Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ester 1:1–22

1  Og det skjedde i Ahasvẹrus’*+ dager* — det vil si den Ahasvẹrus som hersket som konge fra India* til Etiopia,* over hundre og tjuesju provinser*+  i de dager da kong Ahasvẹrus satt på sin kongetrone,+ som var i borgen*+ Sụsan:+  I det tredje året av sin regjering holdt han et gjestebud+ hos seg for alle sine fyrster og sine tjenere, Persias+ og Mẹdias+ militære styrke, de fornemme+ og fyrstene i provinsene.+  Han viste da sitt herlige rikes rikdom+ og sin storhets ære+ og skjønnhet i mange dager, hundre og åtti dager.  Og da disse dagene var utløpt, holdt kongen et gjestebud i sju dager for alt folket som fantes i borgen Sụsan, for både store og små, i forgården til hagen som hørte til kongens palass.  Der var det lin, fin bomull og blått stoff,+ festet i reip av fint materiale og purpurrødfarget ull+ i sølvringer og til marmorsøyler, og løybenker+ av gull og sølv på en brolegning* av porfyr* og marmor og perlemor og svart marmor.  Og det ble rakt fram vin å drikke i gullkar;+ og karene var forskjellige fra hverandre, og det var store mengder av den kongelige vinen,+ i samsvar med kongens midler.  Når det gjaldt drikkingen i henhold til loven, var det ved denne anledningen ingen som nødde, for slik hadde kongen bestemt for enhver stor mann i sin husstand, at en skulle gjøre som hver enkelt ville ha det.  Og Vạsjti,+ dronningen, holdt et gjestebud for kvinnene i det kongelige hus som tilhørte kong Ahasvẹrus.* 10  På den sjuende dagen, da kongens hjerte var i munter stemning av vinen,+ sa han til Mẹhuman, Bịsta, Harbọna,+ Bịgta og Abạgta, Sẹtar og Kạrkas, de sju hoffmennene som tjente*+ kong Ahasvẹrus personlig, 11  at de skulle føre dronning Vạsjti, med den kongelige hodepryden på, fram for kongen for å vise folkene og fyrstene hennes skjønnhet; for hun hadde et vakkert utseende.+ 12  Men dronning Vạsjti nektet+ gjentatte ganger å komme på kongens ord, som ble overbrakt gjennom hoffmennene. Da ble kongen meget harm, og raseriet blusset opp i ham.+ 13  Kongen sa så til vismennene+ som hadde kunnskap om tidene+ (for slik ble kongens sak lagt fram for alle dem som var lov- og rettssakkyndige, 14  og de som stod ham nærmest, var Karsjẹna, Sjẹtar, Admạta, Tạrsis, Mẹres, Marsẹna og Mẹmukan, sju+ fyrster i Persia og Mẹdia som hadde adgang til kongen,*+ og som satt fremst i riket): 15  «Hva skal etter loven gjøres med dronning Vạsjti fordi hun ikke har gjort det som kong Ahasvẹrus sa gjennom hoffmennene?» 16  Da sa Mẹmukan+ foran kongen og fyrstene: «Det er ikke bare mot kongen dronning Vạsjti har handlet urett,+ men mot alle fyrstene og alle folkene som er i alle kong Ahasvẹrus’ provinser. 17  For hendelsen med dronningen vil nå ut til alle hustruene, så de ser med forakt+ på sine eiere*+ når de sier: ’Selveste kong Ahasvẹrus sa at de skulle føre dronning Vạsjti fram for ham, men hun kom ikke.’ 18  Og denne dagen kommer Persias og Mẹdias fyrstinner, som har hørt om hendelsen med dronningen, til å tale til alle kongens fyrster, og det vil føre til atskillig forakt og harme.+ 19  Hvis det synes kongen godt,+ så la et kongelig ord utgå fra ham personlig, og la det bli skrevet blant Persias og Mẹdias lover+ — slik at det ikke skal falle bort+ — at Vạsjti ikke får komme fram for kong Ahasvẹrus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en av hennes medsøstre, en kvinne som er bedre enn hun. 20  Og kongens dekret, det som han utsteder, skal bli hørt i hele hans rike (for det er vidstrakt), og når det gjelder alle hustruene, så vil de gi* sine eiere*+ ære,+ både store og små.» 21  Og dette var tiltalende i kongens og fyrstenes øyne,+ og kongen gikk i gang med å handle i samsvar med Mẹmukans ord. 22  Han sendte derfor skrivelser+ til alle kongens provinser, til hver provins+ med dens egen skrift og til hvert folk på dets eget tungemål, om at hver mann skulle fortsette å handle som fyrste i sitt eget hus+ og tale sitt eget folks tungemål.

Fotnoter

«Artaxerxes’», LXX. Antas å være Xerxes I, sønn av Dareios den store (Dareios Hystaspes).
Se fotn. til 1Mo 14:1, «Nå skjedde det i de dager da».
«fra India». Hebr.: meHọddu; gr.: apọ tes Indikẹs, «fra det indiske [land]»; syr.: men Hudh; lat.: ab Ịndia.
«Etiopia», Vg; MSy: «Kusj».
El.: «myndighetsdistrikter; domsrettsområder». Hebr.: medhinạh (av verbet din, «å dømme»); lat.: provịncias.
El.: «festningen».
El.: «et steinlagt gulv».
En meget hard bergart som ofte har en mørk, purpurrød grunnmasse med krystaller av feltspat.
«Artaxerxes», LXX.
«som tjente». Hebr.: hamsjarethịm; gr.: tois diakọnois; lat.: qui . . . ministrạbant.
Bokst.: «som så kongens ansikt».
«sine eiere». El.: «sine ektemenn». Hebr.: ba‛lehẹn.
«det . . . og når det gjelder alle hustruene, så vil de gi». Hi’ Wekhol-Hannasjịm Jittenụ (hebr.) ser ut til å være et akrostikon hvor forbokstavene i omvendt rekkefølge danner tetragrammet, יהוה (JHWH). Man kjenner til 3 hebr. hss. hvor bokstavene i Guds navn på dette stedet er skrevet med majuskler (store bokstaver) på følgende måte: היא וכל־הנשים יתנו. Dette er det første av fire slike akrostika av navnet «Jehova» i Esters bok. I masora blir dette framhevet ved hjelp av røde bokstaver.
El.: «ektemenn».