalisering mellom den ene* og den andre;+ også dette er tomhet og jag etter vind.  Tåpen folder sine hender+ og spiser sitt eget kjøtt.+  Bedre er en håndfull hvile enn en dobbelt håndfull hardt arbeid og jag etter vind.+  Og jeg — jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne se tomheten under solen:  Det finnes en som er uten en annen;+ han har heller ikke sønn eller bror,+ men det er ingen ende på alt hans harde arbeid. For øvrig blir ikke hans øyne mette av rikdom:+ «Og for hvem arbeider jeg hardt og lar min sjel mangle gode ting?»+ Også dette er tomhet, og det er en ulykkelig beskjeftigelse.+  To er bedre enn én,+ ettersom de har god lønn for sitt harde arbeid.+ 10  For hvis en av dem skulle falle, kan den andre reise sin partner opp.+ Men hvordan går det med den* som er alene og faller, når det ikke er en annen til å reise ham opp?+ 11  Og dessuten, hvis to ligger sammen, kommer de med sikkerhet til å bli varme; men hvordan kan bare én holde seg varm?+ 12  Og om noen kunne overmanne den som er alene, kunne to sammen holde stand mot ham.+ Og en tredobbelt tråd kan ikke hurtig slites av. 13  Bedre er et fattig, men vist barn+ enn en gammel, men uforstandig konge+ som ikke har lært nok til fortsatt å la seg advare.+ 14  For fra fangehuset er han gått ut for å bli konge,+ til tross for at han i dennes kongedømme var blitt født i små kår.+ 15  Jeg har sett alle de levende som vandrer omkring under solen, hvordan det går med barnet, den andre, som står fram i den forriges sted.+ 16  Det er ingen ende på alt folket, på alle dem som han* kom til å stå foran;+ men heller ikke ham kommer folk senere til å glede seg over,+ for også dette er tomhet og jag etter vind.+

Fotnoter

«den ene». Hebr.: ’isj.
El.: «Men ve den [ . . . !]»
El.: «det», dvs. «folket».