Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 46:1–24

46  «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Når det gjelder den indre forgårdens port, den som vender mot øst,+ så skal den være lukket+ på de seks arbeidsdagene,+ men på sabbatsdagen skal den åpnes, og på nymånedagen skal den åpnes.+  Og høvdingen skal komme inn gjennom portens forhall,+ utenfra, og stille seg ved portens dørstolpe;+ og prestene skal frambære hans helbrennoffer og hans fellesskapsofre, og han skal bøye seg ned på portens terskel;+ og han skal gå ut, men porten skal ikke lukkes før om kvelden.  Og landets folk* skal bøye seg ved inngangen til denne porten på sabbatene og ved nymånene, framfor Jehova.+  Og helbrennofferet som høvdingen skal frambære for Jehova på sabbatsdagen, skal være seks lytefrie værlam og en lytefri vær,+  og som kornoffer en ẹfa til væren,+ og til værlammene et kornoffer så stort som han er i stand til å gi,*+ og hva olje angår, en hin for hver ẹfa.+  Og på nymånedagen+ skal det være en lytefri ung okse, storfeets sønn, og seks værlam og en vær; lytefrie dyr skal det være.+  Og en ẹfa til den unge oksen og en ẹfa til væren skal han frambære som et kornoffer, og til værlammene så mye som han har råd til,* og hva olje angår, en hin for hver ẹfa.+  Og når høvdingen+ kommer inn, skal han komme inn gjennom portens forhall, og samme vei skal han gå ut.+  Og når landets folk kommer inn og trer fram for Jehova ved festtidene,+ skal den som kommer inn gjennom den nordlige porten+ for å bøye seg ned, gå ut gjennom den sørlige porten;+ og den som kommer inn gjennom den sørlige porten, skal gå ut gjennom porten mot nord. Ingen skal gå tilbake gjennom den porten som han kom inn gjennom, for han* skal gå ut rett fram for seg. 10  Og når det gjelder høvdingen midt iblant dem, så skal han komme inn når de kommer inn; og når de går ut, skal han* gå ut.+ 11  Og ved høytidene+ og ved festtidene skal kornofferet være en ẹfa til den unge oksen og en ẹfa til væren, og til værlammene så mye som han er i stand til å gi,* og hva olje angår, en hin for hver ẹfa.+ 12  Og dersom høvdingen som en frivillig offergave skulle sørge for et helbrennoffer,+ eller fellesskapsofre som en frivillig offergave til Jehova, da skal en åpne den porten som vender mot øst,+ for ham, og han skal sørge for sitt helbrennoffer og sine fellesskapsofre, slik som han gjør på sabbatsdagen.+ Og han skal gå ut, og en skal lukke porten etter at han er gått ut.+ 13  Og et lytefritt værlam, i dets første år,* skal du* sørge for som et helbrennoffer hver dag til Jehova.+ Morgen etter morgen skal du* sørge for det. 14  Og som et kornoffer skal du* sammen med det, morgen etter morgen, sørge for en sjettedels ẹfa og, hva olje angår, en tredjedels hin til å stenke det fine melet med.+ Kornofferet til Jehova er en forskrift som varer til uavgrenset tid, stadig gjeldende. 15  Og de skal sørge for værlammet og kornofferet og oljen morgen etter morgen som et stadig* helbrennoffer.’ 16  Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Dersom høvdingen gir en gave til hver enkelt* av sine sønner som dennes arv, da skal den bli hans sønners eiendom. Den er deres eiendom ved arv. 17  Men dersom han gir en gave av sin arv til en* av sine tjenere,* da skal den bli dennes inntil frihetsåret;*+ og den skal gå tilbake til høvdingen. Det er bare hans arv — når det gjelder hans sønner* — som skal fortsette å tilhøre dem selv. 18  Og høvdingen skal ikke ta noe av folkets arv, så han tvinger dem bort fra deres eiendom.+ Av sin egen eiendom skal han gi sine sønner en arv, for at mitt folk ikke skal bli spredt, hver fra sin eiendom.’»+ 19  Og han tok til å føre meg inn gjennom den inngangen+ som var ved siden av porten, til de hellige spiserommene, de som tilhørte prestene, og som vendte mot nord,+ og se, det var en plass der på begge de bakre sidene* mot vest. 20  Og han sa så til meg: «Dette er den plassen hvor prestene skal koke skyldofferet+ og syndofferet,+ og hvor de skal bake kornofferet,+ for at de ikke skal bære noe ut i den ytre forgården og dermed hellige folket.»+ 21  Og han tok til å føre meg ut i den ytre forgården og å la meg gå bort til forgårdens fire hjørnestolper, og se, det var en forgård ved denne hjørnestolpen i forgården og en forgård ved den neste hjørnestolpen i forgården. 22  Ved forgårdens fire hjørnestolper var det små forgårder, førti alen lange og tretti brede. Alle fire, med hjørnekonstruksjoner,* hadde samme mål. 23  Og det var en rad* rundt omkring dem, rundt omkring alle fire, og det var laget kokesteder+ innunder radene hele veien rundt. 24  Så sa han til meg: «Dette er husene for dem som står for kokingen, hvor Husets tjenere koker folkets slaktofre.»+

Fotnoter

Se fotn. til 7:27.
«så stort som han er i stand til å gi». Bokst.: «som hans hånds gave».
Bokst.: «slik som hans hånd kan rekke». Se fotn. til 3Mo 5:7, «har råd til».
«han», MmargenTLXXSyVg og over 100 hebr. hss.; M: «de».
«han», TLXXSyVg og 37 hebr. hss.; M: «de».
Se fotn. til v. 5.
Bokst.: «værlam, en sønn av sitt år». Se 3Mo 12:6; 14:10.
«du», MT; LXXSyVg og noen hebr. hss.: «han».
«du», MT; LXXVg: «han».
«du», MT; LXXSyVg og 2 hebr. hss.: «han».
El.: «regelmessig». Hebr.: tamịdh. Jf. fotn. til Da 8:11.
Bokst.: «til en mann». Hebr.: le’ịsj.
«til en». Hebr.: le’achạdh.
El.: «av sine slaver». Hebr.: me‛avadhạw.
El.: «frigivelsesåret». Se Jer 34:8, 15, 17.
«Men hans sønners arv [skal]», LXXSy.
«på begge de bakre sidene», Mmargen; M: «ved deres bakside».
«med hjørnekonstruksjoner». Hebr.: mehuqtsa‛ọth; mangler i LXXSyVg. I M er dette ordet markert med ekstraordinære punkter av soferim (jødiske avskrivere) for å angi at ordet er uekte og bør utelates. Se tillegget, 2A.
El.: «rad av steiner».