Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 34:1–31

34  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:  «Menneskesønn, profetér mot Israels hyrder. Profetér, og du skal si til dem, til hyrdene: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Ve Israels hyrder,+ som er blitt slike som før seg selv!*+ Er det ikke hjorden hyrdene burde fø?+  Fettet spiser dere,+ og med ullen kler dere dere selv. Det fete+ dyret slakter dere.+ Dere før ikke hjorden.*  De svake har dere ikke styrket,+ og den syke har dere ikke helbredet, og den som har brukket noe, har dere ikke forbundet, og den bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og den bortkomne* har dere ikke søkt etter,+ men med hardhet har dere rådd over dem, ja tyrannisk.+  Og de ble etter hvert spredt fordi det ikke fantes noen hyrde,+ slik at de ble til føde for hvert vilt dyr på marken, og de ble stadig spredt.+  Mine sauer* fortsatte å gå seg vill på alle fjellene og på hver høy ås;+ og på hele jordens overflate ble mine sauer+ spredt, og det var ingen som lette etter dem, og ingen som søkte etter dem.  Derfor, dere hyrder, hør Jehovas ord:  ’«Så sant jeg lever,» lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, «sannelig, fordi mine sauer ble til rov og mine sauer stadig ble til føde for hvert vilt dyr på marken, fordi det ikke fantes noen hyrde og mine hyrder ikke lette etter mine sauer, men hyrdene fortsatte å fø seg selv+ og unnlot å fø mine sauer»’,  derfor, dere hyrder, hør Jehovas ord. 10  Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Se, jeg er imot hyrdene,+ og jeg skal visselig kreve mine sauer tilbake av deres hånd og få dem til å slutte med å fø* mine sauer,+ og hyrdene skal ikke lenger fø seg selv;+ og jeg vil utfri mine sauer av deres munn, og de skal ikke bli til føde for dem.’»+ 11  For dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Her er jeg, jeg selv, og jeg vil lete etter mine sauer og dra omsorg for dem.+ 12  I likhet med den omsorg som blir vist av en som før sin flokk+ den dagen han befinner seg midt iblant sine sauer som er blitt spredt vidt omkring,+ slik skal jeg dra omsorg for mine sauer; og jeg vil utfri dem fra alle de steder som de ble spredt til den dagen da det var skyer og tykt mørke.+ 13  Og jeg vil føre dem ut+ fra folkene og samle dem fra landene og føre dem inn på deres jord+ og fø dem på fjellene i Israel, ved bekkefarene og ved alle landets bosteder.+ 14  På en god beitemark skal jeg fø dem, og på de høye fjellene i Israel skal deres tilholdssted være.+ Der skal de legge seg ned på et godt tilholdssted,+ og på en fet beitemark skal de beite på fjellene i Israel.» 15  «Jeg skal selv fø mine sauer,*+ og jeg skal selv la dem legge seg ned,»+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. 16  «Den bortkomne* skal jeg lete etter,+ og den bortdrevne skal jeg føre tilbake, og den som har brukket noe, skal jeg forbinde, og den syke skal jeg styrke, men den fete+ og den sterke skal jeg tilintetgjøre. Jeg skal fø denne* med dom.»*+ 17  Og når det gjelder dere, mine sauer, så er dette hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg dømmer mellom sau og sau,* mellom værene og bukkene.+ 18  Er det en så liten ting for dere at dere beiter på den aller beste beitemarken,*+ mens dere tråkker ned resten av DERES beitemarker med føttene, og at dere drikker av de klare vann,* mens dere skitner til dem som er igjen, ved å trampe med føttene? 19  Og mine sauer, skulle de beite på den beitemark som er blitt tråkket ned av DERES føtter, og skulle de drikke av det vannet som er blitt tilskitnet ved trampingen av DERES føtter?» 20  Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt til dem: «Her er jeg, jeg selv, og jeg skal visselig dømme mellom en fet sau* og en mager sau, 21  fordi dere stadig skubbet med side og med skulder og stadig stanget alle de svake med DERES horn, inntil dere hadde spredt dem og drevet dem ut.+ 22  Og jeg vil frelse mine sauer,* og de skal ikke mer bli til rov;+ og jeg vil dømme mellom sau og sau.* 23  Og jeg vil oppreise én hyrde+ over dem, og han skal fø* dem, nemlig min tjener David.+ Han skal fø dem, og han skal bli deres hyrde.+ 24  Og jeg, Jehova, vil bli deres Gud,*+ og min tjener David skal bli høvding* midt iblant dem.+ Jeg, Jehova, har talt. 25  Og jeg vil slutte* en fredspakt med dem,+ og jeg skal visselig fjerne det farlige villdyret fra landet,+ og de skal i sannhet bo trygt i ødemarken og sove i skogene.+ 26  Og jeg vil gjøre dem og min høydes omgivelser til en velsignelse,+ og jeg vil la øsregnet strømme ned til sin tid. Velsignelsens øsregn skal det vise seg å være.+ 27  Og treet på marken skal gi sin frukt,+ og landet selv skal gi sin grøde,+ og de skal i sannhet være på sin jord i trygghet.+ Og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, når jeg bryter stengene på deres åk+ og jeg har utfridd dem av hånden på dem som brukte dem som slaver.+ 28  Og de skal ikke mer bli til rov for nasjonene;+ og jordens ville dyr skal ikke fortære dem, men de skal virkelig bo trygt, uten at noen får dem til å skjelve.+ 29  Og jeg vil opprette en plantning for dem, en som gir dem et navn,*+ og de skal ikke mer bli slike som rives bort av hungersnød i landet,+ og de skal ikke lenger bære ydmykelsen fra nasjonene.+ 30  ’Og de skal sannelig kjenne at jeg, Jehova deres Gud, er med dem,+ og at de er mitt folk, Israels hus,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»’+ 31  ’Og dere,* mine sauer,*+ sauene som jeg fører på beite, dere* er mennesker av jord.* Jeg er DERES Gud,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»

Fotnoter

El.: «er blitt hyrder for seg selv».
El.: «sauene». Hebr.: hatstsọ’n.
Bokst.: «den som holder på å gå til grunne».
El.: «Min hjord». Hebr.: tso’nị.
El.: «å være hyrder for».
Se fotn. til v. 6.
Bokst.: «Den som holder på å gå til grunne».
«denne». Bokst.: «henne», M; LXXSyVg: «dem».
El.: «med rett». Hebr.: vemisjpạt.
Bokst.: «mellom en sau for sauen». Hebr.: ben-sẹh lasẹh.
Bokst.: «den gode beitemarken».
El.: «de vann der grumset har sunket til bunnen».
«sau». Hebr.: seh, ent.
El.: «min hjord». Hebr.: letso’nị.
Se fotn. til v. 17.
El.: «være hyrde for».
«deres Gud». Bokst.: «for dem til Gud». Hebr.: lahẹm lE’lohịm.
«høvding». Hebr.: nasị’.
Bokst.: «skjære».
«et navn». El.: «ry; berømmelse».
«dere», hunkj. flt. på hebr.
Se fotn. til v. 6.
«dere», hankj. flt. på hebr.
«mennesker av jord». Hebr.: ’adhạm.