Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Dommerne 10:1–18

10  Etter Abimẹlek stod nå Tọla fram for å frelse+ Israel; han var sønn av Pụa, sønn av Dọdo, en mann av Jịssakar, og han bodde i Sjạmir i Ẹfraims fjellområde.+  Og han virket som dommer for Israel i tjuetre år, og deretter døde han og ble begravet i Sjạmir.  Etter ham stod så gileaditten+ Jạ’ir fram, og han virket som dommer for Israel i tjueto år.  Han fikk med tiden tretti sønner, som red på tretti fullvoksne esler,+ og de hadde tretti byer.* Disse blir kalt Hạvvot-Jạ’ir*+ den dag i dag; de er i Gịlead-landet.  Deretter døde Jạ’ir og ble begravet i Kạmon.  Og Israels sønner begynte igjen å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne,+ og de gav seg til å tjene Bạ’alene+ og Ạsjtoret-bildene+ og Syrias guder+ og Sịdons guder+ og Mọabs guder+ og Ạmmons sønners guder+ og filisternes guder.+ De forlot altså Jehova og tjente ham ikke.+  Da blusset Jehovas vrede opp mot Israel,+ så han solgte+ dem i filisternes hånd+ og i Ạmmons sønners hånd.+  Dermed knuste de Israels sønner og undertrykte dem hardt det året — i atten år undertrykte de alle Israels sønner som var på den andre siden av Jordan, i amorittenes land i Gịlead.  Og Ạmmons sønner pleide å gå over Jordan for å kjempe også mot Juda og Bẹnjamin og Ẹfraims hus; og Israel var hardt trengt.+ 10  Og Israels sønner begynte å rope til Jehova om hjelp,+ idet de sa: «Vi har syndet+ mot deg, for vi har forlatt vår Gud, og vi tjener Bạ’alene.»+ 11  Da sa Jehova til Israels sønner: «Var det ikke fra Egypt+ og fra amorittene+ og fra Ạmmons sønner+ og fra filisterne+ 12  og sidonerne+ og Ạmalek+ og Mịdjan,*+ da de undertrykte dere+ og dere begynte å rope til meg, at jeg gikk i gang med å frelse dere av deres hånd? 13  Men dere forlot meg+ og gav dere til å tjene andre guder.+ Derfor kommer jeg ikke til å frelse dere mer.+ 14  Gå og rop om hjelp til de gudene*+ som dere har valgt.+ La dem frelse dere i DERES trengsels tid.» 15  Men Israels sønner sa til Jehova: «Vi har syndet.+ Gjør du med oss hva som helst som er godt i dine øyne.+ Men utfri oss på denne dagen, det ber vi deg om.»+ 16  Og de begynte å fjerne de fremmede gudene fra sin midte+ og å tjene Jehova,+ slik at hans sjel+ ble utålmodig på grunn av Israels vanskeligheter.+ 17  Med tiden ble Ạmmons sønner+ kalt sammen, og de slo leir i Gịlead.+ Da samlet Israels sønner seg og slo leir i Mịspa.+ 18  Og folket og Gịleads fyrster begynte å si til hverandre: «Hvem er den mann som kommer til å ta ledelsen i kampen mot Ạmmons sønner?+ La ham bli overhode for alle Gịleads innbyggere.»+

Fotnoter

«byer», LXXSyVg; M: «fullvoksne esler».
Betyr «Ja’irs teltbyer».
«Midjan», LXX; M: «Maon»; Vg: «Kanaan».
«de gudene». Hebr.: ha’elohịm; gr.: tous theous; lat.: dẹos.