Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ester 9:1–32

9  Og i den tolvte måneden, det vil si måneden ạdar,+ på den trettende dagen i den, da kongens ord og hans lov skulle settes i verk,+ på den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makten over dem, ja, da vendte det seg til det motsatte,* idet jødene selv fikk makten over dem som hatet dem.+  Jødene samlet seg+ i sine byer i alle kong Ahasvẹrus’ provinser+ for å legge hånd på dem som søkte å skade dem,+ og ingen mann stod seg mot dem, for redsel+ for dem var falt over alle folkeslagene.  Og alle fyrstene+ i provinsene og satrapene+ og stattholderne og de som tok seg av kongens foretagender,+ hjalp jødene, for redsel+ for Mọrdekai var falt over dem.  For Mọrdekai var stor+ i kongens hus, og hans ry+ nådde ut i alle provinsene, for mannen Mọrdekai ble stadig større.+  Og jødene gikk i gang med å slå alle sine fiender ved å hogge dem ned med sverd+ og ved å drepe og tilintetgjøre dem, og siden behandlet de dem som hatet dem, som de ville.+  Og i borgen Sụsan+ drepte og tilintetgjorde jødene fem hundre mann.  Også Parsjandạta og Dạlfon og Aspạta  og Porạta og Adạlja og Aridạta  og Parmạsjta og Ạrisai og Ạridai og Vaisạta, 10  de ti sønnene+ til Hạman,+ Hammedạtas sønn, han som viste fiendtlighet mot jødene,+ drepte de; men de la ikke hånd på plyndringsgodset.+ 11  På den dagen kom antall drepte i borgen Sụsan kongen for øre. 12  Og kongen sa så til dronning Ester:+ «I borgen Sụsan+ har jødene drept og tilintetgjort* fem hundre mann foruten Hạmans ti sønner. Hva har de gjort i resten av kongens provinser?+ Og hva ber du om? Det skal bli gitt deg.+ Og hva mer anmoder du om?+ Det skal etterkommes.» 13  Da sa Ester: «Hvis det synes kongen godt,+ så la de jødene som er i Sụsan, også i morgen få tillatelse til å handle etter loven for i dag;+ og la Hạmans ti sønner bli hengt på pælen.»+ 14  Kongen sa da at det skulle gjøres slik.+ Så ble en lov utstedt i Sụsan, og Hạmans ti sønner ble hengt opp. 15  Og de jødene som var i Sụsan, gikk i gang med å samle seg også på den fjortende+ dagen i måneden ạdar, og de drepte til slutt tre hundre mann i Sụsan; men de la ikke hånd på plyndringsgodset.+ 16  Resten av jødene, de som var i kongens provinser,+ samlet seg og stod opp* til forsvar for sine sjeler,*+ og de hevnet+ seg på* sine fiender og drepte* syttifem tusen blant dem som hatet dem — men de la ikke hånd på plyndringsgodset — 17  på den trettende dagen i måneden ạdar; og det var hvile på den fjortende dagen i den, og den ble gjort* til en gjestebuds-+ og gledesdag.+ 18  Men de jødene som var i Sụsan, samlet seg på den trettende+ dagen i den måneden og på den fjortende dagen i den, og det var hvile på den femtende dagen i den, og den ble gjort til en gjestebuds- og gledesdag.+ 19  Det var derfor jødene utover landet, de som bodde i byene i de utenforliggende distriktene, gjorde den fjortende dagen i måneden ạdar+ til en gledes-+ og gjestebudsdag og en god dag+ og en dag da en sender matporsjoner+ til hverandre. 20  Og Mọrdekai+ gikk i gang med å skrive disse ting og sende skrivelser til alle de jødene som var i alle kong Ahasvẹrus’* provinser,+ de nære og de fjerne, 21  for å pålegge dem den forpliktelsen+ regelmessig å feire den fjortende dagen i måneden ạdar og den femtende dagen i den, hvert eneste år, 22  tilsvarende de dagene da jødene hadde fått ro for sine fiender,+ og den måneden som for dem ble forandret fra bedrøvelse til glede og fra sorg+ til en god dag, å feire dem som gjestebuds- og gledesdager og som dager da en sender matporsjoner til hverandre+ og gaver til de fattige.+ 23  Og jødene vedtok som en skikk det som de hadde begynt å gjøre, og det som Mọrdekai hadde skrevet til dem. 24  For Hạman,+ agagitten+ Hammedạtas sønn,+ han som viste fiendtlighet+ mot alle jødene, han hadde lagt planer mot jødene for å tilintetgjøre dem,+ og han hadde latt kaste «pur»,+ eller «lodd»,+ for å fylle dem med uro og tilintetgjøre dem. 25  Men da Ester* kom fram for kongen, sa han ved skrivelsen:+ «La hans onde plan,+ den som han har tenkt ut mot jødene, vende tilbake på hans eget hode»;+ og de hengte ham og hans sønner på pælen.+ 26  Derfor kalte de disse dagene pụrim, etter navnet «pur».+ Derfor — i samsvar med alle ordene i dette brevet+ og det som de hadde sett i denne forbindelse, og det som var kommet over dem — 27  påla jødene seg selv og sitt avkom* og alle som sluttet seg til dem+ — for at det ikke skulle falle bort — denne forpliktelsen og vedtok å feire disse to dagene regelmessig i samsvar med det som var skrevet om dem, og i samsvar med den fastsatte tid hvert eneste år. 28  Og disse dagene skulle minnes og feires i hver eneste generasjon, hver slekt, hver provins og hver by, og disse pụrim-dagene skulle ikke falle bort blant jødene og feiringen av minnet+ om dem ikke ta slutt blant deres avkom. 29  Og dronning Ester, Ạbihajils datter,+ og jøden Mọrdekai gikk i gang med å skrive med all ettertrykkelighet for å stadfeste dette andre brevet om pụrim. 30  Så sendte han* skrivelser til alle jødene i de hundre og tjuesju provinsene,+ Ahasvẹrus’ rike,+ med freds og sannhets ord,+ 31  for å stadfeste at disse pụrim-dagene skulle holdes til de fastsatte tider, akkurat som jøden Mọrdekai og dronning Ester hadde pålagt dem,+ og akkurat som de hadde pålagt sin egen sjel* og sitt avkom,+ dette som gjaldt fastene+ og deres rop om hjelp.+ 32  Og Esters ord stadfestet dette som gjaldt pụrim,+ og det ble skrevet opp i en bok.

Fotnoter

«vendte det seg til det motsatte». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«tilintetgjort». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«stod opp». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
El.: «sitt liv». Se fotn. til 8:11.
«og de hevnet seg på», ved en tekstrettelse; M: «og det var hvile fra [deres]».
«hevnet seg . . . drepte». På hebr. står de to verbene i infinitiv absolutus, en verbform som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«ble gjort». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«Artaxerxes’», LXX.
«Ester», SyVg; M: «hun».
El.: «sin ætt».
«han», M; SyVg: «de».
El.: «pålagt seg selv».