Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ester 6:1–14

6  Den natten flyktet søvnen fra kongen.+ Derfor sa han at boken med opptegnelsene+ over tidenes hendelser skulle hentes. De ble så lest opp for kongen.  Omsider ble det funnet nedskrevet, det som Mọrdekai hadde fortalt+ om Bigtạna og Tẹresj, to av kongens hoffmenn+ som var dørvoktere, og som hadde søkt å legge hånd på kong Ahasvẹrus.*  Da sa kongen: «Hvilken ære og utmerkelse er blitt Mọrdekai til del for dette?» Og kongens medhjelpere, hans tjenere,* sa: «Ingenting er blitt ham til del.»+  Senere sa kongen: «Hvem er det som er i forgården?» Nå var Hạman kommet inn i den ytre forgården+ til kongens hus for å si til kongen at de burde henge Mọrdekai på den pælen+ som han hadde gjort klar til ham.  Kongens medhjelpere sa derfor til ham: «Det er Hạman+ som står der i forgården.» Og kongen sa: «La ham komme inn.»  Da Hạman kom inn, sa kongen så til ham: «Hva bør en gjøre med den mann som kongen har lyst til å ære?»+ Da sa Hạman i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ha mer lyst til å vise ære enn meg?»+  Hạman sa derfor til kongen: «Når det gjelder den mann som kongen har lyst til å ære,  så la dem hente en kongelig kledning+ som kongen selv kler seg i, og en hest som kongen selv rir på,+ og som har fått den kongelige hodepryd på hodet.  Og la kledningen og hesten bli gitt* i en av kongens fornemme fyrsters varetekt;+ og de skal kle på den mann som kongen har lyst til å ære, og de skal la ham ri på hesten på byens+ torg,+ og de skal rope foran ham: ’Slik gjør en med den mann som kongen har lyst til å ære.’»+ 10  Straks sa kongen til Hạman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, akkurat som du har sagt, og gjør slik med jøden Mọrdekai, som sitter i kongens port. La ingenting bli forsømt* av alt det du har sagt.»+ 11  Og Hạman tok så kledningen+ og hesten og kledde på Mọrdekai+ og lot ham ri på byens torg+ og ropte foran ham:+ «Slik gjør en med den mann som kongen har lyst til å ære.»+ 12  Etterpå vendte Mọrdekai tilbake til kongens port.+ Men Hạman skyndte seg til sitt hus, sørgende og med tildekket hode.+ 13  Og Hạman fortalte så sin hustru Sẹresj+ og alle sine venner* alt som hadde hendt ham. Da sa hans vismenn+ og hans hustru Sẹresj til ham: «Hvis Mọrdekai, som du har begynt å bukke under for,* er av jødenes ætt, kommer du ikke til å få overtaket på ham, men du kommer helt sikkert til å bukke under for ham.»+ 14  Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn, og de skyndte seg+ å hente Hạman til det gjestebudet+ som Ester hadde stelt i stand.

Fotnoter

«Artaxerxes», LXX.
«hans tjenere». Hebr.: mesjarethạw; lat.: minịstri.
«la . . . bli gitt». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
Bokst.: «La ingenting falle».
El.: «alle dem som elsket ham».
«å bukke under for». Bokst.: «å falle framfor».