Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 39:1–29

39  Og du, menneskesønn, profetér mot Gog,+ og du skal si: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg er imot deg, Gog, du øverste høvding over Mẹsjek*+ og Tụbal.+  Og jeg vil vende deg om og lede deg fram+ og la deg dra opp fra de fjerneste områder i nord+ og føre deg inn på fjellene i Israel.  Og jeg vil slå din bue ut av din venstre hånd, og dine piler skal jeg la falle ut av din høyre hånd.  På fjellene i Israel skal du falle,+ du og alle dine skarer og de folkeslag som er med deg. Til rovfugler, fugler med alle vingetyper, og markens ville dyr vil jeg gi deg som føde.»’+  ’På markens overflate skal du falle,+ for det er jeg som har talt,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.  ’Og jeg vil sende ild over Mạgog*+ og over dem som bor trygt på øyene;+ og folk skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.  Og mitt hellige navn skal jeg gjøre kjent midt iblant mitt folk Israel, og jeg skal ikke mer la mitt hellige navn bli vanhelliget;+ og nasjonene skal sannelig kjenne at jeg er Jehova,+ Den Hellige i Israel.’*+  ’Se, det skal komme, og det skal bli gjennomført,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. ’Dette er den dagen som jeg har talt om.+  Og innbyggerne i Israels byer skal visselig gå ut og brenne og gjøre opp ild med rustningene og de små skjoldene og de store skjoldene — med buene og med pilene og med håndstavene og med lansene; og med dem skal de i sannhet tenne opp ild+ i sju år. 10  Og de skal ikke bære vedpinner fra marken, og de skal heller ikke samle brensel fra skogene, for med krigsutrustningen skal de tenne opp ild.’ ’Og de skal sannelig ta bytte fra dem som tok bytte fra dem,+ og plyndre dem som plyndret dem,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. 11  ’Og det skal skje på den dagen at jeg skal gi Gog+ et sted der,* et gravsted i Israel, den dalen som en drar gjennom øst for havet, og den* vil sperre veien for dem som drar igjennom. Og der må de begrave Gog og hele hans hop, og de skal visselig kalle den Gog-hopens dal.*+ 12  Og de som er av Israels hus, må begrave dem for å rense landet, i sju måneder.+ 13  Og alt landets folk må være med på å begrave dem, og det skal sannelig bli til berømmelse for dem den dagen jeg herliggjør meg selv,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. 14  ’Og noen menn* skal de skille ut med tanke på en vedvarende tjeneste, og de skal dra gjennom landet, og sammen med dem som drar igjennom,* skal de begrave dem som er blitt latt tilbake på jordens overflate, for å rense den. Inntil sju måneder er til ende, skal de fortsette å lete. 15  Og de som drar gjennom landet, skal dra gjennom det, og skulle noen få se et menneskeben,* da skal han bygge et merke ved siden av det, inntil de som foretar begravingen, har begravet det i Gog-hopens dal.*+ 16  Og byens navn skal også være Hamọna.* Og de må rense landet.’+ 17  Og du, menneskesønn, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Si til fuglene med alle vingetyper og til alle markens ville dyr:+ «Samle dere og kom! Kom sammen rundt omkring til mitt slaktoffer som jeg slakter for dere, et stort slaktoffer på fjellene i Israel.+ Og dere skal visselig ete kjøtt og drikke blod.+ 18  Kjøtt av veldige menn skal dere ete,+ og blod av jordens høvdinger skal dere drikke — værer, unge saubukker,+ og geitebukker og unge okser,+ gjøfe fra Bạsjan alle sammen.+ 19  Og dere skal i sannhet ete fett til dere blir mette,+ og drikke blod til dere blir drukne, av mitt slaktoffer som jeg vil slakte for dere.»’ 20  ’Og dere skal mettes ved mitt bord med hester og vognstyrere,* veldige menn og alle slags krigere,’* lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.+ 21  ’Og jeg vil vise min herlighet blant nasjonene; og alle nasjonene vil måtte se min dom, som jeg har fullbyrdet,+ og min hånd, som jeg har lagt på dem.+ 22  Og de som er av Israels hus, skal sannelig kjenne at jeg er Jehova deres Gud, fra den dagen og framover.+ 23  Og nasjonene skal sannelig kjenne at det var på grunn av sin misgjerning at de, Israels hus, gikk i landflyktighet,+ fordi de handlet troløst mot meg, slik at jeg skjulte mitt ansikt for dem+ og gav dem i deres motstanderes hånd, og de fortsatte å falle, alle sammen, for sverdet.+ 24  Etter deres urenhet og etter deres overtredelser handlet jeg med dem,+ og jeg fortsatte å skjule mitt ansikt for dem.’ 25  Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Nå skal jeg føre Jakobs fangne tilbake+ og virkelig ha barmhjertighet med hele Israels hus;+ og jeg vil vise mitt hellige navn udelt hengivenhet.+ 26  Og de kommer til å ha båret sin ydmykelse+ og all sin troløshet som de har vist meg,+ når de bor trygt på sin jord+ og ingen får dem til å skjelve.+ 27  Når jeg fører dem tilbake fra folkene og jeg virkelig samler dem fra deres fienders land,+ da vil jeg hellige meg* blant dem for øynene på mange nasjoner.’+ 28  ’Og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova deres Gud, når jeg sender dem i landflyktighet til nasjonene og virkelig samler dem på deres jord,+ slik at jeg ikke lar noen av dem bli tilbake der lenger.+ 29  Og jeg skal ikke lenger skjule mitt ansikt for dem,+ for jeg vil utøse min ånd over Israels hus,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»

Fotnoter

El.: «du høvding over Rosj, Mesjek». Vg: «du øverste fyrste over Mesjek»; T: «du overhode, Mesjeks store»; LXX: «hersker over Rosj, Mesjek»; Sy: «leder og overhode for Mesjek».
«Magog», MTSyVg; LXX: «Gog». Se fotn. til 38:2, «Gog av Magogs land».
El.: «at jeg, Jehova, er hellig i Israel». Hebr.: ki-’anị Jehwạh qadhọsj beJisra’ẹl.
«et sted med et navn (ry); et berømt sted», LXXVg.
«den», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «dalen», som er hunkj. på hebr.
El.: «Hamon-Gogs dal».
«Og noen menn». Hebr.: we’ansjẹ, flertallsform av ’isj.
«sammen med dem som drar igjennom», MT; mangler i LXXSy.
«menneske-». Hebr.: ’adhạm.
Se fotn. til v. 11, «Gog-hopens dal».
Betyr «hop; folkemengde; stor mengde». Hebr.: Hamonạh, hunkjønnsformen av Hamọn i v. 11, 15.
El.: «ryttere; hestfolk», i overensstemmelse med LXXSyVg; M: «stridsvogn».
Bokst.: «og hver stridsmann»; «-mann», hebr.: ’isj.
El.: «da vil jeg holde meg selv hellig (behandle meg selv som hellig)». Hebr.: weniqdạsjti; gr.: kai hagiasthẹsomai; lat.: et sanctificạtus fụero.