Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ester 2:1–23

2  Etter disse hendelsene, da kong Ahasvẹrus’+ voldsomme harme hadde lagt seg, husket han Vạsjti+ og det hun hadde gjort,+ og det som var blitt besluttet om henne.+  Da sa kongens medhjelpere, hans tjenere:+ «La noen søke etter+ unge kvinner til kongen, jomfruer,+ med et vakkert utseende,  og la kongen innsette tilsynsmenn i alle provinsene+ i sitt rike, og la dem samle alle de unge kvinnene, jomfruene, med et vakkert utseende, i borgen+ Sụsan, i kvinnehuset under tilsyn av kongens evnukk+ Hẹgai,+ kvinnevokteren; og la noen gi* dem massasjebehandlinger.  Og den unge kvinnen som virker tiltalende i kongens øyne, skal være dronning i Vạsjtis sted.»+ Og dette var tiltalende i kongens øyne, og han gikk i gang med å gjøre slik.  I borgen Sụsan+ var det en jødisk mann, og hans navn var Mọrdekai.+ Han var sønn av Jạ’ir, sønn av Sjịme’i, sønn av Kisj, en benjaminitt+  som var blitt ført i landflyktighet+ fra Jerusalem sammen med det bortførte folk* som ble ført i landflyktighet sammen med Jekọnja,*+ Judas konge, som Nebukadnẹsar,+ Babylons* konge, førte i landflyktighet.  Og han ble fosterfar+ til Hadạssa,* det vil si Ester, hans farbrors datter,+ for hun hadde verken far eller mor; og den unge kvinnen hadde en vakker skikkelse og et vakkert utseende,+ og ved hennes fars og mors død tok Mọrdekai henne til seg som sin datter.  Og da kongens ord og hans lov ble hørt og mange unge kvinner ble samlet i borgen Sụsan+ under tilsyn av Hẹgai,+ da ble Ester hentet til kongens hus under tilsyn av Hẹgai, kvinnevokteren.  Nå var den unge kvinnen tiltalende i hans øyne, slik at hun vant hans kjærlige godhet,*+ og han skyndte seg å gi henne de massasjebehandlingene+ og den maten hun skulle ha, og å gi henne sju utvalgte unge kvinner fra kongens hus, og deretter flyttet han henne og hennes unge kvinner til det beste stedet i kvinnehuset. 10  Ester hadde ikke fortalt noe om sitt folk+ eller om sine slektninger, for Mọrdekai hadde gitt henne påbud om ikke å fortelle noe.+ 11  Og dag etter dag gikk Mọrdekai fram og tilbake foran forgården til kvinnehuset for å få vite hvordan det stod til med Ester, og hva som ble gjort med henne. 12  Og når turen kom da den enkelte unge kvinne skulle gå inn til kong Ahasvẹrus etter at hun i tolv måneder var blitt behandlet i samsvar med forordningen for kvinnene — for slik forløp dagene med deres massasje: seks måneder med myrraolje+ og seks måneder med balsamolje+ og med massasjebehandlinger av kvinnene — 13  da, under disse forutsetningene, kom den unge kvinnen inn til kongen. Alt det hun nevnte, ble gitt henne og skulle følge med henne fra kvinnehuset til kongens hus.+ 14  Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av kongens evnukk+ Sja’ạsgas, medhustruenes vokter. Hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde funnet behag i henne og hun var blitt tilkalt ved navn.+ 15  Da nå turen til å gå inn til kongen kom til Ester, datter av Ạbihajil, onkel til Mọrdekai, som hadde tatt henne til seg som sin datter,+ bad hun ikke om noe+ annet enn det som kongens evnukk Hẹgai,+ kvinnevokteren, nevnte. (I mellomtiden fant Ester stadig velvilje for alles øyne som så henne.)+ 16  Og Ester ble hentet til kong Ahasvẹrus i hans kongelige hus i den tiende måneden, det vil si måneden tẹbet,* i det sjuende året+ av hans regjering. 17  Og kongen kom til å elske Ester høyere enn alle de andre kvinnene, ja, hun vant hans velvilje og kjærlige godhet framfor alle de andre jomfruene.+ Han satte så den kongelige hodepryden på hennes hode og gjorde henne til dronning+ i Vạsjtis sted. 18  Deretter holdt kongen et stort gjestebud for alle sine fyrster og sine tjenere — Esters gjestebud; og han gav amnesti+ i provinsene, og han fortsatte å gi gaver i samsvar med kongens midler. 19  Da det nå ble samlet jomfruer+ for annen gang, satt Mọrdekai i kongens port.+ 20  Ester fortalte ikke noe om sine slektninger og sitt folk,+ for det hadde Mọrdekai+ gitt henne påbud om;+ og det Mọrdekai sa, gjorde Ester, slik som da hun var i hans varetekt.+ 21  I de dagene, mens Mọrdekai satt i kongens port, ble Bịgtan og Tẹresj, to av kongens hoffmenn som var dørvoktere, harme og søkte å legge hånd på kong Ahasvẹrus.+ 22  Og Mọrdekai ble kjent med dette, og han fortalte+ straks dronning Ester om det. Ester talte så til kongen i Mọrdekais navn.+ 23  Da ble saken undersøkt og til slutt oppklart, og de ble begge hengt+ på en pæl.*+ I kongens påsyn ble dette så nedskrevet i boken om dagenes hendelser.+

Fotnoter

«la noen gi». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
El.: «det landflyktige folk». Hebr.: haggolạh.
«Jehojakin» i 2Kg 24:8; i Jer 22:24: «Konja».
«Babylons», LXXVg; MSy: «Babels».
Betyr «myrte». Hebr.: Hadhassạh.
El.: «hans lojale kjærlighet».
«tebet». Etter landflyktigheten i Babylon navnet på den tiende måneden i den jødiske hellige kalender. Se tillegget, 8B.
El.: «en trestokk». Bokst.: «et tre; tremateriale», M; lat.: patịbulo.