Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Forkynneren 12:1–14

12  Og tenk på* din Store Skaper*+ i din unge manndoms* dager,+ før de ulykkelige dager begynner å komme+ og de år er nådd da du sier: «Jeg har ingen glede av dem»,+  før solen og lyset og månen og stjernene formørkes+ og skyene har kommet tilbake — deretter skyllregnet,  på den dag da husets+ voktere skjelver og mennene med vital kraft har bøyd seg+ og kvinnene som maler på kvernen,*+ har sluttet å arbeide fordi de er blitt få, og damene som ser* ut gjennom vinduene,+ har funnet det mørkt  og dørene mot gaten er blitt lukket,+ når lyden av den malende kvern blir svak,+ og en står opp ved lyden av en fugl, og alle sangens døtre lyder lavmælt.+  Ja, en er blitt redd bare fordi noe er høyt, og det er redsler på veien. Og mandeltreet blomstrer,+ og gresshoppen sleper seg fram, og kapersbæret brister, for mennesket* går til sitt varige hus,+ og de som holder klage, har gått omkring i gaten+  før sølvsnoren tas bort og gullskålen slås i stykker+ og krukken ved kilden blir knust og hjulet til cisternen er blitt slått i stykker.  Da vender støvet tilbake til jorden,+ slik som det var, og ånden+ vender tilbake til den sanne Gud,+ som gav den.+  «Den største tomhet!»* sa forsamleren,*+ «alt er tomhet.»+  Og i tillegg til at forsamleren var blitt vis,+ lærte han også til stadighet folket kunnskap,+ og han grunnet og foretok en grundig undersøkelse,+ slik at han kunne sette mange ordspråk sammen på en ordnet måte.+ 10  Forsamleren søkte å finne tiltalende ord+ og å skrive rette ord, sannhets ord.+ 11  De vises ord er som oksedriveres piggstaver;+ og akkurat som nagler som blir slått inn,*+ er de som beskjeftiger seg med samlinger* av ordspråk; de er blitt gitt av én og samme hyrde.+ 12  Når det gjelder noe utover disse, min sønn, så la deg advare: På framstillingen av mange bøker er det ingen ende, og det å hengi seg mye til dem er trettende for kjødet.+ 13  Konklusjonen på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud+ og hold hans bud.+ For dette er hele den forpliktelse mennesket* har. 14  For den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond.+

Fotnoter

El.: «husk».
«din Store Skaper». Hebr.: Bore’ẹjkha. Partisippet av det hebr. verbet for «skape» står i flt. for å betegne storhet og majestet.
El.: «din ungdoms».
«kvinnene som maler på kvernen». På hebr. et partisipp i hunkj. flt., ettersom ordet hentyder til tennene, hunkj. på hebr., og ettersom det var kvinner som malte på kvernen.
«damene som ser». På hebr. et partisipp i hunkj. flt. Det hentydes til øynene, hunkj. på hebr.
El.: «mennesket av jord; jordmennesket». Hebr.: ha’adhạm.
Bokst.: «Tomheters tomhet!», M(hebr.: havẹl havalịm)LXXSyVg.
Se fotn. til 1:1.
Bokst.: «som blir plantet»; her brukt om nagler (spiker) som blir slått inn i trematerialer ved byggingen av et hus.
«samlinger». Hebr.: ’asuppọth (av ’asạf, «samle»).
El.: «menneskene». Hebr.: ha’adhạm.