Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Daniel 4:1–37

4  «Kong Nebukadnẹsar til alle de folk, folkegrupper og tungemål som bor på hele jorden:+ Måtte DERES fred bli stor.+  De tegn og undere som Den Høyeste Gud har gjort med meg, har jeg funnet det godt å kunngjøre.+  Hvor storslagne hans tegn er, og hvor veldige hans undere!+ Hans rike er et rike som varer til uavgrenset tid,+ og hans herredømme varer fra generasjon til generasjon.+ 4*  Jeg, Nebukadnẹsar, var sorgløs+ i mitt hus og trivdes i mitt palass.+  Da så jeg en drøm, og den begynte å gjøre meg redd.+ Og tankebilder som oppstod mens jeg lå på min seng, og mitt hodes syner, de begynte å skremme meg.+  Og fra meg utgikk det en befaling om at alle Babylons vismenn skulle føres fram for meg, for at de skulle gjøre meg kjent med tydningen av drømmen.+  Da kom de magipraktiserende prestene, besvergerne, kaldeerne+ og astrologene+ inn; og jeg fortalte dem drømmen, men dens tydning gjorde de ikke kjent for meg.+  Og til slutt kom Daniel fram for meg, han som har navnet Beltsạsar+ etter min guds navn,+ og som de hellige guders ånd* er i;+ og jeg fortalte ham drømmen:  ’Beltsạsar, overhode for de magipraktiserende prestene,+ fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg,+ og at slett ingen hemmelighet* volder deg vanskeligheter,+ så fortell meg synene i den drøm som jeg har sett, og dens tydning.+ 10  Dette er mitt hodes syner som jeg så mens jeg lå på min seng,+ og se, et tre+ midt på jorden, og det var kolossalt høyt.+ 11  Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde til slutt til himlene, og det kunne ses* til hele jordens ytterste ende.+ 12  Dets løv var fagert, og det hadde rikelig med frukt, og det var føde på det til alle. Under det søkte markens dyr+ skygge,+ og på dets grener bodde himlenes fugler,+ og alt kjød ernærte seg av det. 13  Jeg så videre i mitt hodes syner mens jeg lå på min seng, og se, en vekter,*+ ja en hellig,+ som kom ned fra himlene. 14  Han ropte høyt,* og dette er hva han sa: «FELL treet,+ og hogg grenene av. RIST løvet av det, og spre fruktene omkring. La dyrene flykte fra skyggen under det og fuglene fra dets grener.+ 15  Men LA dets rotstubb stå igjen i jorden, ja i bånd av jern og av kobber, i gresset på marken; og la den vætes av himlenes dugg, og la den ha del med dyrene blant jordens planter.+ 16  La dens hjerte bli forandret, så det ikke lenger er et menneskes, og la et dyrs hjerte bli gitt den,+ og la sju tider*+ fare fram over den. 17  Ved vekternes*+ forordning er denne sak, og ved de helliges uttalelse er denne anmodning, for at de som lever, skal erkjenne at Den Høyeste er Hersker* i menneskenes* rike,+ og at han gir det til den han vil,+ og setter endog den ringeste av menneskene* over det.»+ 18  Dette var den drømmen som jeg, kong Nebukadnẹsar, så; og du, Beltsạsar, si hva tydningen er, for ingen av de andre vismennene i mitt rike kan gjøre tydningen kjent for meg.+ Men du er i stand til det, for hellige guders ånd* er i deg.’+ 19  Da ble Daniel, som har navnet Beltsạsar,+ et øyeblikk forferdet, og hans tanker begynte å skremme ham.+ Kongen tok til orde og sa: ’Beltsạsar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg.’+ Beltsạsar svarte og sa: ’Min herre,* måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og dens tydning dine motstandere.+ 20  Det treet som du så, som vokste seg stort og ble sterkt, og hvis høyde til slutt nådde til himlene, og som kunne ses over hele jorden,+ 21  og som hadde fagert løv og rikelig med frukt, og som det var føde til alle på, og som markens dyr bodde under, og hvis grener himlenes fugler holdt til på+ 22  det er du, konge,+ for du har vokst deg stor og er blitt sterk, og din storhet har vokst og nådd til himlene,+ og ditt herredømme til jordens ytterste ende.+ 23  Og når kongen så en vekter,* ja en hellig,+ som kom ned fra himlene, og som sa: «FELL treet og ØDELEGG det. Men LA dets rotstubb stå igjen i jorden, men i bånd av jern og av kobber, i gresset på marken, og la den vætes av himlenes dugg, og la den ha del med markens dyr inntil sju tider* farer fram over den»+ 24  så er dette tydningen, konge, og det er Den Høyestes+ forordning+ som skal ramme min herre* kongen:+ 25  Ja, deg skal de drive bort fra menneskene, og blant markens dyr skal din bolig vise seg å være,+ og planter skal de gi deg å spise liksom oksene;+ og av himlenes dugg skal du vætes, og sju tider*+ skal fare fram over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste er Hersker* i menneskenes* rike,+ og at han gir det til den han vil.+ 26  Og ettersom de sa at treets rotstubb skulle stå igjen,+ skal ditt rike være sikret deg etter at du har erkjent at himlene hersker.+ 27  Derfor, konge, måtte mitt råd synes deg godt,+ og fjern dine synder ved rettferdighet,+ og din misgjerning ved å vise barmhjertighet mot de fattige.+ Kanskje din framgang vil bli forlenget.’»+ 28  Alt dette rammet kong Nebukadnẹsar.+ 29  Da tolv månemåneder var gått, hendte det seg at han gikk omkring på det kongelige palass i Babylon. 30  Kongen tok til orde og sa:+ «Er ikke dette det store Babylon som jeg selv har bygd til kongelig hus ved min makts styrke+ og til min majestets verdighet?»+ 31  Mens ordet ennå var i kongens munn, var det en røst som kom ned fra himlene: «Til deg sies det, kong Nebukadnẹsar: ’Riket har veket fra deg,+ 32  og fra menneskene driver de deg bort, og hos markens dyr skal din bolig være.+ Planter skal de gi deg å spise liksom oksene, og sju tider* skal fare fram over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste er Hersker* i menneskenes* rike, og at han gir det til den han vil.’»+ 33  I samme øyeblikk+ ble nettopp dette ord oppfylt på Nebukadnẹsar, og fra menneskene ble han drevet bort, og planter begynte han å spise liksom oksene, og av himlenes dugg ble hans kropp vætt, inntil hans hår ble langt liksom ørnefjær og hans negler ble som fugleklør.+ 34  «Og da dagene var gått,+ løftet jeg, Nebukadnẹsar, mine øyne mot himlene,+ og min forstand begynte å vende tilbake til meg; og jeg velsignet Den Høyeste,+ og jeg lovpriste og æret Ham som lever til uavgrenset tid,+ for hans herredømme er et herredømme som varer til uavgrenset tid, og hans rike varer fra generasjon til generasjon.+ 35  Og alle jordens innbyggere er for intet å regne,+ og han gjør som han vil* blant himlenes hær og jordens innbyggere.+ Og det finnes ingen som kan holde hans hånd tilbake,+ eller som kan si til ham: ’Hva har du gjort?’+ 36  I samme stund begynte min forstand å vende tilbake til meg, og for mitt kongedømmes verdighet begynte min majestet og min glans å vende tilbake til meg;+ og mine høye kongelige embetsmenn og mine stormenn, de begynte ivrig å oppsøke meg, og jeg ble igjen satt over mitt rike, og en usedvanlig storhet ble gitt meg i tillegg.+ 37  Jeg, Nebukadnẹsar, lovpriser og opphøyer og ærer nå himlenes Konge,+ fordi alle hans gjerninger er sannhet og hans veier rettferdighet,*+ og fordi han er i stand til å ydmyke dem som vandrer i stolthet.»+

Fotnoter

I MLXXBagsterVg begynner kap. 4 her.
Se fotn. til v. 18.
«hemmelighet». Aram.: raz; Th(gr.): mystẹrion; lat.: sacramẹntum.
Bokst.: «og synet av det [var]».
«en vekter». Aram.: ‛ir; LXXBagster(gr.): eir; gr.: ạggelos, «en engel»; lat.: vịgil.
Bokst.: «med vital kraft».
El.: «fastsatte (bestemte) tider»; el.: «tidsperioder». Aram.: ‛iddanịn; gr.: ẹte, «år»; LXXBagster(gr.): kairoi, «fastsatte tider»; lat.: tẹmpora, «tider». «År», BDB, s. 1105; KBL, s. 1106; HAL, s. 1756; Lexicon Linguae Aramaicae Veteris Testamenti av E. Vogt, Roma 1971, s. 124. Merk at «sju tider», som tilsvarer sju år, er det dobbelte av tre og en halv tid. Jf. fotnoter til 7:25, «. . . og en halv tid», og 12:7, «. . . og en halv».
«vekternes». Aram.: ‛irịn; LXXBagster(gr.): eir; lat.: vịgilum.
«er Hersker». El.: «hersker». Aram.: sjallịt.
«menneskenes». Aram.: ’anowsjạ’.
«og . . . den ringeste av menneskene». Aram.: usjefạl ’anasjịm (flt. av ’enạsj).
«guders ånd». Aram.: ruach-’elahịn; lat.: spịritus deọrum.
«Min herre». Aram.: marị’j.
«en vekter». Aram.: ‛ir; LXXBagster(gr.): eir; lat.: vịgilem.
Se fotn. til v. 16.
«min herre». Aram.: marị’j.
Se fotn. til v. 16.
«er Hersker». El.: «hersker».
«menneskenes». Aram.: ’anasjạ’.
Se fotn. til v. 16.
«er Hersker». El.: «hersker».
Se fotn. til v. 25, «menneskenes».
El.: «og . . . som han ønsker». Aram.: ukhemitsbejẹh, en infinitiv.
El.: «rett». Aram.: din; ordet kan også gjengis med «dom».