Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 3:1–26

3  Nå var Peter og Johannes på vei opp til templet til bønnetimen, den niende time,*+  og en mann som hadde vært ufør fra mors liv,+ ble båret dit, og de pleide hver dag å sette ham i nærheten av den tempeldøren som ble kalt Den vakre,+ så han kunne be dem som gikk inn i templet, om barmhjertighetsgaver.+  Da han fikk se Peter og Johannes idet de skulle til å gå inn i templet, begynte han å be om å få barmhjertighetsgaver.+  Men Peter så fast på ham,+ sammen med Johannes, og sa: «Se på oss.»  Han rettet da sin oppmerksomhet mot dem og ventet å få noe av dem.  Men Peter sa: «Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg:+ I Jesu Kristi, nasareerens, navn:+ Gå!»+  Dermed grep han ham i den høyre hånden+ og reiste ham opp. I samme øyeblikk ble hans fotsåler og hans ankelben gjort sterke;+  og han sprang opp,+ stod oppreist og begynte å gå, og han fulgte med dem inn i templet,+ og han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud.  Og alt folket+ fikk se ham gå omkring og lovprise Gud. 10  Og de begynte å kjenne ham igjen, at dette var den mannen som pleide å sitte ved Den vakre port i templet for å få barmhjertighetsgaver,+ og de ble fylt av forbauselse og henrykkelse+ over det som hadde hendt med ham. 11  Mens mannen nå holdt seg til* Peter og Johannes, strømmet alt folket sammen om dem ved det som ble kalt Salomos søylegang,+ ute av seg av forbauselse. 12  Da Peter så dette, sa han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudhengivenhet har fått ham til å gå?+ 13  Abrahams og Isaks og Jakobs Gud,+ våre forfedres Gud, har herliggjort+ sin Tjener,+ Jesus, som dere, ja dere, overgav+ og fornektet for Pilatus’ ansikt, da han hadde besluttet å gi ham fri.+ 14  Ja, dere fornektet denne hellige og rettferdige,+ og dere bad om at en mann, en morder,+ fritt måtte bli gitt dere, 15  mens dere drepte livets Hovedformidler.+ Men Gud oppreiste ham fra de døde, noe vi er vitner om.+ 16  Derfor har hans navn, ved vår tro på hans navn, gjort denne mannen, som dere ser og kjenner, sterk, og den tro som er ved ham, har gitt mannen denne fulle førlighet for øynene på dere alle. 17  Og nå, brødre, jeg vet at dere handlet i uvitenhet,+ slik som DERES styresmenn+ også gjorde. 18  Men på denne måten har Gud oppfylt det han på forhånd kunngjorde gjennom alle profetenes munn, at hans KRISTUS skulle lide.+ 19  Vis derfor anger+ og vend om,+ for å få DERES synder strøket ut,+ så tider* med ny styrke+ kan komme fra Jehovas* person,* 20  og så han kan sende den Kristus som er bestemt for dere, Jesus, 21  som himmelen ganske visst må beholde*+ inntil tidene for gjenopprettelsen+ av alt det som Gud talte om gjennom sine hellige profeters munn+ i gammel tid. 22  Ja, Moses sa: ’Jehova* Gud skal oppreise for dere av DERES brødre en profet lik meg.+ Ham skal dere høre på i alt det han taler til dere.+ 23  Men enhver sjel som ikke hører på den Profeten, skal bli fullstendig utryddet av folket.’+ 24  Og alle profetene, ja fra Samuel og de som fulgte etter, så mange som har talt, har også tydelig forkynt disse dagene.+ 25  Dere er sønner+ av profetene og av den pakt som Gud sluttet med DERES forfedre da han sa til Abraham: ’Og i din ætt* skal alle jordens slekter bli velsignet.’+ 26  Etter at Gud hadde oppreist sin Tjener, var det til dere han først+ sendte ham, for å velsigne dere ved å vende hver og én av dere bort fra DERES onde gjerninger.»

Fotnoter

Regnet fra soloppgang; altså ca. kl. 15.
El.: «holdt fast i».
El.: «fastsatte tider». Gr.: kairoi.
Se tillegget, 1D.
El.: «fra Jehova selv». Bokst.: «fra Jehovas ansikt».
El.: «må ta imot».
«Jehova», J7,8,10–18,20,22–24,28 og LXXP. FouadInv.266 i 5Mo 18:15; gr.: Kỵrios. Se tillegget, 1D.
El.: «i (ved) ditt avkom».