Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Dommerne 16:1–31

16  En gang gikk Samson til Gạza+ og fikk der se en prostituert kvinne og gikk inn til henne.+  Og det ble meldt* gazaittene og sagt: «Samson er kommet inn hit.» Da omringet de ham+ og lå i bakhold mot ham i byporten hele natten.+ Og de holdt seg i ro hele natten, idet de sa: «Så snart det blir lyst om morgenen, da dreper vi ham.»+  Men Samson ble liggende til midnatt, og han stod så opp ved midnatt og grep fatt i dørene i byporten+ og de to sidestolpene og rykket dem løs sammen med bommen og la dem på skuldrene og gav seg til å bære+ dem opp på toppen av det fjellet som ligger foran Hẹbron.*+  Og det skjedde etter dette at han forelsket seg i en kvinne i Sọrek-elvedalen, og hennes navn var Dalịla.+  Og filisternes aksefyrster+ kom så opp til henne og sa til henne: «Narr+ ham og skaff deg innblikk i hva hans store styrke skyldes, og hvordan vi kan få overtaket over ham, og hva vi skal binde ham med, så vi kan overvinne ham; og vi for vår del skal hver gi deg ett tusen ett hundre sølvstykker.»+  Senere sa Dalịla til Samson: «Jeg ber deg, fortell meg: Hva skyldes din store styrke, og hva kan du bindes med så en kan overvinne deg?»+  Da sa Samson til henne: «Dersom de binder meg med sju sener+ som ennå er friske og ikke er blitt uttørket, da blir jeg svak og blir som et alminnelig menneske.»  Filisternes aksefyrster+ tok så med seg opp til henne sju sener som ennå var friske og ikke var blitt uttørket. Senere bandt hun ham med dem.  Nå satt det folk på lur i det indre rommet hennes,+ og hun begynte å si til ham: «Filisterne+ er over deg, Samson!» Da rev han over senene, akkurat som en tvinnet tråd av stry rives over når den kjenner lukten av ild.+ Og hans kraft ble ikke kjent.*+ 10  Derfor sa Dalịla+ til Samson: «Se, du har ført meg bak lyset og talt løgn til meg.+ Jeg ber deg virkelig, fortell meg nå hva du kan bindes med.» 11  Da sa han til henne: «Dersom de binder meg hardt med nye reip som ikke er blitt brukt til noe arbeid, da blir jeg svak og blir som et alminnelig menneske.» 12  Dalịla tok så nye reip og bandt ham med dem og sa til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Imens satt det folk på lur i det indre rommet.+ Da rev han reipene over så de falt av armene hans som en tråd.+ 13  Etter dette sa Dalịla til Samson: «Hittil har du ført meg bak lyset og talt løgn til meg.+ Fortell meg nå virkelig hva du kan bindes med.»+ Da sa han til henne: «Dersom du vever de sju flettene på mitt hode sammen med renningstråden.»+ 14  Dermed festet hun dem med pluggen,* og deretter sa hun til ham: «Filisterne er over deg, Samson!»+ Da våknet han av søvnen og rev ut vevpluggen og renningstråden. 15  Hun sa nå til ham: «Hvordan våger du å si: ’Jeg elsker deg’,+ når ditt hjerte ikke er med meg? Her har du tre ganger ført meg bak lyset og ikke fortalt meg hva din store styrke skyldes.»+ 16  Og det skjedde, fordi hun hele tiden presset+ ham med sine ord og stadig maste på ham, at hans sjel ble så utålmodig at han kunne dø.+ 17  Til slutt åpnet han hele sitt hjerte for henne+ og sa til henne: «En rakekniv+ er aldri kommet på mitt hode, for jeg er en Guds nasireer fra min mors liv.+ Dersom jeg ble raket, da ville min styrke sannelig vike fra meg, og jeg ville i sannhet bli svak og bli som alle andre mennesker.»+ 18  Da Dalịla nå så at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne, sendte hun straks bud og tilkalte filisternes aksefyrster+ og sa: «Kom opp denne gangen, for han har åpnet hele sitt hjerte for meg.»+ Og filisternes aksefyrster kom opp til henne, slik at de kunne ta pengene med seg i sin hånd.+ 19  Og hun fikk ham så til å sove på knærne hennes. Deretter kalte hun på en mann og lot ham rake av de sju flettene på hodet hans, og deretter begynte hun å kue ham, og hans kraft vek hele tiden fra ham. 20  Nå sa hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg slipper fri som de andre gangene+ og river meg løs.» Men han visste ikke at det var Jehova som var veket fra ham.+ 21  Så grep filisterne ham og stakk ut øynene+ hans og førte ham ned til Gạza+ og bandt ham med to kobberlenker;+ og han ble en som malte på kvern,+ i fangehuset.+ 22  Men håret på hans hode begynte å vokse seg kraftig så snart han var blitt raket.+ 23  Filisternes aksefyrster på sin side samlet seg for å frambære et stort offer for sin gud Dạgon+ og for å glede seg, og de sa om og om igjen: «Vår gud* har gitt vår fiende Samson i vår hånd!»+ 24  Da folket fikk se ham, brøt de straks ut i lovprisning av sin gud,+ «for,» sa de, «vår gud har gitt vår fiende+ i vår hånd, han som herjet vårt land,+ og han som gjorde våre slagne tallrike».+ 25  Og det skjedde, fordi deres hjerte var muntert,+ at de begynte å si: «Tilkall Samson, så han kan være til forlystelse for oss.»+ Så tilkalte de Samson fra fangehuset for at han skulle være til atspredelse for dem;+ og deretter stilte de ham mellom søylene. 26  Da sa Samson til gutten som holdt ham i hånden: «Gi meg nå lov til å kjenne på de søylene som huset hviler på, og la meg støtte meg til dem.» 27  (Huset var for øvrig fullt av menn og kvinner, og alle filisternes aksefyrster var der;+ og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson var til forlystelse for dem.)+ 28  Samson+ ropte nå til Jehova+ og sa: «Suverene Herre Jehova,* jeg ber deg, kom meg i hu,+ og styrk+ meg, det ber jeg deg om, bare denne ene gangen, du den sanne Gud, og la meg hevne meg på filisterne med hevn for ett av mine to øyne.»*+ 29  Dermed presset Samson seg mot de to midtsøylene som huset hvilte på, og tok tak i dem, den ene med sin høyre hånd og den andre med sin venstre hånd. 30  Og Samson sa så: «La min sjel dø+ sammen med filisterne.» Deretter bøyde han seg med kraft, og huset begynte å falle over aksefyrstene og over alt folket som var i det,+ slik at de som han drepte* ved sin død, var flere enn dem han hadde drept i løpet av sin levetid.+ 31  Senere kom hans brødre og hele hans fars husstand ned og løftet ham opp og førte ham opp og begravet ham mellom Sọra+ og Ẹsjtaol+ på hans far Manọahs+ gravsted. Og han hadde dømt Israel i tjue år.+

Fotnoter

«Og det ble meldt», LXX; mangler i M.
LXX tilføyer: «og la dem der».
El.: «Og årsaken til hans kraft ble ikke kjent.»
«Og det skjedde mens han sov, at Dalila tok de sju flettene på hans hode og vevde dem inn i renningen og festet dem til pluggen i veggen», LXXB.
«Vår gud». Hebr.: ’elohẹnu, majestetsflt., brukt om Dagon, med et verb i ent.; LXXA(gr.): ho theọs hemọn; lat.: dẹus nọster. Se 1Sa 5:7; 2Kg 19:37.
«Suverene Herre Jehova». Hebr.: ’Adhonai Jehowịh; LXXB(gr.): Adonaiẹ kỵrie; lat.: Dọmine Dẹus. Se tillegget, 1E.
«og jeg skal hevne meg på de fremmede (filisterne) med én hevn for mine to øyne», LXX; Vg: «så jeg kan hevne meg på mine fiender og få én hevn for tapet av to øyne».
Bokst.: «de døde som han drepte».