Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Dommerne 18:1–31

18  I de dager var det ingen konge i Israel.+ Og i de dager lette danittenes stamme+ etter en arv til seg selv hvor de kunne bo; fram til den dagen hadde det nemlig ikke tilfalt dem noen arv midt iblant Israels stammer.+  Til slutt sendte Dans sønner fem mann av sin slekt, menn fra sin midte, tapre menn, ut fra Sọra+ og Ẹsjtaol,+ for å utspeide+ landet og utforske det. Og de sa til dem: «Gå av sted og utforsk landet.» Med tiden kom de inn i Ẹfraims fjellområde,+ til Mịkas+ hus, og overnattet så der.  Mens de var i nærheten av Mịkas hus, kjente de igjen røsten til den unge mannen, levitten, og derfor tok de av dit. Og de sa så til ham: «Hvem har ført deg hit, og hva gjør du på dette stedet, og hvilke interesser har du her?»  Da sa han til dem: «Det og det har Mịka gjort for meg, for å leie meg+ og for at jeg skulle tjene som prest+ for ham.»  Da sa de til ham: «Vi ber deg, spør+ Gud,+ så vi kan vite om den vei som vi går på, vil lykkes.»  Da sa presten til dem: «Gå i fred. Framfor Jehova er den vei som dere går på.»  Dermed gikk de fem mennene videre og kom til Lạjisj+ og så hvordan folket som var der, bodde i selvtillit* etter sidonernes skikk, rolig og ubekymret;+ og det var ingen undertrykkende erobrer* som forgrep seg på noe i landet, og de var langt borte fra sidonerne,+ og de hadde ikke noe med andre mennesker* å gjøre.  Langt om lenge kom de til sine brødre i Sọra+ og Ẹsjtaol,+ og deres brødre begynte å si til dem: «Hvordan gikk det med dere?»  Da sa de: «Bryt opp, og la oss dra opp mot dem; for vi har sett landet, og se, det er meget godt.+ Men dere nøler. Vær ikke trege til å gå av sted for å dra inn og ta landet i eie.+ 10  Når dere drar inn, kommer dere til et ubekymret folk,+ og landet er vidstrakt;* for Gud* har gitt det i DERES hånd,+ et sted hvor det ikke mangler noe som helst av det som finnes på jorden.»+ 11  Da brøt seks hundre mann med krigsvåpen spent om seg, av danittenes slekt,+ opp derfra, det vil si fra Sọra og Ẹsjtaol.+ 12  Og de drog opp og slo leir ved Kịrjat-Jẹarim+ i Juda. Det er derfor dette stedet er blitt kalt Mạhane-Dan*+ til denne dag. Se, det ligger vest for* Kịrjat-Jẹarim. 13  Deretter drog de videre derfra til Ẹfraims fjellområde og kom til Mịkas+ hus. 14  De fem mennene som hadde dratt av sted for å utspeide+ Lạjisj-landet,+ tok da til orde og sa til sine brødre: «Visste dere at det i disse husene er en ẹfod og tẹrafim-bilder+ og et utskåret bilde+ og en støpt billedstøtte?+ Og tenk nå etter hva dere bør gjøre.»+ 15  Så tok de av der og kom til huset til den unge mannen, levitten,+ ved Mịkas hus, og begynte å spørre hvordan det stod til+ med ham. 16  Imens stod de seks hundre mennene, som hadde krigsvåpen+ spent om seg, og som var av Dans sønner,+ ved inngangen til porten. 17  De fem mennene som hadde dratt av sted for å utspeide landet,+ gikk nå videre opp, for å gå inn der og ta* det utskårne bildet+ og ẹfoden+ og tẹrafim-bildene+ og den støpte billedstøtten.+ (Og presten+ stod ved inngangen til porten sammen med de seks hundre mennene som hadde krigsvåpen spent om seg.)* 18  Og disse gikk inn i Mịkas hus og tok så det utskårne bildet, ẹfoden og tẹrafim-bildene og den støpte billedstøtten.+ Da sa presten+ til dem: «Hva er det dere gjør?» 19  Men de sa til ham: «Ti stille. Legg hånden på din munn, og gå med oss og bli far+ og prest+ for oss. Hva er best: at du fortsetter å være prest for én manns hus,+ eller at du blir prest for en stamme og slekt i Israel?»+ 20  Da var prestens hjerte tilfreds,+ og han tok nå ẹfoden og tẹrafim-bildene og det utskårne bildet+ og gikk inn midt blant folkene. 21  Så snudde de og drog av sted og plasserte de små barna og buskapen og de verdifulle tingene foran seg.+ 22  De var kommet et stykke bort fra Mịkas hus da mennene som var i husene som lå i nærheten av Mịkas+ hus, ble kalt sammen og prøvde å innhente Dans sønner. 23  Da de gjentatte ganger ropte til Dans sønner, vendte de sine ansikter og sa til Mịka: «Hva går det av deg,+ ettersom du har kalt dine folk sammen?» 24  Til det sa han: «Gudene mine+ som jeg har laget,+ har dere tatt, likeså presten,+ og dere drar av sted, og hva har jeg igjen?+ Hvordan kan dere da si til meg: ’Hva går det av deg?’» 25  Da sa Dans sønner til ham: «La ikke din røst høres i vår nærhet, for at ikke menn som er bitre i sjelen,+ skal angripe dere og du skal forspille din egen sjel* og din husstands sjel.» 26  Og Dans sønner fortsatte på sin vei; og Mịka så at de var sterkere enn han,+ så han snudde og drog tilbake til sitt hus. 27  De, derimot, tok det Mịka hadde laget, og presten+ som var blitt hans, og de drog videre mot Lạjisj,+ mot et rolig og ubekymret folk.+ Og de slo dem så med sverdets egg,+ og byen brente de med ild.+ 28  Og det fantes ingen befrier, for byen lå langt fra Sịdon,+ og de hadde ikke noe som helst med andre mennesker å gjøre; og den lå på den lavsletten som tilhørte Bet-Rẹhob.+ Så bygde de byen opp igjen og bosatte seg i den.+ 29  Videre gav de byen navnet Dan etter navnet på sin far Dan,+ som var sønn av Israel.+ Men egentlig var Lạjisj byens navn fra begynnelsen.+ 30  Deretter stilte Dans sønner opp det utskårne bildet+ hos seg; og Jọnatan,*+ sønn av Gẹrsjom,+ Moses’* sønn, han og hans sønner var prester for danittenes stamme helt til den dagen da landet* ble ført i landflyktighet.+ 31  Og de fortsatte å ha Mịkas utskårne bilde, som han hadde laget, oppstilt hos seg alle de dager den sanne Guds hus+ var i Sjịlo.+

Fotnoter

El.: «bodde i trygghet uten å være avhengig av andre».
El.: «undertrykkende fordriver». Bokst.: «undertrykkelsens fordriver (okkupant)». Se VT, bd. II, 1952, s. 67–69.
«med Syria (Aram)», LXXASymSyHexaplaris.
Bokst.: «vidt (bredt) til begge sider».
«Gud», MLXXSy; TVg: «Jehova».
Betyr «Dans leir».
«vest for». Bokst.: «bak», dvs. når man står vendt mot øst.
Bokst.: «gikk nå videre opp, de gikk inn der, de tok».
El.: «og den støpte billedstøtten og presten, mens de seks hundre mennene som hadde krigsvåpen spent om seg, stod ved inngangen til porten».
«din egen sjel (ditt eget liv)». Hebr.: nafsjekhạ; LXXA(gr.): ten psykhẹn sou; syr.: nafsjakh.
Bokst.: «Jehonatan»; betyr «Jehova har gitt».
«Moses’», LXXAVg; MLXXBSy: «Manasses». Av aktelse for Moses satte soferim (jødiske avskrivere) en nun suspensum, dvs. en opphøyd nun (hebr. «n»), inn i det opprinnelige navnet i M, slik at man fikk «Manasses».
«landet». Hebr.: ha’ạrets. Noen mener at man her skal lese «arken» (הָאָרוֹן, ha’arọn) i stedet for «landet» (הָאָרֶץ, ha’ạrets), under henvisning til 1Sa 4:3 til 7:2.