Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 21:1–32

21*  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:  «Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem, og la ord dryppe+ mot de hellige stedene,+ og profetér mot Israels jord.+  Og du skal si til Israels jord: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Se, jeg er imot deg,+ og jeg vil dra mitt sverd ut av dets slire+ og avskjære den rettferdige og den onde fra deg.+  For at jeg virkelig skal avskjære den rettferdige og den onde fra deg, derfor skal mitt sverd fare ut av sin slire mot alt kjød, fra sør til nord.+  Og alt kjød skal sannelig kjenne at det er jeg, Jehova, som har dratt mitt sverd ut av dets slire.+ Det skal ikke mer vende tilbake.»’+  Og du, menneskesønn, sukk med skjelvende hofter.*+ Ja, med bitterhet skal du sukke for øynene på dem.+  Og det skal skje: Dersom de sier til deg: ’Hvorfor sukker du?’,+ da skal du si: ’På grunn av et budskap.’+ For det skal visselig komme,+ og hvert hjerte skal smelte,+ og alle hender skal synke, og hver ånd skal bli nedslått, og alle knær kommer til å dryppe av vann.*+ ’Se, det skal visselig komme+ og bli gjennomført,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:  «Menneskesønn, profetér, og du skal si: ’Dette er hva Jehova* har sagt: «Si: ’Et sverd, et sverd!+ Det er blitt kvesset,+ og det er også polert. 10  For at det skal utføre en slakting, er det blitt kvesset; for at det skal få en lynende glans,* er det blitt polert.’»’»+ «Eller skal vi juble?»+ «’Forkaster det min egen sønns+ septer,+ slik det forkaster hvert tre?+ 11  Og en gir det til å bli polert, for at en skal føre det med hånden. Sverdet — det er blitt kvesset, og det er blitt polert, for at det skal gis i hånden til en som dreper.+ 12  Skrik og hyl,+ menneskesønn, for det har vist seg å være imot mitt folk;+ det er imot alle Israels høvdinger.+ De som er kastet til sverdet, har vist seg å være hos mitt folk.+ Derfor, slå deg på låret.+ 13  For en gransking er blitt foretatt,+ og hva om det også forkaster septeret?+ Dette* vil ikke fortsette å eksistere,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. 14  Og du, menneskesønn — profetér, og slå hånd mot hånd,+ og ’Et sverd!’ skal gjentas tre ganger.+ Det er sverdet til de drepte.* Det er sverdet til den store drepte,* det som omringer dem.+ 15  For at hjertet skal smelte,+ og for å gjøre dem som blir felt ved alle deres porter,+ tallrike, vil jeg foreta en nedslakting med sverdet. Akk, det er laget slik at det kan lyne,* polert til en nedslakting!+ 16  Vis at du er skarp;*+ gå til høyre! Innta din stilling; gå til venstre! Gå hvor enn ditt ansikt er vendt! 17  Og jeg selv skal også slå min ene hånd mot min andre hånd,+ og jeg vil stille min harme.+ Jeg, Jehova, har talt.» 18  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 19  «Og du, menneskesønn, merk av to veier som babylonerkongens* sverd kan komme inn på.+ Fra ett land skal de begge gå ut, og en veiviser* skal hogges ut;*+ ved begynnelsen av veien til byen skal den hogges ut. 20  Du skal merke av én vei som sverdet kan følge mot Ạmmons sønners Rạbba,+ og én mot Juda, mot det befestede Jerusalem.+ 21  For Babylons konge stanset ved veiskillet,* ved begynnelsen av de to veiene, for å ty til spådomskunst.+ Han har ristet pilene. Han har spurt ved hjelp av tẹrafim-bildene;*+ han har sett på leveren. 22  I hans høyre hånd viste spådommen seg å være for Jerusalem — å sette opp stormbukker,+ å åpne munnen til nedslakting,* å la lyden av et alarmsignal stige opp,+ å sette opp stormbukker mot porter, å kaste opp en beleiringsvoll, å bygge en beleiringsmur.+ 23  Og det er blitt som en usann spådom for dem, i deres øyne+ — de som har sverget dem eder;+ og han bringer misgjerning i erindring,*+ for at de skal bli fanget.+ 24  Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi dere bringer DERES misgjerning i erindring ved at DERES overtredelser blir avdekket, så DERES synder kan ses i samsvar med alle DERES gjerninger — fordi dere blir brakt i erindring,+ skal dere bli grepet, ja med hånden.’+ 25  Og hva deg angår, du dødelig sårede, onde høvding+ over Israel,+ hvis dag er kommet i endens misgjernings tid,*+ 26  dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Ta turbanen bort, og løft kronen av.+ Dette* skal ikke være det samme.*+ Gjør det lave høyt,+ og gjør den høye lav.+ 27  En ruin, en ruin, en ruin* skal jeg gjøre det* til.+ Og når det gjelder dette,* så skal det i sannhet ikke bli noens før han kommer, han som har den juridiske retten,+ og jeg skal gi ham det.’*+ 28  Og du, menneskesønn, profetér, og du skal si: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt om Ạmmons sønner og om deres hån.’ Og du skal si: ’Et sverd, et sverd dratt til en nedslakting, polert for at det skal fortære,* for at det skal lyne,+ 29  fordi de ser noe uvirkelig for deg,* fordi de spår løgn for deg,+ for å legge deg på de slagnes halser, de onde menn hvis dag er kommet i endens misgjernings tid.+ 30  Stikk det tilbake i sliren. På det stedet hvor du ble skapt, i det landet hvor du har din herkomst,+ skal jeg dømme deg. 31  Og jeg vil utøse min fordømmelse over deg. Med min heftige vredes ild skal jeg blåse på deg,+ og jeg vil gi deg i hånden på menn som er uten fornuft, ødeleggelsens håndverkere.+ 32  Du skal bli til føde for ilden.+ Ditt blod vil vise seg å være midt i landet. Du skal ikke bli husket, for jeg, Jehova, har talt.’»+

Fotnoter

I TSyVg begynner kap. 21 her.
Bokst.: «med hofters sammenbrudd».
Dvs. fordi man urinerer på grunn av frykt.
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
Bokst.: «et lyn». Hebr.: bạroq.
Bokst.: «Det», hankj. på hebr.; viser tilbake til «septeret», som er hankj. på hebr., ikke til «sverdet», som er hunkj. på hebr.
El.: «Det er det sverdet som dreper.»
El.: «Det er det sverdet som dreper den store».
Bokst.: «gjort til (som) et lyn». Se fotn. til v. 10.
«Vis at du er skarp», hunkj. på hebr., henvendt til «sverdet».
«babyloner-». LXXVg: «Babylons [konges]»; MTSy: «Babels [konges]».
Bokst.: «en hånd».
«skal hogges ut». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
Bokst.: «ved veiens mor».
«terafim-bildene», M; LXX: «de utskårne bildene»; Vg: «avgudene».
El.: «til et krigsrop», ved en ombytting av to bokstaver.
El.: «han vekker minnet om deres misgjerning».
El.: «i den endelige misgjernings tid».
«Dette». El.: «Denne». Hebr.: zo’th, hunkj.
«det (den) samme». Bokst.: «dette (denne)», hunkj. på hebr.
El.: «en omveltning (forvrengning)».
«det (den)», hunkj. på hebr.
«dette». El.: «denne». Hebr.: zo’th, hunkj.
Dvs. det som rettmessig tilhører ham.
El.: «polert for utryddelse».
«deg», hunkj. på hebr.; refererer åpenbart til Rabba i Ammon.