Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Dommerne 5:1–31

5  Og den dagen stemte Debọra+ sammen med Bạrak,+ Abịnoams sønn,+ i en sang+ og sa:   «Fordi en i Israel lot håret henge løst til krig,fordi folket meldte seg frivillig:+VELSIGN Jehova!+   Hør, dere konger;+ lytt, dere høye embetsmenn:Jeg, ja jeg, vil synge for Jehova.Jeg skal spille+ for Jehova, Israels Gud.+   Jehova, da du drog ut fra Sẹ’ir,+da du skred fram fra Ẹdoms område,+ristet jorden,+ ja dryppet himlene,+ja dryppet skyene av vann.   Fjell fløt bort* for Jehovas ansikt,+dette Sịnai+ for Jehovas, Israels Guds,+ ansikt.+   I Sjạmgars,+ Ạnats sønns, dager,i Jạels+ dager, var stiene uten ferdsel,*og de veifarende reiste omveier.+   Innbyggerne i åpent land forsvant, i Israel forsvant de,+inntil jeg, Debọra,+ stod fram,inntil jeg stod fram som en mor i Israel.+   De begynte å velge seg nye guder.+Det var den gang det var krig* i portene.*+Ikke et skjold var å se, ikke en lanse,blant førti tusen i Israel.+   Mitt hjerte er med Israels befalingsmenn,+som meldte seg frivillig blant folket.+VELSIGN Jehova!+ 10  Dere som rir på gulrøde eselhopper,+dere som sitter på kostbare tepper,*og dere som vandrer på veien:Tenk etter!+ 11  Det lød røster av dem som deler ut vann blant de steder hvor det dras opp vann;+der begynte de å forkynne* Jehovas rettferdige gjerninger,+de rettferdige gjerningene til hans innbyggere i åpent land i Israel.Det var den gang Jehovas folk begav seg ned til portene. 12  Våkn opp, våkn opp, Debọra;+våkn opp, våkn opp, stem i en sang!+Reis deg, Bạrak,+ og før dine fanger* bort, du Abịnoams sønn!+ 13  Det var den gang de overlevende kom ned til stormennene;Jehovas folk kom ned til meg mot de veldige. 14  Fra Ẹfraim var deres opprinnelse* på lavsletten,*+med* deg, Bẹnjamin, blant dine folk.Fra Mạkir+ drog befalingsmennene ned,og fra Sẹbulon de som håndterer en skrivers utstyr.+ 15  Og fyrstene i Jịssakar+ var med Debọra,og som Jịssakar, så også Bạrak.+Ut på lavsletten ble han sendt til fots.+Blant Rubens avdelinger var hjertets ransakelser* store.+ 16  Hvorfor satt du mellom de to saltaskenefor å lytte til tonene av pipespillet for* hjordene?+For Rubens avdelinger var hjertets ransakelser store.+ 17  Gịlead ble i sin bolig på den andre siden av Jordan;+og Dan, hvorfor fortsatte han for en tid å oppholde seg på skip?+Ạsjer satt uvirksom ved havets strand,og ved sine anløpssteder fortsatte han å bo.+ 18  Sẹbulon var et folk som foraktet sine sjeler like til døden;+også Nạftali,+ på markens høyder.+ 19  Konger kom, de kjempet;det var den gang Kạnaans konger kjempet+i Ta’ạnak,+ ved Megịddos+ vann.Vinning av sølv tok de ikke.+ 20  Fra himmelen kjempet stjernene,+fra sine baner kjempet de mot Sisẹra. 21  Kịsjon-elven skylte dem bort,+elven fra gamle dager,* Kịsjon-elven.+Du gav deg til å trå ned styrke,+ min sjel. 22  Det var den gang hesters hover stampet+på grunn av hans hingsters galopp, ja galopp. 23  ’FORBANN+ Mẹros,’ sa Jehovas engel,+FORBANN uopphørlig dets innbyggere,for de kom ikke Jehova til hjelp,Jehova til hjelp med de veldige.’ 24  Jạel,+ kenitten+ Hẹbers hustru, skal være den mest velsignede blant kvinner,blant kvinner i telt skal hun være den mest velsignede.+ 25  Vann bad han om, melk gav hun ham;i stormenns store gjestebudsskål bar hun fram sammenløpet melk.*+ 26  Sin hånd rakte hun så ut etter teltpluggenog sin høyre hånd etter de hardt arbeidendes hammer.+Og hun brukte hammeren mot Sisẹra, hun gjennomboret hans hode,+og hun sønderslo og hogg i stykker hans tinninger. 27  Mellom hennes føtter sank han sammen, falt han, lå han;mellom hennes føtter sank han sammen, falt han;der han sank sammen, der falt han overvunnet.+ 28  Gjennom vinduet så en kvinne ut og speidet stadig etter ham,*Sisẹras mor gjennom gitteret:+’Hvorfor har hans stridsvogn drøyd med å komme?+Hvorfor må hans vogners hovslag være så sene?’+ 29  De vise blant hennes fornemme damer*+ svarte henne gang på gang,ja, også hun gav stadig seg selv svar med sine egne ord: 30  ’Burde de ikke finne, burde de ikke dele ut bytte:+et morsliv — to morsliv* til hver sunn og sterk mann,+bytte av farget tøy til Sisẹra, bytte av farget tøy, en brodert kledning, farget tøy, to broderte kledningertil halsen på dem som tar bytte?’* 31  Måtte alle dine fiender gå til grunne+ på denne måten, Jehova,og måtte de som elsker deg,*+ være som solen når den går fram i sin velde.»+ Og landet hadde deretter ro i førti år.+

Fotnoter

«fløt bort». El.: «skalv». Vg: «fløt bort»; TSy: «skalv»; LXX: «ble rystet; ble brakt til å vakle».
«var stiene uten ferdsel». Bokst.: «opphørte stiene», dvs. i den forstand at de ikke ble brukt el. vedlikeholdt.
Betydningen av M er usikker.
«Da kjempet herskernes (fyrstenes) byer», LXXB.
Betydningen av M er usikker; LXXBVg: «sitter til doms».
El.: «besynge».
El.: «ditt fangenskap»; på hebr. et uttrykk i ent., brukt kollektivt om en gruppe fanger.
«Fra Efraim var deres opprinnelse». El.: «De som hadde sin opprinnelse i Efraim, var».
«på lavsletten», LXXATh; MLXXBVg: «i Amalek».
El.: «etter».
«ransakelser», som i v. 16; M: «forskrifter».
El.: «lytte til fløytingen etter».
«elven fra gamle dager». El.: «angrepenes elv». Hebr.: nạchal qedhumịm; betydningen av qedhumịm er usikker; LXXB: «den gamle vinterbekken»; Vg: «elven (bekken) Kadumim».
«sammenløpet melk». El.: «surmelk; tykkmelk».
«speidet stadig [etter ham]», T; M: «holdt stadig klage».
El.: «hennes fyrstinner». Hebr.: sarothẹjha.
Soldatuttrykk for kvinner tatt som krigsbytte.
«til en konges hustrus hals», ved en endring av én hebr. bokstav; «til min hals som bytte» el. «til hans hals som bytte», ved andre små endringer i M.
«deg», SyVg; MLXX: «ham».