Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 8:1–40

8  Men Saulus samtykte i mordet på ham.+ Den dagen brøt det ut stor forfølgelse+ mot menigheten i Jerusalem; alle bortsett fra apostlene ble spredt+ omkring i Judẹas og Samạrias områder.  Men noen gudfryktige menn bar Stẹfanus til graven,+ og de holdt en stor klage+ over ham.  Saulus begynte imidlertid å fare voldsomt fram mot menigheten. Han trengte inn i det ene huset etter det andre og slepte ut både menn og kvinner og sendte dem i fengsel.+  Men de som var blitt spredt omkring, drog gjennom landet og forkynte ordets gode budskap.+  Filip, for eksempel, drog ned til byen Samạria+ og begynte å forkynne KRISTUS for dem.  Folkeskarene gav samstemmig akt på de ting som ble sagt av Filip, mens de lyttet og så de tegn han gjorde.  For det var mange som hadde urene ånder,+ og disse ropte med høy røst og fór ut. Og mange som var lamme+ og uføre, ble leget.  Det ble da stor glede i den byen.+  Nå var det i byen en mann som het Simon, som før dette hadde drevet med magiske kunster+ og forbløffet Samạrias nasjon og sagt om seg selv at han var noe stort.+ 10  Og alle, fra den minste til den største, gav akt på ham og sa: «Denne mannen er Guds Kraft, som kan kalles Stor.»* 11  De gav altså akt på ham fordi han i temmelig lang tid hadde forbløffet dem med sine magiske kunster. 12  Men da de trodde Filip, som forkynte det gode budskap om Guds rike+ og om Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner.+ 13  Simon selv ble også en troende, og etter at han var blitt døpt, holdt han seg stadig nær til Filip;+ og han var forbløffet over å se tegn og store kraftige gjerninger finne sted. 14  Da apostlene i Jerusalem hørte at Samạria hadde tatt imot Guds ord,+ sendte de Peter og Johannes til dem; 15  og disse drog ned og bad for dem at de måtte få hellig ånd.+ 16  For den var ennå ikke falt på noen av dem, men de var bare blitt døpt i Herren Jesu navn.+ 17  Så tok de og la hendene på dem,+ og de begynte å få hellig ånd. 18  Da nå Simon så at ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, tilbød han dem penger+ 19  og sa: «Gi også meg denne myndighet, slik at enhver som jeg legger hendene på, kan få hellig ånd.» 20  Men Peter sa til ham: «Måtte ditt sølv forgå sammen med deg, fordi du tenkte å komme i besittelse av Guds frie gave ved hjelp av penger.+ 21  Du har verken del eller lodd i denne sak, for ditt hjerte er ikke oppriktig i Guds øyne.+ 22  Vis derfor anger med hensyn til denne din ondskap, og påkall Jehova,*+ så du om mulig kan bli tilgitt ditt hjertes påfunn; 23  for jeg ser at du er en* giftig galle+ og en urettferdighets lenke.»+ 24  Som svar sa Simon: «Påkall dere Jehova* for meg,+ så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.» 25  Da de nå hadde avlagt vitnesbyrdet grundig og talt Jehovas* ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de gikk i gang med å forkynne det gode budskap for mange av samaritanenes landsbyer.+ 26  Men Jehovas* engel+ talte til Filip og sa: «Bryt opp og dra mot sør, til den veien som går ned fra Jerusalem til Gạza.» (Dette er en ørkenvei.) 27  Da brøt han opp og drog av sted, og se, en etiopisk+ evnukk,*+ en mektig mann under Kandạke, etiopiernes dronning, som var satt over alle hennes skatter. Han hadde dratt til Jerusalem for å tilbe,+ 28  men han vendte nå tilbake og satt i sin vogn og leste høyt fra profeten Jesaja.+ 29  Da sa ånden+ til Filip: «Gå bort og hold deg tett opptil denne vognen.» 30  Filip løp borttil og hørte ham lese høyt fra profeten Jesaja, og han sa: «Forstår du egentlig det du leser?» 31  Han sa: «Hvordan skulle jeg vel noensinne kunne det uten at noen veiledet meg?» Og han bad Filip inntrengende om å stige opp og sette seg hos ham. 32  Men det stykket i Skriften som han leste høyt, var dette: «Som en sau ble han ført til slakting, og som et lam som er stumt overfor den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.+ 33  Under hans ydmykelse ble dommen tatt bort fra ham.+ Hvem skal fortelle detaljene om hans slekt?* For hans liv blir tatt bort fra jorden.»+ 34  Som svar sa evnukken til Filip: «Jeg ber deg: Hvem sier profeten dette om? Om seg selv eller om en annen?» 35  Filip åpnet sin munn,+ og idet han begynte med dette skriftstedet,+ forkynte han det gode budskap om Jesus for ham. 36  Som de nå drog fram etter veien, kom de til en ansamling av vann, og evnukken sa: «Se, her er det vann; hva hindrer meg i å bli døpt?»+ 37*  —— 38  Dermed bød han at vognen skulle stanse, og de gikk begge ned i vannet, både Filip og evnukken; og han døpte ham. 39  Da de var kommet opp av vannet, førte Jehovas* ånd Filip hurtig bort,+ og evnukken så ham ikke mer, for han drog videre på sin vei og frydet seg. 40  Men Filip ble funnet å være i Ạsjdod,* og han drog gjennom området og fortsatte å forkynne+ det gode budskap for alle byene inntil han kom til Cæsarẹa.+

Fotnoter

El.: «som kan kalles Den store kraften».
«Jehova», J18,22,23; gr.: tou kyrịou; VgSyp: «Gud». Se tillegget, 1D.
«du er i en», D*Vg.
«Jehova», J7,8,10,13,15–18,22,23; אAB(gr.): ton kỵrion; DVghssSyh,p: «Gud». Se tillegget, 1D.
«Jehovas», J7,8,10,17,18; אBCD(gr.): tou kyrịou; P74ASyp: «Guds». Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
El.: «hoffmann». Gr.: eunoukhos.
El.: «herkomst»; el.: «livsførsel; livsløp».
V. 37 mangler i P45,74אABCVgSyp; ItVgcArm: «Filip sa til ham: ’Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.’ Som svar sa han: ’Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.’ »
Se tillegget, 1D.
«Asjdod», J17,18,22; אAB: «Azotos».