Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 9:1–11

9  Og han tok til å rope for mine ører med høy røst, idet han sa: «LA dem som retter sin oppmerksomhet mot byen, tre fram, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i sin hånd!»  Og se, det var seks menn* som kom fra den kanten hvor den øvre+ porten ligger, den som vender mot nord, hver med sitt slagvåpen i hånden; og midt iblant dem var det én mann* som var kledd i lin+ og hadde en sekretærs blekkhorn* ved hoftene, og de kom så inn og stilte seg ved siden av kobberalteret.+  Og når det gjelder Israels Guds* herlighet,+ så ble den løftet opp fra kjerubene,*+ som den befant seg over, og bort til husets terskel,+ og han begynte å rope til mannen* som var kledd i lin,+ og som hadde en sekretærs blekkhorn ved hoftene.  Og Jehova sa så til ham: «Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og du skal sette et merke* i pannen på de menn som sukker og stønner+ over alle de vederstyggeligheter som blir gjort i dens midte.»+  Og til disse andre sa han for mine ører: «Gå gjennom byen etter ham og slå ned! La ikke DERES øye være bedrøvet, og føl ingen medynk.+  Gammel mann, ung mann og jomfru og lite barn og kvinner+ skal dere drepe — til ødeleggelse. Men kom ikke nær noen mann som har merket på seg;+ og dere skal begynne fra min helligdom.»+ De begynte derfor med de gamle mennene* som var foran huset.+  Og han sa videre til dem: «Besmitt huset og fyll forgårdene med de slagne.+ Gå av sted!» Og de gikk av sted og slo ned folk i byen.  Og det skjedde mens de slo ned folk og jeg var latt tilbake, at jeg falt på mitt ansikt+ og ropte og sa: «Akk,+ Suverene Herre Jehova! Gjør du ende på alle som er igjen av Israel, idet du utøser din voldsomme harme over Jerusalem?»+  Da sa han til meg: «Misgjerningen til Israels og Judas hus+ er meget, meget stor,+ og landet er fylt av blodsutgytelse,*+ og byen er full av uredelighet;+ for de har sagt: ’Jehova har forlatt landet,*+ og Jehova ser ikke.’*+ 10  Og hva meg angår, er det slik at mitt øye ikke kommer til å være bedrøvet,+ og jeg skal heller ikke vise medynk.+ Deres vei skal jeg i sannhet la komme over deres eget hode.»+ 11  Og se, mannen* som var kledd i lin, og som hadde blekkhornet* ved hoftene, kom tilbake med beskjed og sa: «Jeg har gjort akkurat som du har befalt meg.»+

Fotnoter

«menn». Hebr.: ’anasjịm, flt. av ’isj.
«og . . . var det én mann». Hebr.: we’isj-’echạdh.
El.: «skrivesaker».
«Guds». Hebr.: ’Elohẹ.
Bokst.: «kjeruben». Hebr.: hakkerụv, ent., men trolig brukt i kollektiv betydning. Dette er det første stedet hvor ordet forekommer i Esekiels bok. Se 1:22–28.
«mannen». Hebr.: ha’ịsj.
Bokst.: «du skal merke av et merke». Det hebr. ordet for substantivet «merke» er taw, den siste bokstaven i det hebr. alfabetet, som i eldre tider hadde form som et kryss (×). Se Job 31:35, der taw er oversatt med «underskrift».
«med de gamle mennene». Hebr.: ba’anasjịm hazzeqenịm.
El.: «blodige gjerninger». Hebr.: damịm, flt. av dam, «blod».
El.: «jorden». Hebr.: ha’ạrets.
El.: «og det finnes ingen Jehova som ser». Se fotn. til 8:12, «Jehova ser oss ikke».
«mannen». Hebr.: ha’ịsj.
El.: «skrivesakene».