Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 9:1–43

9  Men Saulus, som fortsatt åndet trussel og mord+ mot Herrens disipler,+ gikk til øverstepresten  og bad ham om brev til synagogene i Damaskus, for at han kunne føre alle han fant som hørte til Veien,*+ både menn og kvinner, bundet til Jerusalem.  På sin reise nærmet han seg nå Damaskus, da et lys fra himmelen plutselig strålte omkring ham,+  og han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»+  Han sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.+  Men reis deg+ og gå inn i byen, og det vil bli sagt deg hva du må gjøre.»  De mennene som reiste sammen med ham,+ stod nå målløse,+ for de hørte nok lyden av en røst,+ men så ingen.  Men Saulus reiste seg fra jorden, og selv om hans øyne var åpnet, så han ingenting.+ De ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.  Og i tre dager så han ingenting,+ og han verken spiste eller drakk. 10  I Damaskus var det en disippel som het Ananịas,+ og Herren sa til ham i et syn: «Ananịas!» Han sa: «Her er jeg, Herre.» 11  Herren sa til ham: «Reis deg, gå til den gaten som kalles Den rette, og søk i Judas’ hus etter en mann som heter Saulus, fra Tạrsus.+ For se, han ber, 12  og i et syn* har han sett en mann ved navn Ananịas komme inn og legge hendene på ham, for at han skulle få synet igjen.»+ 13  Men Ananịas svarte: «Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye skade han har voldt dine hellige i Jerusalem. 14  Og her har han myndighet fra overprestene til å legge alle dem som påkaller ditt navn,+ i lenker.» 15  Men Herren sa til ham: «Gå av sted, for denne mannen er et utvalgt kar+ for meg til å bære mitt navn ut til nasjonene+ så vel som til konger+ og Israels sønner. 16  For jeg skal tydelig vise ham hvor mye han må lide for mitt navn.»+ 17  Da gikk Ananịas av sted og kom inn i huset, og han la hendene på ham og sa: «Saul, bror, Herren, den Jesus som viste seg for deg på veien der du kom, har utsendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med hellig ånd.»+ 18  Og straks falt det noe som lignet skjell, fra øynene hans, og han fikk synet igjen; og han reiste seg og ble døpt, 19  og han tok til seg føde og fikk krefter.+ Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus,+ 20  og straks begynte han å forkynne Jesus+ i synagogene, at han er Guds Sønn. 21  Men alle som hørte ham, ble forbauset og sa: «Er ikke dette den mannen som herjet+ blant dem i Jerusalem som påkaller dette navn, og som var kommet hit nettopp i denne hensikt — for at han skulle føre dem bundet til overprestene?»+ 22  Men Saulus fortsatte å vokse enda mer i kraft og gjorde de jødene som bodde i Damaskus, forbløffet, idet han logisk beviste at denne er KRISTUS.+ 23  Da det nå var gått nokså mange dager, rådslo jødene med hverandre om å rydde ham av veien.+ 24  Saulus ble imidlertid kjent med deres komplott mot ham. Men de holdt nøye vakt også ved portene både dag og natt for å rydde ham av veien.+ 25  Da tok hans disipler ham og firte ham ned om natten, gjennom en åpning i muren, idet de senket ham ned i en kurv.+ 26  Da han kom til Jerusalem,+ forsøkte han å slutte seg til disiplene; men de var alle redde for ham, for de trodde ikke at han var en disippel. 27  Da kom Bạrnabas ham til hjelp+ og førte ham til apostlene, og han fortalte dem i detalj hvordan han på veien hadde sett Herren,+ og at han hadde talt til ham,+ og hvordan han i Damaskus+ hadde talt frimodig i Jesu navn. 28  Og han ble hos dem og gikk inn og ut* i Jerusalem og talte frimodig i Herrens navn;+ 29  og han talte og diskuterte med de gresktalende jøder.* Men disse gjorde forsøk på å rydde ham av veien.+ 30  Da brødrene oppdaget dette, førte de ham ned til Cæsarẹa og sendte ham av sted til Tạrsus.+ 31  Nå gikk menigheten+ i hele Judẹa og Galilẹa og Samạria virkelig inn i en periode med fred og ble bygd opp; og idet den vandret i Jehovas* frykt+ og i den hellige ånds+ trøst, fortsatte den å vokse. 32  Da Peter nå drog gjennom alle landsdelene, kom han også ned til de hellige som bodde i Lỵdda.+ 33  Der fant han en mann som het Ænẹas, som hadde ligget strak på en båre i åtte år, for han var lam. 34  Og Peter sa til ham:+ «Ænẹas, Jesus Kristus helbreder deg.+ Stå opp og re opp sengen din.» Og han stod straks opp. 35  Og alle som bodde i Lỵdda og på Sạron-sletten,*+ så ham, og de vendte seg til Herren.+ 36  Men i Jọppe+ var det en disippel som het Tabịta, som oversatt betyr Dọrkas.* Hun var rik på gode gjerninger+ og gav mange barmhjertighetsgaver. 37  Men det skjedde i de dager at hun ble syk og døde. Og de vasket henne og la henne i et rom ovenpå. 38  Siden Lỵdda lå i nærheten av Jọppe,+ sendte nå disiplene, da de hørte at Peter var i den byen, to menn til ham for å be ham inntrengende: «Vær så snill, kom uten å nøle over til oss.»* 39  Da reiste Peter seg og gikk med dem. Og da han kom fram, førte de ham opp i rommet ovenpå; og alle enkene trådte gråtende fram for ham og viste fram mange underkledninger og ytterkledninger+ av dem som Dọrkas pleide å lage mens hun var blant dem.+ 40  Men Peter sendte alle ut+ og falt på kne og bad, og idet han vendte seg mot legemet, sa han: «Tabịta,* stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.+ 41  Han gav henne hånden og reiste henne opp,+ og han kalte på de hellige og enkene og stilte henne levende fram for dem.+ 42  Dette ble kjent i hele Jọppe, og mange kom til tro på Herren.+ 43  Han ble nokså mange dager i Jọppe,+ hos en viss Simon, en garver.+

Fotnoter

«Veien». Gr.: tes hodou.
«i et syn», BCSyh,pArm; mangler i P74אAVg.
El.: «og hadde sitt daglige virke».
«de gresktalende jøder». Bokst.: «hellenistene». J17: «de greske jøder».
Se tillegget, 1D.
«Saron-», אAB; J17,18,22: «Sjaron-».
«Dorkas» (gr.) svarer til «Tabita» (aram.); begge navnene betyr «gasell».
El.: «kom til oss med én gang».
Se fotn. til v. 36.