Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Forkynneren 2:1–26

2  Jeg, ja jeg, sa i mitt hjerte:+ «Kom nå! La meg prøve deg med glede.+ Ja, se det som godt er.»+ Og se, også dette var tomhet.  Jeg sa til latteren: «Vanvidd!»+ og til gleden:+ «Hva utretter den?»  Jeg utforsket det med mitt hjerte ved å oppkvikke mitt kjød med vin,+ mens jeg ledet mitt hjerte med visdom+ — for å gripe fatt i dårskapen, inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskesønnene i det de gjorde under himlene i sine levedagers antall.+  Jeg gikk i gang med større verk.+ Jeg bygde meg hus;+ jeg plantet meg vingårder.+  Jeg laget meg hager og parker,*+ og jeg plantet alle slags frukttrær i dem.  Jeg laget meg vanndammer+ for med dem å vanne skogen av voksende trær.+  Jeg skaffet meg tjenere og tjenestekvinner,+ og min husstand fikk sønner.+ Også buskap, kveg og småfe, fikk jeg i store mengder, mer enn alle som hadde vært før meg i Jerusalem.+  Jeg samlet meg også sølv og gull,+ og eiendom som er særegen for konger og for provinsene.+ Jeg skaffet meg sangere og sangerinner+ og det som er menneskesønnenes største glede+ — en kvinne, ja kvinner.+  Og jeg ble større og vokste mer enn noen som hadde vært før meg i Jerusalem.+ Hva mer er: Min visdom forble hos meg.+ 10  Og ikke noe av alt det mine øyne bad om, holdt jeg borte fra dem.+ Jeg nektet ikke mitt hjerte noen som helst glede, for mitt hjerte gledet seg på grunn av alt mitt harde arbeid,+ og dette ble min del for alt mitt harde arbeid.+ 11  Og jeg vendte meg mot alle mine verk som mine hender hadde utført, og mot det harde arbeid som jeg hadde arbeidet hardt for å utføre,+ og se, alt var tomhet og jag etter vind,+ og det var ingen fordel ved noe under solen.+ 12  Og jeg vendte meg for å se visdom+ og galskap og dårskap;+ for hva kan det jordmenneske gjøre som kommer etter kongen? Det som folk allerede har gjort. 13  Og jeg — jeg så at visdommen har fordeler framfor dårskapen,+ liksom lyset har fordeler framfor mørket.+ 14  Den vise har øyne i hodet,+ men tåpen vandrer videre i fullstendig mørke.+ Og jeg er blitt klar over, jeg også, at det er ett endelikt, som det ender med for dem alle.+ 15  Og jeg sa i mitt hjerte:+ «Et endelikt som det som rammer tåpen,+ vil det ende med for meg, ja meg.»+ Hvorfor var da jeg blitt så overmåte vis+ på den tiden? Og jeg talte i mitt hjerte: «Også dette er tomhet.» 16  For minnet om den vise varer like så lite som minnet om tåpen til uavgrenset tid.+ I de dager som allerede er i ferd med å komme, blir enhver med sikkerhet glemt; og hvordan kommer den vise til å dø? Sammen med tåpen.+ 17  Og jeg hatet livet,+ for det arbeid som er blitt gjort under solen, forekom meg ulykkelig,+ for alt var tomhet og jag etter vind.+ 18  Og jeg hatet alt det harde arbeid som jeg arbeidet hardt med under solen,+ og som jeg skulle etterlate til det mennesket som skulle komme etter meg.+ 19  Og hvem vet om han vil vise seg å være vis eller dåraktig?+ Likevel kommer han til å få herredømme over frukten av alt det harde arbeid som jeg arbeidet hardt med, og som jeg utførte med visdom under solen.+ Også dette er tomhet. 20  Og jeg vendte meg om for å la mitt hjerte fortvile+ over alt det harde arbeid som jeg hadde arbeidet hardt med under solen. 21  For det finnes det menneske hvis harde arbeid har vært utført med visdom og med kunnskap og med dyktighet,+ men hans del vil bli gitt til et menneske som ikke har arbeidet hardt med noe slikt.+ Også dette er tomhet og en stor ulykke.+ 22  For hva kommer et menneske til å få* for alt sitt harde arbeid og for sitt hjertes streben, det som han arbeider hardt med under solen?+ 23  Alle hans dager innebærer hans beskjeftigelse jo smerter og gremmelse;+ heller ikke om natten legger hans hjerte seg til hvile.+ Også dette er bare tomhet. 24  Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og la sin sjel se det som er godt, på grunn av sitt harde arbeid.+ Også dette har jeg sett, ja jeg — at dette er fra den sanne Guds* hånd.+ 25  For hvem spiser+ og drikker* bedre enn jeg?+ 26  For til det menneske som er godt innfor ham,+ har han gitt visdom og kunnskap og glede,+ men til synderen har han gitt den beskjeftigelse å samle og sanke sammen, bare for å gi til den som er god innfor den sanne Gud.+ Også dette er tomhet og jag etter vind.+

Fotnoter

«og parker». Hebr.: ufardesịm, flt. av pardẹs; LXXSy: «og paradiser (parkanlegg)».
Bokst.: «hva viser det seg å være for mennesket». Hebr.: meh-howẹh la’adhạm. Partisippet howẹh kommer fra verbalroten hawạh, som ligger til grunn for Guds navn, Jehowạh.
«den sanne Guds». Hebr.: ha’Elohịm; med den bestemte artikkelen ha for å angi ettertrykk. TSy: «Jehovas». Se tillegget, 1F.
«drikker», LXXBagsterSy; M: «skynder seg».