Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 5:1–17

5  Og du, menneskesønn, ta deg et skarpt sverd. Som en barberers rakekniv skal du ta deg det, og du skal la det gå over ditt hode og over ditt skjegg,+ og du skal ta deg vektskåler og dele håret* opp i deler.  En tredjedel skal du brenne i ilden midt i byen så snart beleiringsdagene er utløpt.+ Og du skal ta en annen tredjedel. Du skal slå den med sverdet rundt omkring henne,*+ og den siste tredjedelen skal du spre for vinden,* og jeg skal dra ut et sverd etter dem.+  Og du skal ta et lite antall derfra og vikle dem inn i dine kappefliker.+  Og noen andre av dem skal du ta, og du skal kaste dem midt inn i ilden og brenne dem opp i ilden. Fra én* skal en ild gå ut til hele Israels hus.+  Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Dette er Jerusalem. Midt iblant nasjonene har jeg satt henne, med land rundt omkring henne.  Og hun begynte å sette seg opp mot mine rettslige avgjørelser, i ondskap, mer enn nasjonene,+ og mot mine forskrifter mer enn de landene som er rundt omkring henne; for mine rettslige avgjørelser forkastet de, og når det gjelder mine forskrifter, så vandret de ikke etter dem.’+  Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi dere var mer uregjerlige*+ enn de nasjonene som er rundt omkring dere — mine forskrifter vandret dere ikke etter, og mine rettslige avgjørelser handlet dere ikke etter,+ men de rettslige avgjørelsene til de nasjonene som er rundt omkring dere, dem handlet dere etter, ikke sant?+  — derfor er dette hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg er imot deg,* du by, ja jeg,+ og i din midte vil jeg fullbyrde rettslige avgjørelser for nasjonenes øyne.+  Og i deg vil jeg gjøre noe som jeg ikke har gjort, og noe som jeg aldri mer skal gjøre maken til, på grunn av alle dine vederstyggeligheter.+ 10  Derfor kommer fedre til å spise sine sønner i din midte,+ og sønner kommer til å spise sine fedre, og jeg vil fullbyrde straffedommer i deg og spre alt som er igjen av deg, for alle vinder.»’*+ 11  ’Derfor, så sant jeg lever,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’sannelig, fordi det var min helligdom du besmittet med alle dine avskyeligheter+ og med alle dine vederstyggeligheter,+ så er det jeg som skal gjøre deg liten,+ og mitt øye kommer ikke til å være bedrøvet,+ og jeg vil heller ikke vise medynk.+ 12  En tredjedel av deg — av pesten skal de dø,+ og av hungersnød skal de få sin ende i din midte.+ Og en annen tredjedel — for sverdet skal de falle rundt omkring deg. Og den siste tredjedelen skal jeg spre, ja for alle vinder,+ og jeg skal dra ut et sverd etter dem.+ 13  Og min vrede skal visselig bli fullbyrdet,+ og jeg vil stille min voldsomme harme på dem+ og trøste meg;+ og de skal sannelig kjenne at jeg, Jehova, har talt i mitt krav om udelt hengivenhet,+ når jeg fullbyrder min voldsomme harme på dem. 14  Og jeg skal gjøre deg* til et herjet sted og til hån blant de nasjonene som er rundt omkring deg, for øynene på enhver som går forbi.+ 15  Og du skal bli til hån+ og til spott,+ et advarende eksempel+ og en gru for de nasjonene som er rundt omkring deg, når jeg fullbyrder straffedommer i deg i vrede og i voldsom harme og med harmdirrende irettesettelser.+ Jeg, Jehova, har talt. 16  Når jeg sender hungersnødens farlige piler over dem,+ piler som skal vise seg å være til ødeleggelse, piler som jeg sender for å ødelegge dere,+ da skal jeg øke hungersnøden over dere, og jeg vil bryte i stykker DERES staver som ringformede brød er hengt opp på.*+ 17  Og jeg vil sende hungersnød og farlige villdyr over dere,+ og de skal berøve deg barna, og pest+ og blod+ skal dra fram gjennom deg, og et sverd skal jeg føre over deg.+ Jeg, Jehova, har talt.’»

Fotnoter

Bokst.: «dele dem».
El.: «byen».
«for vinden». Hebr.: larụach; gr.: toi pneumati; lat.: in vẹntum. Jf. fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
«Fra én [hankj. på hebr.]». El.: «Derfra».
«opprørske», ved en tekstrettelse.
«deg», hunkj. på hebr., henvendt til byen Jerusalem, som er hunkj. på hebr.
Bokst.: «for hver vind», dvs. i alle de retninger vinden blåser. Hebr.: lekhol-rụach; gr.: eis pạnta ạnemon; lat.: in ọmnem vẹntum.
Se fotn. til v. 8.
Bokst.: «[DERES] brødstav».