Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Dommerne 8:1–35

8  Deretter sa Ẹfraims menn til ham: «Hva er dette som du har gjort mot oss ved ikke å tilkalle oss da du drog for å kjempe mot Mịdjan?»+ Og de prøvde intenst å yppe strid med ham.+  Til slutt sa han til dem: «Hva har nå jeg gjort sammenlignet med dere?+ Er ikke Ẹfraims etterhøst+ bedre enn Abiẹsers druehøst?+  Det var i DERES hånd Gud* gav Mịdjans fyrster, Ọreb og Sẹ’eb,+ og hva har jeg vært i stand til å gjøre sammenlignet med dere?» Da han talte dette ord, roet deres ånd seg overfor ham.+  Så kom Gịdeon til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham; de var trette, men fortsatte forfølgelsen.  Senere sa han til mennene i Sụkkot:+ «Jeg ber dere, gi folkene som følger i mine spor, noen runde brød,+ for de er trette, og jeg holder på med å forfølge Sẹbah+ og Salmụnna,+ kongene i Mịdjan.»  Men fyrstene i Sụkkot sa: «Er Sẹbahs og Salmụnnas hender allerede i din hånd, så vi må gi hæren din brød?»+  Da sa Gịdeon: «Av denne grunn skal jeg sannelig treske DERES kropper med torner fra ødemarken og med tistler* når Jehova gir Sẹbah og Salmụnna i min hånd.»+  Og derfra drog han videre opp til Pẹnuel+ og begynte å tale til dem på samme måte, men mennene i Pẹnuel svarte ham slik som mennene i Sụkkot hadde svart.  Derfor sa han også til mennene i Pẹnuel: «Når jeg vender tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet.»+ 10  Nå var Sẹbah og Salmụnna+ i Kạrkor, og deres leirer var med dem, omkring femten tusen mann, alle som var igjen av hele østerlendingenes leir;+ og de som allerede hadde falt, var hundre og tjue tusen mann som drog sverd.+ 11  Og Gịdeon fortsatte opp langs den veien som tilhører dem som bor i telt øst for Nọbah og Jogbẹha,+ og begynte å slå leiren mens leiren ikke var på vakt.+ 12  Da Sẹbah og Salmụnna la på flukt, satte han straks etter dem og tok så Mịdjans to konger, Sẹbah og Salmụnna,+ til fange; og han fikk hele leiren til å skjelve. 13  Og Gịdeon, sønn av Jọasj, vendte så tilbake fra krigen gjennom passet som går opp til Hẹres.* 14  Underveis tok han en ung mann av mennene i Sụkkot+ til fange og spurte ham ut.+ Da skrev han opp for ham navnene på fyrstene+ i Sụkkot og byens eldste, syttisju menn. 15  Dermed gikk han til mennene i Sụkkot og sa: «Her er Sẹbah og Salmụnna som dere hånte meg for og sa: ’Er Sẹbahs og Salmụnnas hender allerede i din hånd, så vi må gi de utmattede mennene dine brød?’»+ 16  Så tok han byens eldste og torner fra ødemarken og tistler, og med dem gav han mennene i Sụkkot en lærepenge.+ 17  Og tårnet i Pẹnuel+ rev han ned,+ og han gikk i gang med å drepe mennene i byen. 18  Han sa nå til Sẹbah og Salmụnna:+ «Hva var det for slags menn som dere drepte på Tạbor?»+ Til det sa de: «Som du er, slik var de, hver og én, som en konges sønner av skikkelse.» 19  Da sa han: «De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Jehova lever, hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha behøvd å drepe dere.»+ 20  Så sa han til Jẹter, sin førstefødte: «Stå opp, drep dem!» Men den unge mannen drog ikke sverdet sitt, for han var redd, ettersom han ennå var en ung mann.+ 21  Da sa Sẹbah og Salmụnna: «Stå selv opp og angrip oss, for som en mann er, slik er hans styrke.»+ Og Gịdeon stod opp og drepte+ Sẹbah og Salmụnna og tok de måneformede smykkene som kamelene deres hadde om halsen. 22  Senere sa Israels menn til Gịdeon: «Hersk over oss,+ både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss av Mịdjans hånd.»+ 23  Men Gịdeon sa til dem: «Jeg for min del skal ikke herske over dere, og heller ikke skal min sønn herske over dere.+ Jehova er den som skal herske over dere.»+ 24  Og Gịdeon sa videre til dem: «La meg be dere om noe: Gi meg, hver av dere, neseringen+ av DERES bytte.» (De* hadde nemlig neseringer av gull, ettersom de var ismaelitter.)+ 25  Da sa de: «Vi skal sannelig gi deg dem.» Dermed bredte de ut en kappe, og hver av dem kastet så neseringen av sitt bytte på den. 26  Og vekten av neseringene av gull som han hadde bedt om, ble ett tusen sju hundre sekel* gull, foruten de måneformede smykkene+ og øredobbene og klærne av purpurrødfarget ull+ som kongene i Mịdjan hadde på seg, og foruten halskjedene som kamelene hadde om halsen.+ 27  Og Gịdeon gikk i gang med å lage en ẹfod+ av det og å stille den ut i sin by Ọfra;+ og hele Israel begynte å ha umoralsk omgang med den* der,+ slik at den tjente som en snare for Gịdeon og hans husstand.+ 28  Slik ble Mịdjan+ undertvunget foran Israels sønner, og de løftet ikke mer sitt hode; og landet hadde deretter ro i førti år i Gịdeons dager.+ 29  Og Jerubbạ’al,+ sønn av Jọasj, drog av sted og ble boende i sitt hus. 30  Og Gịdeon fikk med tiden sytti sønner+ som utgikk fra hans lend, for han fikk etter hvert mange hustruer. 31  Hans medhustru i Sịkem fødte ham også en sønn. Og han gav ham navnet Abimẹlek.+ 32  Til slutt døde Gịdeon, sønn av Jọasj, i en god alderdom og ble begravet på gravstedet til sin far Jọasj i abiesrittenes Ọfra.+ 33  Og det skjedde, så snart Gịdeon var død, at Israels sønner igjen begynte å ha* umoralsk omgang med Bạ’alene,+ slik at de gjorde Bạ’al-Bẹrit* til sin gud.*+ 34  Og Israels sønner kom ikke i hu Jehova sin Gud,+ som hadde utfridd dem av alle deres fienders hånd rundt omkring;+ 35  og de viste ikke kjærlig godhet*+ mot Jerubbạ’als, Gịdeons, husstand til gjengjeld for all den godhet han hadde vist mot Israel.+

Fotnoter

«Gud», MSy; TLXXVg: «Jehova».
Dvs. noe som har skarpe pigger; det hebr. ordet kan muligens referere til treskesleder.
«gjennom passet som går opp til Heres». El.: «langs (via) Heres-stigningen».
Dvs. de beseirede.
«sekel», LXXAVg; mangler i MLXXBSy. Se tillegget, 8A.
El.: «å drive utukt med den».
Bokst.: «at Israels sønner begynte å vende om og ha».
Betyr «en pakts eier».
«til . . . gud». Hebr.: le’lohịm; gr.: eis theọn; lat.: in dẹum; i LXXVg er ’elohịm altså blitt oppfattet som majestetsflt. og derfor oversatt med et ord i ent.
El.: «lojal kjærlighet».