Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Dommerne 9:1–57

9  Med tiden drog Abimẹlek,+ Jerubbạ’als sønn, til sin mors brødre i Sịkem+ og begynte å tale til dem og til hele den slekt som tilhørte hans morfars hus, idet han sa:  «Jeg ber dere, tal i påhør av alle Sịkems jordeiere:* ’Hva er best for dere: at sytti menn,+ alle Jerubbạ’als sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Og dere skal huske på at jeg er DERES ben og DERES kjøtt.’»+  Da begynte hans mors brødre å tale alle disse ordene om ham i påhør av alle Sịkems jordeiere, slik at deres hjerte bøyde seg til Abimẹlek,+ for de sa: «Han er vår egen bror.»+  Så gav de ham sytti sølvstykker fra Bạ’al-Bẹrits+ hus, og for dem leide så Abimẹlek noen løse og frekke karer,+ for at de skulle følge ham.  Deretter drog han til sin fars hus i Ọfra+ og drepte sine brødre,+ Jerubbạ’als sønner, sytti menn, på én stein; men Jọtam, Jerubbạ’als yngste sønn, ble tilbake, for han hadde gjemt seg.  Da samlet alle Sịkems jordeiere og hele Mịllos hus+ seg og gikk og satte Abimẹlek til å regjere som konge,+ ved det store treet,+ støtten som var i Sịkem.+  Da de fortalte dette til Jọtam, gikk han straks og stilte seg på toppen av Gạrisim-fjellet+ og hevet sin røst og ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere Sịkems jordeiere, og måtte Gud høre på dere:  Det hendte en gang at trærne ville salve en konge over seg. Og de sa til oliventreet:+ ’Vær konge* over oss.’+  Men oliventreet sa til dem: ’Skulle jeg gi avkall på min fedme, som de ærer+ Gud og mennesker med, og skulle jeg gi meg til å svaie over de andre trærne?’+ 10  Så sa trærne til fikentreet:+ ’Kom du og vær dronning* over oss.’ 11  Men fikentreet sa til dem: ’Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt, og skulle jeg gi meg til å svaie over de andre trærne?’+ 12  Deretter sa trærne til vinranken: ’Kom du og vær dronning over oss.’ 13  Men vinranken sa til dem: ’Skulle jeg gi avkall på min nye vin, som får Gud og mennesker til å glede seg,+ og skulle jeg gi meg til å svaie over trærne?’ 14  Til sist sa alle de andre trærne til tornebusken:+ ’Kom du og vær konge over oss.’ 15  Da sa tornebusken til trærne: ’Hvis det er i sannhet* dere salver meg til konge over dere, så kom og søk tilflukt i min skygge.+ Men hvis ikke, så la ild+ fare ut av tornebusken og fortære Libanons+ sedrer.’+ 16  Og nå, hvis det er i sannhet og i uklanderlighet dere har handlet ved å gå i gang med å gjøre Abimẹlek til konge,+ og hvis det er godhet dere har vist mot Jerubbạ’al og hans husstand, og hvis dere har gjort mot ham som hans henders gjerning fortjente, 17  da min far kjempet+ for dere og våget sin sjel*+ for at han skulle utfri dere av Mịdjans+ hånd — 18  og dere har i dag reist dere mot min fars husstand for å drepe hans sønner,+ sytti menn,+ på én stein, og for å gjøre Abimẹlek, hans slavekvinnes sønn,+ til konge+ over Sịkems jordeiere, bare fordi han er DERES egen bror — 19  ja, hvis det er i sannhet og i uklanderlighet dere har handlet mot Jerubbạ’al og hans husstand på denne dag, da gled dere over Abimẹlek, og la også ham glede seg over dere.+ 20  Men hvis ikke, la da ild+ fare ut av Abimẹlek og fortære Sịkems jordeiere og Mịllos hus,+ og la ild+ fare ut av Sịkems jordeiere og Mịllos hus og fortære Abimẹlek.»+ 21  Så la Jọtam+ på flukt og løp av sted og begav seg til Bẹ’er, og han bosatte seg der på grunn av sin bror Abimẹlek. 22  Og Abimẹlek fortsatte å spille fyrste* over Israel i tre år.+ 23  Da lot Gud en dårlig ånd+ oppstå* mellom Abimẹlek og Sịkems jordeiere, og Sịkems jordeiere begynte å handle forrædersk+ mot Abimẹlek, 24  for at den vold som var blitt øvd mot Jerubbạ’als sytti sønner, skulle komme,*+ og for at han skulle føre deres blod over deres bror Abimẹlek fordi han drepte dem,+ og over Sịkems jordeiere fordi de styrket hans hender+ så han kunne drepe sine brødre. 25  Og Sịkems jordeiere la menn i bakhold mot ham på fjelltoppene, og de pleide å røve fra enhver som kom forbi dem på veien. Med tiden ble dette meldt Abimẹlek. 26  Så kom Gạ’al,+ Ẹbeds sønn, og hans brødre og drog over til Sịkem,+ og Sịkems jordeiere begynte å sette sin lit til ham.+ 27  Og de gikk som vanlig ut på marken og begynte å plukke druer i vingårdene sine og å tråkke dem og holde en gledesfest,+ og deretter gikk de inn i sin guds hus+ og spiste og drakk+ og nedkalte ondt+ over Abimẹlek. 28  Og Gạ’al, Ẹbeds sønn, sa så: «Hvem er Abimẹlek,+ og hvem er Sịkem,* så vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubbạ’als+ sønn, og er ikke Sẹbul+ hans tilsynsmann? Tjen mennene til Hạmor,+ Sịkems far, dere andre, men hvorfor skulle vi for vår del tjene ham? 29  Og om dette folket bare var i min hånd!*+ Da skulle jeg fjerne Abimẹlek.» Og han sa videre* til Abimẹlek: «Gjør din hær tallrik og dra ut.»+ 30  Og Sẹbul, byens fyrste, fikk høre Gạ’als, Ẹbeds sønns,+ ord. Da blusset hans vrede opp. 31  Derfor sendte han under et påskudd sendebud til Abimẹlek* og sa: «Se, Gạ’al, Ẹbeds sønn, og hans brødre er nå kommet til Sịkem,+ og se, de samler byen mot deg. 32  Men bryt nå opp om natten,+ du og de folkene som er med deg, og legg deg i bakhold+ på marken. 33  Og det skal skje om morgenen, så snart solen stråler fram, at du skal stå tidlig opp, og du skal storme fram mot byen; og når han og de folkene som er med ham, drar ut mot deg, da skal du gjøre med ham slik som din hånd finner mulighet til.» 34  Så brøt Abimẹlek og alle de folkene som var med ham, opp om natten, og de la seg så i bakhold mot Sịkem i fire flokker. 35  Senere gikk Gạ’al,+ Ẹbeds sønn, ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Da brøt Abimẹlek og de folkene som var med ham, opp fra bakholdet. 36  Da Gạ’al fikk se folkene, sa han straks til Sẹbul: «Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene.» Men Sẹbul sa til ham: «Det er skyggene av fjellene du ser som om de skulle være menn.»+ 37  Senere talte Gạ’al enda en gang og sa: «Se, det kommer folk ned fra den midtre del av landet, og én flokk kommer på veien forbi Meonẹnims* store tre.» 38  Da sa Sẹbul til ham: «Hvor er nå den uttalelsen som du kom med:*+ ’Hvem er Abimẹlek, så vi skulle tjene ham?’+ Er ikke dette de folkene som du forkastet?+ Jeg ber deg, dra nå ut og kjemp mot dem.» 39  Så drog Gạ’al ut i spissen for Sịkems jordeiere og begynte å kjempe mot Abimẹlek. 40  Og Abimẹlek satte etter ham, og han begynte å flykte foran ham; og de slagne falt så i stort antall helt til inngangen til porten. 41  Og Abimẹlek ble boende i Arụma,* og Sẹbul+ gikk i gang med å drive Gạ’al+ og hans brødre ut og lot dem ikke få bo i Sịkem.+ 42  Og det skjedde neste dag at folket begynte å gå ut på marken. Det ble så fortalt Abimẹlek.+ 43  Da tok han folkene og delte dem opp i tre flokker+ og la seg i bakhold på marken. Deretter så han seg omkring, og se, folket var på vei ut av byen. Han reiste seg nå mot dem og slo dem. 44  Og Abimẹlek og de flokkene* som var med ham, stormet fram, slik at de kunne stille seg ved inngangen til byporten, mens to flokker stormet fram mot alle som var ute på marken, og de tok til å slå dem.+ 45  Og Abimẹlek kjempet mot byen hele den dagen og inntok til sist byen; og han drepte folket som var i den,+ og deretter rev han byen ned+ og sådde salt på den.+ 46  Da alle jordeierne i Sịkems tårn hørte dette, gikk de straks til hvelvingen i El-Bẹrits* hus.+ 47  Så ble det meldt Abimẹlek at alle jordeierne i Sịkems tårn hadde samlet seg. 48  Da gikk Abimẹlek opp på Zạlmon-fjellet,+ han og alle de folkene som var med ham. Abimẹlek tok nå en øks i hånden og hogg en gren av trærne og løftet den opp og la den på skulderen og sa til de folkene som var med ham: «Det dere har sett meg gjøre — skynd dere, gjør som jeg!»+ 49  Da hogg alle folkene av hver sin gren og fulgte så etter Abimẹlek. Deretter la de dem opp mot hvelvingen, og de satte ild på hvelvingen over dem, slik at også alle mennene i Sịkems tårn døde, omkring tusen menn og kvinner.+ 50  Og Abimẹlek drog så til Tẹbes+ og leiret seg mot Tẹbes og inntok byen. 51  Ettersom det var et sterkt tårn midt i byen, var det dit alle mennene og kvinnene og alle byens jordeiere flyktet, og deretter stengte de etter seg og gikk opp på taket av tårnet. 52  Og Abimẹlek kom til tårnet og begynte å kjempe mot det, og han gikk helt bort til inngangen til tårnet for å brenne det opp med ild.+ 53  Da var det en kvinne som kastet oversteinen fra en kvern ned i hodet på Abimẹlek og knuste hodeskallen hans.+ 54  Han kalte da hurtig til seg tjeneren som bar hans våpen, og sa til ham: «Dra ditt sverd og gi meg dødsstøtet,+ for at de ikke skal si om meg: ’Det var en kvinne som drepte ham.’» Straks gjennomboret tjeneren ham, slik at han døde.+ 55  Da nå Israels menn så at Abimẹlek var død, gikk de hver til sitt sted. 56  Slik lot Gud det onde som Abimẹlek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre, komme tilbake over ham selv.+ 57  Og alt det onde som mennene i Sịkem hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres eget hode, for at Jọtams,+ Jerubbạ’als+ sønns, forbannelse+ skulle komme over dem.+

Fotnoter

«jordeiere». El.: «borgere; eiere; herrer». Hebr.: ba‛alẹ; LXXVg: «menn».
«Vær konge». El.: «Regjer (Hersk)», hankj. på hebr.
«vær dronning». El.: «regjer (hersk)», hunkj. på hebr.
El.: «oppriktighet».
«sin sjel (sitt liv)». Hebr.: nafsjọ; gr.: ten psykhẹn autou; lat.: ạnimam sụam.
El.: «fortsatte å utøve herredømme».
Bokst.: «Da sendte Gud en dårlig ånd».
«for at . . . skulle komme». El.: «for at . . . skulle komme over dem». LXX: «for at han skulle føre fram den vold som var begått mot Jerubba’als sytti sønner».
«Sikem», MSyVg; LXX: «Sikems sønn».
Bokst.: «Og hvem vil gi dette folket i min hånd?»
«Og jeg skulle fjerne Abimelek og si», LXX; Vg: «’så jeg kunne fjerne Abimelek!’ Og det ble sagt».
«sendte han under et påskudd sendebud til Abimelek». Muligens: «sendte han sendebud til Abimelek i Torma (Aruma)». Se v. 41.
Meonenim betyr «de som utøver magi». Se 5Mo 18:14.
Bokst.: «Hvor er nå din munn, da du sa».
Muligens: «Ruma». Se 2Kg 23:36.
«de flokkene», M; Vg: «den flokken».
«El-Berit» betyr «en pakts gud»; LXXA: «en pakts Ba’al (eier; herre)».