Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 19:1–14

19  «Og du, stem i en klagesang+ om Israels høvdinger,+  og du skal si: ’Hva var din mor? En løvinne blant løver.*+ Hun la seg ned blant ungløver med manke. Hun alte opp sine unger.  Og med tiden oppfostret hun en av sine unger.+ En ungløve med manke ble han, og han begynte å lære å rive i stykker bytte.+ Han fortærte til og med mennesker.*  Og nasjoner fikk stadig høre om ham. I deres fallgrav ble han fanget, og de gav seg til å føre ham ved hjelp av kroker* til Egypts land.+  Da hun så at hun hadde ventet, og at hennes håp var gått til grunne, da tok hun en annen av sine unger.+ Til en ungløve med manke gjorde hun ham.  Og han begynte å gå omkring midt iblant løver. En ungløve med manke ble han. Og han lærte etter hvert å rive i stykker bytte.+ Han fortærte til og med mennesker.+  Og han lærte deres boligtårn* å kjenne, og han herjet til og med deres byer,+ slik at landet ble lagt øde, og han fylte det med lyden av sin brøling.+  Og nasjoner rundt omkring fra provinsene begynte å sette seg* imot ham+ og bredte ut sitt nett over ham.+ I deres fallgrav ble han fanget.+  Til slutt satte de ham i buret ved hjelp av kroker* og førte ham til kongen i Babylon.*+ De førte ham dit ved hjelp av fangstgarn, for at hans røst ikke mer skulle bli hørt på fjellene i Israel.+ 10  Din mor+ var som en vinranke i ditt blod,*+ plantet ved vann. Hun bar frukt og ble full av grener fordi det var rikelig med vann.+ 11  Og de ble til sterke staver for henne, ment til å være septre for herskere.+ Og dens vekst raget etter hvert høyt opp blant grenene, og den ble synlig på grunn av sin høyde, på grunn av den store mengden av sitt løv.+ 12  Men hun ble til slutt rykket opp i heftig vrede.+ Til jorden ble hun kastet, og det var en østavind som tørket ut hennes frukt.+ Hennes sterke stav ble revet av og ble tørr.+ Ild fortærte den.+ 13  Og nå er hun plantet i ødemarken,+ i et vannløst og tørstende land.+ 14  Og ild begynte å gå ut fra hennes stav.+ Den fortærte hennes skudd, ja hennes frukt, og det viste seg at det ikke var noen sterk stav på henne, ikke noe herskersepter.+ Dette er en klagesang, og det skal bli en klagesang.’»+

Fotnoter

«løver». Hebr.: ’arajọth, afrikanske løver.
El.: «mennesker av jord». Hebr.: ’adhạm, ent.
El.: «torner». Slike «kroker» eller «torner» ble stukket gjennom kinnet el. nesen på dyr el. fanger, så de kunne føres av sted med reip.
«boligtårn; palasser», ved en endring av en bokstav; M: «enker».
Muligens: «leire seg», ved en liten endring av M.
Se fotn. til v. 4.
«Babylon», LXXVg; MTSy: «Babel».
«i ditt blod», MSyVg; 2 hebr. hss.: «fra (i) din vingård»; T: «hun pleide å ligne».