Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 37:1–28

37  Jehovas hånd viste seg å være over meg,+ slik at han førte meg av sted i Jehovas ånd*+ og satte meg ned midt på dalsletten, og den var full av ben.+  Og han lot meg gå forbi dem, hele veien rundt, og se, det var svært mange på dalslettens overflate, og se, de var meget tørre.+  Og han begynte å si til meg: «Menneskesønn, kan disse ben bli levende?» Til det sa jeg: «Suverene Herre Jehova, du vet det.»+  Og han sa videre til meg: «Profetér over disse ben, og du skal si til dem: ’Dere tørre ben, hør Jehovas ord:  Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt til disse ben: «Se, jeg lar det komme pust* i dere, og dere skal bli levende.+  Og jeg vil sette sener på dere og la det komme kjøtt på dere, og jeg vil trekke hud over dere og inngi pust i dere, og dere skal bli levende;+ og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.»’»+  Og jeg profeterte slik som jeg hadde fått befaling om.+ Og det begynte å komme en lyd så snart jeg profeterte, og se, det hørtes en rasling, og benene begynte å nærme seg, ben til sitt ben.  Og jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og utenpå ble det litt etter litt trukket hud over dem. Men noen pust var det ikke i dem.  Og han sa videre til meg: «Profetér for vinden.* Profetér, menneskesønn, og du skal si til vinden: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Kom, du vind, fra de fire vinder, og blås på disse drepte,+ så de kan bli levende.»’»+ 10  Og jeg profeterte slik som han hadde befalt meg, og det kom etter hvert pust i dem, og de begynte å leve og stå på sine føtter,+ en meget, meget stor militær styrke. 11  Og han sa videre til meg: «Menneskesønn, disse ben er hele Israels hus.+ Se, de sier: ’Våre ben er blitt tørre, og vårt håp er gått til grunne.+ Vi er blitt atskilt og overlatt til oss selv.’ 12  Profetér derfor, og du skal si til dem: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg åpner DERES gravsteder,+ og jeg vil føre dere opp fra DERES gravsteder, mitt folk, og føre dere inn på Israels jord.+ 13  Og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, når jeg åpner DERES gravsteder, og når jeg fører dere opp fra DERES gravsteder, mitt folk.»’+ 14  ’Og jeg vil legge min ånd* i dere, og dere skal bli levende,+ og jeg vil la dere bosette dere på DERES jord, og dere skal sannelig erkjenne at jeg, Jehova, har talt og har gjort det,’ lyder Jehovas utsagn.»+ 15  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 16  «Og du, menneskesønn, ta deg en stav+ og skriv på den: ’For Juda og for Israels sønner, hans partnere.’*+ Og ta en annen stav og skriv på den: ’For Josef, Ẹfraims stav,+ og hele Israels hus, hans partnere.’+ 17  Og la dem nærme seg hverandre og bli til én stav for deg, og de skal virkelig bli til bare én i din hånd.+ 18  Og når ditt folks sønner begynner å si til deg: ’Skal du ikke fortelle oss hva disse ting betyr for deg?’,+ 19  så tal til dem: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg tar Josefs stav, som er i Ẹfraims hånd, og Israels stammer, hans partnere, og jeg vil legge dem på den, det vil si på* Judas stav, og jeg skal virkelig gjøre dem til én stav,+ og de skal bli til ett i min hånd.»’ 20  Og stavene som du skriver på, skal være i din hånd for deres øyne.+ 21  Og tal til dem: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg tar Israels sønner ut fra de nasjonene som de har dratt bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem inn på deres jord.+ 22  Og jeg skal virkelig gjøre dem til én nasjon i landet,+ på Israels fjell, og én konge skal de alle ha til konge,+ og de skal ikke lenger fortsette å være to nasjoner, og de skal ikke lenger være delt i to riker.+ 23  Og de skal ikke lenger gjøre seg urene med sine skitne avguder og med sine avskyeligheter og med alle sine overtredelser;+ og jeg skal visselig frelse dem fra alle deres bosteder* hvor de har syndet, og jeg vil rense dem,+ og de skal bli mitt folk, og jeg skal bli deres Gud.*+ 24  Og min tjener David skal være konge over dem,+ og én hyrde skal de alle ha;+ og etter mine rettslige avgjørelser skal de vandre,+ og mine forskrifter skal de overholde,+ og de skal sannelig følge dem.+ 25  Og de skal virkelig bo i det landet som jeg gav til min tjener, til Jakob, det som DERES forfedre bodde i,+ og de skal i sannhet bo i det,+ de og deres sønner og deres sønners sønner til uavgrenset tid,+ og min tjener David skal være deres høvding* til uavgrenset tid.+ 26  Og jeg vil slutte en fredspakt med dem;+ en pakt som varer til uavgrenset tid, skal det være med dem.+ Og jeg vil gi dem et sted og gjøre dem tallrike+ og sette min helligdom midt iblant dem til uavgrenset tid.+ 27  Og min bolig skal i sannhet vise seg å være over dem,+ og jeg skal visselig bli deres Gud, og de skal bli mitt folk.+ 28  Og nasjonene skal sannelig erkjenne at jeg, Jehova,+ helliger Israel, når min helligdom viser seg å være midt iblant dem til uavgrenset tid.»’»+

Fotnoter

«i . . . ånd». Hebr.: verụach. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
«pust». Hebr.: rụach. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
«vinden». Hebr.: harụach. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
«min ånd». Hebr.: ruchị.
«partnere», MmargenTLXXSyVg; M: «partner».
«det vil si på». El.: «sammen med».
«deres bosteder». LXX: «deres lovløse handlinger [hvormed]»; Sym: «deres frafall».
«deres Gud». Bokst.: «for dem til Gud». Hebr.: lahẹm lE’lohịm.
«høvding». Hebr.: nasị’; gr.: ạrkhon; lat.: prịnceps.