Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 17:1–24

17  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:  «Menneskesønn, framsett en gåte+ og formuler et ordspråkaktig utsagn overfor Israels hus.+  Og du skal si: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Den store ørnen,+ med store vinger,+ med lange svingfjær, full av fjær, som hadde forskjellige farger, kom til Libanon+ og gikk i gang med å ta toppen+ av sederen.+  Det øverste av dens unge skudd plukket han av, og han førte det så til Kạnaans land;+ i en by av handelsmenn satte han det.  Videre tok han noe av landets sæd+ og la det i en mark for sæd.* Som en pil ved store vann,+ som et piletre satte han det.  Og det begynte å spire og ble med tiden til en frodigvoksende vinranke, lav av vekst,+ tilbøyelig til å vende sitt løv innover; og dets røtter ble etter hvert dannet under det. Og det ble til slutt til en vinranke og frambrakte skudd og sendte ut grener.+  Og det var en annen stor ørn,+ med store vinger og med store svingfjær,+ og se, denne samme vinranken strakte hungrende sine røtter mot ham.+ Og sitt løv rakte den ut mot ham for at han skulle vanne den, borte* fra de hagebedene hvor den var plantet.+  I en god mark, ved store vann, var den allerede plantet om,+ for at den skulle frambringe grener og bære frukt, for at den skulle bli en majestetisk vinranke.»’  Si: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Kommer den til å ha framgang?+ Kommer ikke noen til å rive opp dens røtter+ og gjøre frukten skjellete? Og skal ikke alle dens nyplukkede skudd bli tørre?+ Den kommer til å bli tørr. Verken en stor arm eller et tallrikt folk skal til for å løfte den opp fra sine røtter. 10  Og se, den er plantet om, men kommer den til å ha framgang? Vil den ikke tørke helt bort, akkurat som når østavinden rører ved den?+ I de hagebed hvor den spirte fram, vil den tørke bort.»’»+ 11  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 12  «Jeg ber deg, si til det opprørske hus:+ ’Vet dere virkelig ikke hva disse ting betyr?’ Si: ’Se, Babylons* konge kom til Jerusalem og gikk i gang med å ta byens konge+ og dens fyrster og føre dem til seg i Babylon.+ 13  Videre tok han en av den kongelige ætt+ og sluttet* en pakt med ham og tok ham i ed;+ og landets fremste menn førte han bort,+ 14  for at riket skulle bli ringe,+ ute av stand til å reise seg, så det* kunne bestå ved å holde hans pakt.+ 15  Men han gjorde til slutt opprør+ mot ham ved å sende sine sendebud til Egypt, for at det skulle gi ham hester+ og et tallrikt folk. Kommer han til å ha framgang? Vil han slippe unna, han som gjør disse ting, og som har brutt en pakt? Ja, kommer han virkelig til å slippe unna?’+ 16  ’«Så sant jeg lever,»+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, «på det sted hvor den kongen er som innsatte som konge den som foraktet hans ed,+ og som brøt hans pakt, hos ham, midt i Babylon, skal han dø.+ 17  Og ved en stor militær styrke og ved en tallrik forsamling kommer farao ikke til å gjøre ham slagkraftig i krigen,+ ved å kaste opp en beleiringsvoll og ved å bygge en beleiringsmur, for å avskjære* mange sjeler.+ 18  Og han har foraktet en ed+ ved å bryte en pakt, og se, han hadde gitt hånden på det+ og har likevel gjort alt dette. Han skal ikke slippe unna.»’+ 19  ’Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Så sant jeg lever, sannelig, min ed som han har foraktet,+ og min pakt som han har brutt — ja, jeg vil la den komme over hans hode. 20  Og jeg vil bre ut mitt nett over ham, og han skal visselig bli fanget i mitt fangstgarn;+ og jeg vil føre ham til Babylon og innlede et rettsoppgjør med ham der i forbindelse med den troløshet som han begikk mot meg.+ 21  Og alle hans flyktninger i alle hans skarer — for sverdet skal de falle, og de som blir tilbake, skal bli spredt vidt omkring, ja for alle vinder.*+ Og dere skal sannelig erkjenne at jeg, Jehova, har talt.»’+ 22  ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Jeg selv vil også ta noe av sederens høye topp og sette det;+ fra det øverste av dens kvister skal jeg plukke av en sped kvist,+ og jeg vil selv plante den om på et høyt og opphøyd fjell.+ 23  På Israels høydes fjell skal jeg plante den om,+ og den skal med sikkerhet bære grener og frambringe frukt+ og bli en majestetisk seder.+ Og under den skal alle fugler, alt som har vinger, i sannhet bo; i skyggen av dens bladverk skal de bo.+ 24  Og alle trærne på marken skal sannelig kjenne at jeg, Jehova,+ har fornedret det høye treet,+ har opphøyd det lave treet,+ har tørket ut det treet som ennå var saftig,+ og har fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Jehova, har talt og har gjort+ det.»’»

Fotnoter

El.: «i en fruktbar mark».
El.: «bort».
«Babylons», LXXVg; MTSy: «Babels».
Bokst.: «skar».
«det», M, hunkj. ent., som viser tilbake til «riket»; lesemåten ifølge margen i ett hebr. hs.: «han», hankj. ent., som viser tilbake til kongen.
El.: «utslette».
Bokst.: «for hver vind», dvs. i alle de retninger vinden blåser. Hebr.: lekhol-rụach; gr.: eis pạnta ạnemon; lat.: in ọmnem vẹntum. Jf. fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».