Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 11:1–25

11  Og en ånd+ begynte å løfte meg opp+ og føre meg til den østre porten i Jehovas hus, den som vender mot øst,+ og se, i inngangen til porten var det tjuefem menn,*+ og midt iblant dem fikk jeg se Ja’asạnja, Ạssurs sønn, og Pelạtja,* Benạjas* sønn, fyrster over folket.+  Så sa han* til meg: «Menneskesønn, dette er de menn* som tenker ut det som er skadelig, og som legger opp onde råd mot denne byen,+  de som sier: ’Er ikke tiden for å bygge hus nær?+ Hun* er gryten med vid åpning,+ og vi er kjøttet.’  Derfor, profetér mot dem. Profetér, menneskesønn!»+  Da falt Jehovas ånd* på meg,+ og han sa videre til meg: «Si: ’Dette er hva Jehova har sagt:+ «Det dere har sagt, er rett, Israels hus; og når det gjelder de ting som stiger opp i DERES ånd* — jeg har kjent+ den.*  Dere har latt DERES slagne i denne byen bli mange, og dere har fylt hennes gater med de slagne.»’»+  «Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’DERES slagne, som dere har lagt i hennes* midte, de er kjøttet,+ og hun er gryten med vid åpning;+ og dere selv skal bli ført ut* av hennes midte.’»+  «’Et sverd har dere fryktet,+ og et sverd skal jeg la komme over dere,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.+  ’Og jeg skal visselig føre dere ut av hennes midte og gi dere i fremmedes hånd+ og fullbyrde straffedommer over dere.+ 10  For sverdet skal dere falle.+ Ved Israels grense*+ skal jeg dømme dere; og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.+ 11  Hun skal ikke vise seg å være en gryte med vid åpning+ for dere, og dere skal ikke* vise dere å være kjøtt i hennes midte. Ved Israels grense* skal jeg dømme dere, 12  og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, for etter mine forordninger vandret dere ikke, og etter mine dommer handlet dere ikke;+ men etter de dommer som nasjonene rundt omkring dere har, har dere handlet.’»+ 13  Og det skjedde, så snart jeg profeterte,* at Pelạtja, Benạjas* sønn, døde,+ og jeg falt så på mitt ansikt og begynte å rope med høy røst+ og si: «Akk, Suverene Herre Jehova!+ Er du i ferd med å foreta en utryddelse av dem som er igjen av Israel?»+ 14  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 15  «Menneskesønn, hva dine brødre angår,+ dine brødre, de menn* som er opptatt av din gjenkjøpsrett, og hele Israels hus, det hele — det er til dem Jerusalems innbyggere har sagt: ’Dra langt bort fra Jehova. Oss tilhører det; landet er gitt oss til eiendom.’+ 16  Si derfor: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Selv om jeg har ført dem langt bort blant nasjonene, og selv om jeg har spredt dem blant landene,+ skal jeg likevel en kort stund* bli en helligdom for dem blant de landene som de er kommet til.»’+ 17  Si derfor: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Jeg vil også samle dere fra folkene og føre dere sammen fra de landene som dere er blitt spredt blant, og jeg vil gi dere Israels jord.+ 18  Og de skal visselig komme dit og fjerne alle dens avskyeligheter og alle dens vederstyggeligheter derfra.+ 19  Og jeg vil gi dem ett hjerte,+ og en ny ånd skal jeg legge i deres* indre;+ og jeg skal i sannhet ta bort steinhjertet fra deres kjød+ og gi dem et kjøtthjerte,+ 20  for at de skal vandre etter mine forskrifter og rette seg etter mine rettslige avgjørelser og virkelig følge dem;+ og de skal i sannhet bli mitt folk,+ og jeg skal bli deres Gud.»’+ 21  ’«Men de hvis hjerte vandrer etter deres avskyeligheter og deres vederstyggeligheter*+ — over deres hode skal jeg sannelig la deres egen vei komme,» lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.’»+ 22  Og kjerubene+ løftet nå sine vinger, og hjulene var rett ved siden av dem,+ og Israels Guds herlighet+ var over dem, ovenfra.+ 23  Og Jehovas herlighet+ begynte å stige opp fra byens midte og ble stående over det fjellet+ som ligger øst for byen.+ 24  Og en ånd+ løftet meg opp+ og førte meg til slutt til Kaldẹa, til det landflyktige folket,+ i det synet jeg fikk ved Guds ånd;* og det synet jeg hadde sett, steg så opp fra meg. 25  Og jeg begynte å tale til det landflyktige folket om alle de Jehovas ting som han hadde latt meg se.+

Fotnoter

«menn». Hebr.: ’isj.
Navnet betyr «Jehova har gitt redning». Hebr.: Pelatjạhu.
Navnet betyr «Jehova har bygd». Hebr.: Benajạhu.
«han», MTVg; LXXSy: «Jehova».
«de menn». Hebr.: ha’anasjịm, flt. av ’isj.
El.: «Den», hunkj. på hebr.; refererer til byen Jerusalem.
El.: «virksomme kraft». Hebr.: rụach; gr.: pneuma; lat.: spịritus. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
Bokst.: «og oppstigningene i DERES ånd». Hebr.: uma‛alọth ruchakhẹm.
«den», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «ånd».
El.: «dens», hunkj. på hebr.; refererer til byen Jerusalem.
«skal bli ført ut». Den hebr. verbformen er oppfattet som infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person), her brukt som setningens subjekt.
El.: «I Israels område».
«ikke», LXXSyVg.
El.: «I Israels område».
El.: «hadde profetert».
Hebr.: Benajạh. Jf. fotn. til v. 1, «Benajas».
«menn». Hebr.: ’ansjẹ, flt. av ’isj.
«en kort stund». El.: «på en liten måte».
«deres [3. person]», TLXXSyVg og mange hebr. hss.; M: «DERES [2. person]».
Bokst.: «vandrer til deres avskyeligheters og deres vederstyggeligheters hjerte», M.
El.: «ved . . . virksomme kraft». Hebr.: berụach; gr.: en pneumati; lat.: in spịritu. Se fotnoter til 1Mo 1:2, «virksomme kraft», og 1Mo 6:17, «som livskraften er virksom i».