Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Esekiel 1:1–28

1  Og det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var midt iblant de landflyktige+ ved Kẹbar-elven,+ at himlene ble åpnet,+ og jeg begynte å se syner fra Gud.*+  På den femte dagen i måneden, det vil si i det femte året av kong Jehọjakins* landflyktighet,+  kom Jehovas ord+ uttrykkelig til Esekiel,+ sønn av Bụsi, presten, i kaldeernes land+ ved Kẹbar-elven, og på det stedet kom Jehovas hånd over ham.+  Og jeg begynte å se, og se, det var en stormvind*+ som kom fra nord, en stor skymasse+ og flimrende ild,+ og den* var omgitt av et klart lysskjær, og i dens* midte viste det seg noe som så ut som elektrum,* i ildens midte.+  Og i dens midte viste det seg noe som lignet fire levende skapninger,*+ og slik så de ut: De lignet mennesker av jord.*  Og hver hadde fire ansikter+ og hver av dem fire vinger.+  Og deres føtter var rette føtter, og deres fotsåler var som en kalvs fotsåle;+ og de skinte som med gløden av* blankpolert kobber.+  Og det var menneskehender* under deres vinger på deres fire sider,+ og alle fire hadde de sine ansikter og sine vinger.+  Deres vinger rørte ved hverandre. De vendte seg ikke når de gikk; hver av dem gikk rett fram.+ 10  Og når det gjelder hva deres ansikter lignet, så hadde alle fire et menneskeansikt+ med et løveansikt+ til høyre,+ og alle fire hadde et okseansikt+ til venstre;+ alle fire hadde også et ørneansikt.+ 11  Slik var deres ansikter. Og deres vinger+ var bredt ut og vendt oppover. Hver av dem hadde to som rørte ved hverandre, og to dekket deres legemer.+ 12  Og hver av dem gikk alltid rett fram.+ Hvor som helst ånden* ville gå, dit gikk de.+ De vendte seg ikke når de gikk.+ 13  Og når det gjelder hva de levende skapninger* lignet, så var deres utseende som brennende, glødende kull.+ Noe som så ut som fakler,+ beveget seg fram og tilbake mellom de levende skapninger, og ilden lyste klart, og ut av ilden gikk det lyn.+ 14  Og når de levende skapninger gikk ut og kom tilbake, så det ut som lyn.+ 15  Mens jeg fortsatte å se på de levende skapninger, se, da var det et hjul på jorden ved siden av de levende skapninger,+ ved de fire ansiktene til hver enkelt.+ 16  Hjulenes utseende+ og deres konstruksjon var som gløden av krysolitt;+ og alle fire var helt like. Og deres utseende og deres konstruksjon var som om et hjul var midt i* et annet hjul.+ 17  Når de gikk, gikk de på sine fire respektive sider.*+ De vendte seg ikke i en annen retning når de gikk.+ 18  Og deres hjulringer hadde en slik høyde at de inngjøt frykt; og hjulringene var fulle av øyne hele veien rundt på dem alle fire.+ 19  Og når de levende skapninger gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når de levende skapninger ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.+ 20  Hvor som helst ånden ville gå, dit gikk de, idet ånden ville gå dit; og hjulene ble løftet opp rett ved siden av dem, for den levende skapnings ånd var i hjulene. 21  Når de gikk, gikk disse; og når de stod stille, stod disse stille; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp rett ved siden av dem, for den levende skapnings ånd var i hjulene.+ 22  Og over de levende skapningers hoder var det noe som lignet en utstrakt flate,+ lik glansen av ærefryktinngytende is, utspent over deres hoder der oppe.+ 23  Og under den utstrakte flaten var deres vinger rette, den ene mot den andre. Hver enkelt hadde to vinger som dekket deres legemer på den ene siden, og hver enkelt hadde to som dekket deres legemer på den andre siden. 24  Og jeg hørte så lyden av vingene deres, en lyd som av store vannmasser,+ som lyden av Den Allmektige, når de gikk, lyden av tumulter,+ som lyden av en leir.+ Når de stod stille, senket de sine vinger. 25  Og det lød en røst over den utstrakte flaten som var over deres hode. (Når de stod stille, senket de sine vinger.) 26  Og over den utstrakte flaten som var over deres hode, var det noe som så ut som safirstein,+ noe som lignet en trone.+ Og på det som lignet en trone, var det noe som av utseende lignet et menneske av jord, oppå den,+ der oppe. 27  Og jeg fikk se noe som lignet gløden av elektrum,+ noe som så ut som ild inne i det, hele veien rundt,+ fra det som så ut som hans hofter, og oppover; og fra det som så ut som hans hofter, og nedover så jeg noe som så ut som ild, og han var omgitt av et klart lysskjær. 28  Det var noe som så ut som buen+ som kommer i en skymasse på en dag med øsregn. Slik så det klare lysskjæret ut hele veien rundt. Det så ut liksom Jehovas herlighet.+ Da jeg fikk se det, falt jeg på mitt ansikt,+ og jeg begynte å høre røsten av en som talte.

Fotnoter

«Gud». Hebr.: ’Elohịm.
«Jehojakins». Hebr.: Jojakhịn, kortform av Jehojakhịn, som er brukt de fleste stedene. Gr.: Ioakịm.
«-vind». Hebr.: rụach. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
«den», hankj. på hebr.; viser tilbake til «skymasse», hankj. på hebr.
«dens», hunkj. på hebr.; viser åpenbart tilbake til «ild», hunkj. på hebr.
Bokst.: «elektrumet». Hebr.: hachasjmạl; gr.: elẹktrou; lat.: elẹctri. En svært glansfull legering av gull og sølv.
El.: «levende skikkelser».
«mennesker av jord». El.: «jordmennesker». Hebr.: ’adhạm.
Bokst.: «som øyet (utseendet) av». Hebr.: ke‛ẹn.
«menneske-». El.: «et jordmenneskes». Hebr.: ’adhạm.
«ånden». Hebr.: harụach; gr.: to pneuma; lat.: spịritus. Jf. fotn. til v. 4, «-vind».
«de levende skapninger». Hebr.: hachajjọth, hunkj. flt.; gr.: ton zoion; samme ord som i Åp 4:6–9; lat.: animạlium.
Muligens plassert vinkelrett på det andre hjulet på samme akse som det.
El.: «i sine fire retninger».