Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Dommerne 3:1–31

3  Og dette er de nasjoner+ som Jehova lot bli igjen for ved dem å prøve+ Israel, det vil si alle de* som ikke hadde opplevd noen av Kạnaanskrigene;+  det var bare for at Israels sønners generasjoner skulle få oppleve det, for å lære dem krig, det vil si bare de som ikke hadde opplevd slike ting før:  filisternes+ fem aksefyrster*+ og alle kanaaneerne,+ ja sidonerne+ og hevittene+ som bodde på Libanon-fjellet,+ fra Bạ’al-Hẹrmon-fjellet+ like til inngangen til Hạmat.*+  Og de fortsatte å tjene som redskaper som skulle prøve+ Israel, så det kunne vise seg om de ville adlyde Jehovas bud, som han hadde gitt deres fedre befaling om ved Moses.+  Og Israels sønner bodde midt iblant kanaaneerne,+ hetittene og amorittene og perisittene og hevittene og jebusittene.+  Og de begynte å ta seg deres døtre til hustruer,+ og sine egne døtre gav de til deres sønner,+ og de gav seg til å tjene deres guder.+  Slik gjorde Israels sønner det som var ondt i Jehovas øyne, og de glemte Jehova sin Gud+ og begynte å tjene Bạ’alene+ og de hellige pælene.*+  Da blusset Jehovas vrede opp mot Israel,+ så han solgte+ dem i Kụsjan-Risjatạjims, Mesopotạmias*+ konges, hånd; og Israels sønner fortsatte å tjene Kụsjan-Risjatạjim i åtte år.  Og Israels sønner begynte å rope til Jehova om hjelp.+ Da oppreiste Jehova en frelser+ for Israels sønner, for at han skulle frelse dem, nemlig Ọtniel,+ sønn av Kẹnas,+ Kạlebs yngre bror.+ 10  Jehovas ånd+ kom nå over ham, og han ble Israels dommer. Da han drog ut til strid, gav Jehova Kụsjan-Risjatạjim, kongen i Syria,* i hans hånd, slik at hans hånd overmannet+ Kụsjan-Risjatạjim. 11  Deretter hadde landet ro i førti år. Til slutt døde Ọtniel, Kẹnas’ sønn. 12  Og enda en gang begynte Israels sønner å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne.+ Da lot Jehova Ẹglon, kongen i Mọab,+ bli sterk mot Israel,+ fordi de gjorde det som var ondt i Jehovas øyne.+ 13  Videre samlet han Ạmmons+ og Ạmaleks+ sønner mot dem. De drog så ut og slo Israel og tok palmebyen+ i eie. 14  Og Israels sønner fortsatte å tjene Ẹglon, kongen i Mọab, i atten år.+ 15  Og Israels sønner begynte å rope til Jehova om hjelp.+ Da oppreiste Jehova en frelser for dem, Ẹhud,+ Gẹras sønn, en benjaminitt,+ en venstrehendt mann.*+ Med tiden sendte Israels sønner ved hans hånd en tributt* til Ẹglon, kongen i Mọab. 16  Ẹhud laget seg imidlertid et sverd, og det var tveegget+ og en alen* langt. Så bandt han det under sin kledning ved sitt høyre lår.+ 17  Og han bar så fram tributten til Ẹglon, kongen i Mọab.+ Ẹglon var for øvrig en meget fet mann. 18  Og det skjedde da han var ferdig med å bære fram tributten,+ at han straks sendte folket av sted, de som hadde båret fram tributten. 19  Men selv vendte han om ved steinbruddene* ved Gịlgal,+ og han sa så: «Jeg har et hemmelig ord til deg, konge.» Da sa han: «Vær stille!» Dermed gikk alle som stod hos ham, ut fra ham.+ 20  Og Ẹhud kom inn til ham mens han satt i sitt kjølige takkammer, som han hadde for seg selv. Og Ẹhud sa videre: «Et ord fra Gud har jeg til deg.» Da reiste han seg fra sin trone. 21  Og Ẹhud stakk inn sin venstre hånd og tok sverdet fra sitt høyre lår og støtte det inn i magen på ham. 22  Og også håndtaket fulgte med inn etter bladet, så fettet lukket seg omkring bladet, for han drog ikke sverdet ut av magen hans, og tarminnholdet begynte å komme ut.* 23  Og Ẹhud gikk så ut gjennom luftåpningen,* men han lukket dørene til takkammeret bak seg og låste dem. 24  Og han gikk ut.+ Og hans tjenere kom og begynte å se seg omkring, og se, dørene til takkammeret var låst. Da sa de: «Han gjør nok bare sitt fornødne*+ i det svale indre rommet.» 25  Og de fortsatte å vente til de ble skamfulle, og se, det var ingen som åpnet dørene til takkammeret. Da tok de nøkkelen og åpnet dem, og se, deres herre* var falt død til jorden!* 26  Ẹhud på sin side slapp unna mens de drøyde, og han kom forbi steinbruddene+ og unnslapp til Se’ịra. 27  Og det skjedde da han kom dit, at han begynte å blåse i hornet*+ i Ẹfraims fjellområde;+ og Israels sønner begynte å dra med ham ned fra fjellområdet, og han gikk i spissen for dem. 28  Så sa han til dem: «Følg meg,+ for Jehova har gitt DERES fiender, moabittene, i DERES hånd.»+ Og de begynte å følge ham og inntok vadestedene+ ved Jordan mot moabittene, og de tillot ikke noen å gå over. 29  Og på den tiden gikk de i gang med å slå Mọab, omkring ti tusen mann,+ alle sammen hardføre*+ og alle sammen tapre menn; og ikke en eneste slapp unna.+ 30  Og Mọab ble den dagen undertvunget under Israels hånd; og landet hadde deretter ro i åtti år.+ 31  Og etter ham framstod Sjạmgar,+ Ạnats sønn, og han gikk i gang med å slå filisterne,+ seks hundre mann, med en kvegdrivers piggstav; og også han frelste Israel.+

Fotnoter

Dvs. alle de israelittene.
El.: «forbundsfyrster». Gr.: satrapeias, «satrapier»; lat.: sạtrapas, «satraper». Se fotn. til Jos 13:3, «aksefyrster».
Se fotn. til Jos 13:5, «like til inngangen til Hamat».
«de hellige pælene». El.: «asjeraene; Asjera-pælene».
«Mesopotamias», Vg; M: «Aram-Naharajims»; LXX: «elvenes Syrias».
«[elvenes] Syria», LXXAVg; M: «Aram».
Bokst.: «en mann som var lukket (hemmet) på sin høyre hånd», M; LXX: «en mann som var likehendt (som kunne bruke begge hender like godt)». Jf. 20:16.
El.: «gaver».
«et spann (fingerspann)», LXX; Vg: «en håndflate»; hebr.: gọmedh, et ikke fastslått lengdemål. Noen mener at det refererer til en kort alen på ca. 38 cm, målt fra albuen til knokene på en knyttet hånd.
El.: «de utskårne (uthogde) bildene».
El.: «og han tok seg ut gjennom smutthullet». Vg: «og straks trengte bukens ekskrementer fram gjennom naturens hemmelige deler».
El.: «forhallen»; el.: «avtredet».
Bokst.: «Han dekker nok bare sine føtter».
«deres herre». Hebr.: ’adhonehẹm, majestetsflt.; gr.: ho kỵrios [ent.] autọn; lat.: dọminum [ent.] sụum.
El.: «var falt død om på gulvet».
«i hornet». Hebr.: basjsjofạr.
El.: «fete; velnærte».