Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 25:1–27

25  Da så Fẹstus hadde tiltrådt+ som stattholder i provinsen,* drog han tre dager senere opp til Jerusalem fra Cæsarẹa;+  og overprestene og jødenes fremste menn inngav anmeldelse+ på Paulus til ham. Så begynte de å be ham inntrengende,  idet de utbad seg som en gunstbevisning, rettet mot Paulus, at han skulle sende bud etter ham og få ham til Jerusalem, for de var i ferd med å få i stand et bakhold+ for å gjøre det av med ham på veien.  Men Fẹstus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarẹa, og at han selv snart skulle dra dit.  «La derfor dem som har makt blant dere,» sa han, «dra ned sammen med meg og anklage ham,+ hvis det er noe urett ved mannen.»  Da han hadde tilbrakt høyst åtte—ti dager blant dem, drog han så ned til Cæsarẹa, og neste dag satte han seg på dommersetet+ og befalte at Paulus skulle bli ført inn.  Da han kom, stilte de jødene som var kommet ned fra Jerusalem, seg omkring ham og rettet mange og alvorlige anklager+ mot ham, som de ikke kunne føre bevis for.  Men Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes Lov eller mot templet+ eller mot keiseren* har jeg begått noen synd.»+  Fẹstus, som ønsket å innynde seg+ hos jødene, svarte ved å si til Paulus: «Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der framfor meg med hensyn til disse ting?»+ 10  Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens dommersete,+ hvor jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe urett mot jødene,+ noe du også får nøye kjennskap til. 11  Hvis jeg, på den ene side, virkelig er en ugjerningsmann+ og har gjort noe som fortjener døden,+ ber jeg ikke om å få slippe å dø; hvis det, på den annen side, ikke er noe i noen av de ting disse mennene anklager meg for, kan ingen utlevere meg til dem som en gunstbevisning. Jeg anker til keiseren!»+ 12  Da svarte Fẹstus, etter å ha talt med rådgiverforsamlingen: «Til keiseren har du anket; til keiseren skal du fare.» 13  Da det nå var gått noen dager, kom kong Agrịppa* og Berenịke* til Cæsarẹa for å avlegge en høflighetsvisitt hos Fẹstus. 14  Og mens de tilbrakte noen dager der, la Fẹstus de sakene som gjaldt Paulus, fram for kongen og sa: «Det er en mann her som er blitt etterlatt som fange av Fẹliks, 15  og da jeg var i Jerusalem, inngav overprestene og jødenes eldste* anmeldelse+ på ham og bad om at han måtte bli dømt skyldig. 16  Men jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noe menneske som en gunstbevisning før den anklagede får møte sine anklagere+ ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg i forbindelse med klagemålet. 17  Da de kom sammen her, drøyde jeg derfor ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført inn. 18  Da anklagerne trådte fram, framførte de ikke noen anklage+ mot ham for de onde ting som jeg hadde gått ut fra. 19  De hadde bare noen diskusjoner med ham om deres egen tilbedelse+ av guddommen* og om en viss Jesus som var død, men som Paulus stadig hevdet var i live.+ 20  Og da jeg var rådvill når det gjaldt diskusjonen om disse sakene, spurte jeg så om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der med hensyn til disse sakene.+ 21  Men da Paulus anket+ for å bli holdt i forvaring inntil Majestetens* avgjørelse, befalte jeg at han skulle holdes i forvaring inntil jeg skulle sende ham videre, opp til keiseren.» 22  Da sa Agrịppa til Fẹstus: «Jeg skulle også selv gjerne høre denne mannen.»+ «I morgen,» sa han, «skal du få høre ham.» 23  Neste dag kom så Agrịppa og Berenịke med stor pomp og prakt+ og gikk inn i audienssalen sammen med både militære befalingsmenn* og framstående menn i byen, og da Fẹstus gav befaling, ble Paulus ført inn. 24  Og Fẹstus sa: «Kong Agrịppa og alle dere menn som er til stede her sammen med oss, dere ser nå denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.+ 25  Men jeg skjønte at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden.+ Da så denne mannen selv anket+ til Majesteten, besluttet jeg å sende ham av sted. 26  Men jeg har ikke noe pålitelig å skrive til min Herre* om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og især for deg, kong Agrịppa, for at jeg kan få noe å skrive etter at det rettslige forhøret har funnet sted.+ 27  Det synes meg nemlig meningsløst å sende en fange uten også å angi anklagene mot ham.»

Fotnoter

Dvs. Judea, der Cæsarea var stattholderens residensby.
El.: «Cæsar».
Dvs. Herodes Agrippa II.
Herodes Agrippa IIs søster.
El.: «eldre menn». Gr.: presbỵteroi.
«tilbedelse av guddommen». Bokst.: «frykt for demoner». Gr.: deisidaimonịas; lat.: superstitiọne; J17,18: «tjeneste for (tilbedelse av) deres Gud». Se fotn. til 17:22, «mer hengitt til frykten for guddommene».
El.: «Augustus’; keiserens; den opphøydes». Gr.: Sebastou; lat.: Augụsti. Tittel på keiser Nero, den fjerde i rekken av keisere etter Octavian, som var den første som bar denne tittelen.
«militære befalingsmenn». Bokst.: «kiliarker».
El.: «til Herren».