Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Dommerne 5:1–31

5  Og den dagen stemte Debọra+ sammen med Bạrak,+ Abịnoams sønn,+ i en sang+ og sa:   «Fordi en i Israel lot håret henge løst til krig, fordi folket meldte seg frivillig:+ VELSIGN Jehova!+   Hør, dere konger;+ lytt, dere høye embetsmenn: Jeg, ja jeg, vil synge for Jehova. Jeg skal spille+ for Jehova, Israels Gud.+   Jehova, da du drog ut fra Sẹ’ir,+ da du skred fram fra Ẹdoms område,+ ristet jorden,+ ja dryppet himlene,+ ja dryppet skyene av vann.   Fjell fløt bort* for Jehovas ansikt,+ dette Sịnai+ for Jehovas, Israels Guds,+ ansikt.+   I Sjạmgars,+ Ạnats sønns, dager, i Jạels+ dager, var stiene uten ferdsel,* og de veifarende reiste omveier.+   Innbyggerne i åpent land forsvant, i Israel forsvant de,+ inntil jeg, Debọra,+ stod fram, inntil jeg stod fram som en mor i Israel.+   De begynte å velge seg nye guder.+ Det var den gang det var krig* i portene.*+ Ikke et skjold var å se, ikke en lanse, blant førti tusen i Israel.+   Mitt hjerte er med Israels befalingsmenn,+ som meldte seg frivillig blant folket.+ VELSIGN Jehova!+ 10  Dere som rir på gulrøde eselhopper,+ dere som sitter på kostbare tepper,* og dere som vandrer på veien: Tenk etter!+ 11  Det lød røster av dem som deler ut vann blant de steder hvor det dras opp vann;+ der begynte de å forkynne* Jehovas rettferdige gjerninger,+ de rettferdige gjerningene til hans innbyggere i åpent land i Israel. Det var den gang Jehovas folk begav seg ned til portene. 12  Våkn opp, våkn opp, Debọra;+ våkn opp, våkn opp, stem i en sang!+ Reis deg, Bạrak,+ og før dine fanger* bort, du Abịnoams sønn!+ 13  Det var den gang de overlevende kom ned til stormennene; Jehovas folk kom ned til meg mot de veldige. 14  Fra Ẹfraim var deres opprinnelse* på lavsletten,*+ med* deg, Bẹnjamin, blant dine folk. Fra Mạkir+ drog befalingsmennene ned, og fra Sẹbulon de som håndterer en skrivers utstyr.+ 15  Og fyrstene i Jịssakar+ var med Debọra, og som Jịssakar, så også Bạrak.+ Ut på lavsletten ble han sendt til fots.+ Blant Rubens avdelinger var hjertets ransakelser* store.+ 16  Hvorfor satt du mellom de to saltaskene for å lytte til tonene av pipespillet for* hjordene?+ For Rubens avdelinger var hjertets ransakelser store.+ 17  Gịlead ble i sin bolig på den andre siden av Jordan;+ og Dan, hvorfor fortsatte han for en tid å oppholde seg på skip?+ Ạsjer satt uvirksom ved havets strand, og ved sine anløpssteder fortsatte han å bo.+ 18  Sẹbulon var et folk som foraktet sine sjeler like til døden;+ også Nạftali,+ på markens høyder.+ 19  Konger kom, de kjempet; det var den gang Kạnaans konger kjempet+ i Ta’ạnak,+ ved Megịddos+ vann. Vinning av sølv tok de ikke.+ 20  Fra himmelen kjempet stjernene,+ fra sine baner kjempet de mot Sisẹra. 21  Kịsjon-elven skylte dem bort,+ elven fra gamle dager,* Kịsjon-elven.+ Du gav deg til å trå ned styrke,+ min sjel. 22  Det var den gang hesters hover stampet+ på grunn av hans hingsters galopp, ja galopp. 23  ’FORBANN+ Mẹros,’ sa Jehovas engel,+ FORBANN uopphørlig dets innbyggere, for de kom ikke Jehova til hjelp, Jehova til hjelp med de veldige.’ 24  Jạel,+ kenitten+ Hẹbers hustru, skal være den mest velsignede blant kvinner, blant kvinner i telt skal hun være den mest velsignede.+ 25  Vann bad han om, melk gav hun ham; i stormenns store gjestebudsskål bar hun fram sammenløpet melk.*+ 26  Sin hånd rakte hun så ut etter teltpluggen og sin høyre hånd etter de hardt arbeidendes hammer.+ Og hun brukte hammeren mot Sisẹra, hun gjennomboret hans hode,+ og hun sønderslo og hogg i stykker hans tinninger. 27  Mellom hennes føtter sank han sammen, falt han, lå han; mellom hennes føtter sank han sammen, falt han; der han sank sammen, der falt han overvunnet.+ 28  Gjennom vinduet så en kvinne ut og speidet stadig etter ham,* Sisẹras mor gjennom gitteret:+ ’Hvorfor har hans stridsvogn drøyd med å komme?+ Hvorfor må hans vogners hovslag være så sene?’+ 29  De vise blant hennes fornemme damer*+ svarte henne gang på gang, ja, også hun gav stadig seg selv svar med sine egne ord: 30  ’Burde de ikke finne, burde de ikke dele ut bytte:+ et morsliv — to morsliv* til hver sunn og sterk mann,+ bytte av farget tøy til Sisẹra, bytte av farget tøy, en brodert kledning, farget tøy, to broderte kledninger til halsen på dem som tar bytte?’* 31  Måtte alle dine fiender gå til grunne+ på denne måten, Jehova, og måtte de som elsker deg,*+ være som solen når den går fram i sin velde.»+ Og landet hadde deretter ro i førti år.+

Fotnoter

«fløt bort». El.: «skalv». Vg: «fløt bort»; TSy: «skalv»; LXX: «ble rystet; ble brakt til å vakle».
«var stiene uten ferdsel». Bokst.: «opphørte stiene», dvs. i den forstand at de ikke ble brukt el. vedlikeholdt.
Betydningen av M er usikker.
«Da kjempet herskernes (fyrstenes) byer», LXXB.
Betydningen av M er usikker; LXXBVg: «sitter til doms».
El.: «besynge».
El.: «ditt fangenskap»; på hebr. et uttrykk i ent., brukt kollektivt om en gruppe fanger.
«Fra Efraim var deres opprinnelse». El.: «De som hadde sin opprinnelse i Efraim, var».
«på lavsletten», LXXATh; MLXXBVg: «i Amalek».
El.: «etter».
«ransakelser», som i v. 16; M: «forskrifter».
El.: «lytte til fløytingen etter».
«elven fra gamle dager». El.: «angrepenes elv». Hebr.: nạchal qedhumịm; betydningen av qedhumịm er usikker; LXXB: «den gamle vinterbekken»; Vg: «elven (bekken) Kadumim».
«sammenløpet melk». El.: «surmelk; tykkmelk».
«speidet stadig [etter ham]», T; M: «holdt stadig klage».
El.: «hennes fyrstinner». Hebr.: sarothẹjha.
Soldatuttrykk for kvinner tatt som krigsbytte.
«til en konges hustrus hals», ved en endring av én hebr. bokstav; «til min hals som bytte» el. «til hans hals som bytte», ved andre små endringer i M.
«deg», SyVg; MLXX: «ham».