Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 22:1–30

22  «Menn, brødre+ og fedre, hør nå mitt forsvar+ overfor dere.»  (Da de nå hørte at han talte til dem på det hebraiske språk,+ holdt de seg enda mer stille, og han sa:)  «Jeg er en jøde,+ født i Tạrsus i Kilịkia,+ men oppdratt* i denne byen ved Gamạliels+ føtter, opplært etter forfedrenes Lovs strenghet,+ og jeg var nidkjær+ for Gud, slik som dere alle er i dag.  Og jeg forfulgte denne Veien inntil døden,+ idet jeg bandt både menn og kvinner og overgav dem til fengsler,+  noe både øverstepresten og hele forsamlingen av eldste*+ kan bevitne for meg. Fra dem skaffet jeg meg også brev+ til brødrene i Damaskus, og jeg drog av sted for å føre også dem som var der, bundet til Jerusalem for at de skulle bli straffet.  Men mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, strålte plutselig, ved middagstid, et sterkt lys fra himmelen rundt omkring meg,+  og jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ’Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’+  Jeg svarte: ’Hvem er du, Herre?’ Og han sa til meg: ’Jeg er Jesus, nasareeren, han som du forfølger.’+  Og mennene som var med meg,+ så riktignok lyset, men hørte ikke* røsten av ham som talte til meg.+ 10  Da sa jeg: ’Hva skal* jeg gjøre,+ Herre?’ Herren sa til meg: ’Reis deg, gå av sted, inn i Damaskus, og der skal det bli talt til deg om alt som det er bestemt at du skal gjøre.’+ 11  Men siden jeg ikke kunne se noe på grunn av dette lysets herlighet, kom jeg inn i Damaskus ledet ved hånden av dem som var med meg.+ 12  Men Ananịas, en mann som var gudfryktig i samsvar med Loven, vel omtalt+ av alle jødene som bodde der, 13  kom til meg, og mens han stod hos meg, sa han til meg: ’Saul, bror, bli seende igjen!’*+ Og jeg så opp på ham i samme stund. 14  Han sa: ’Våre forfedres Gud+ har utvalgt deg+ til å lære hans vilje å kjenne og til å se+ Den Rettferdige+ og til å høre hans munns røst,+ 15  for du skal bli et vitne for ham overfor alle mennesker om ting du har sett og hørt.+ 16  Og nå, hvorfor drøyer du? Reis deg, bli døpt+ og vask+ dine synder bort ved at du påkaller* hans navn.’+ 17  Men da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem+ og bad i templet, falt jeg i transe*+ 18  og så ham, idet han sa til meg: ’Skynd deg og kom deg fort ut av Jerusalem, for de kommer ikke til å ta imot+ ditt vitnesbyrd om meg.’ 19  Og jeg sa: ’Herre, de vet selv godt at jeg i den ene synagogen etter den andre pleide å fengsle+ og pryle dem som trodde på deg;+ 20  og da blodet av Stẹfanus,+ ditt vitne, ble utøst, stod jeg også selv ved siden av og samtykte+ og passet på ytterkledningene til dem som gjorde det av med ham.’ 21  Og likevel sa han til meg: ’Dra av sted, for jeg skal sende deg ut til nasjoner langt borte.’»+ 22  De hadde nå hørt på ham helt til dette ord, og de hevet sin røst og sa: «Få et slikt menneske bort fra jorden, for han burde ikke få leve!»+ 23  Og fordi de ropte og slengte ytterkledningene sine omkring og kastet støv opp i luften,+ 24  gav den militære befalingsmannen* ordre om at han skulle føres inn i soldatenes kvarter, og sa at han skulle forhøres under piskeslag, for at han fullt ut skulle få vite av hvilken grunn de ropte+ mot ham på denne måten. 25  Men da de hadde strakt Paulus ut til piskingen,* sa han til den offiseren* som stod der: «Har dere lov til å piske en mann som er romer+ og ikke er dømt?» 26  Da nå offiseren hørte dette, gikk han til den militære befalingsmannen og avla rapport og sa: «Hva er det du har i sinne å gjøre? Denne mannen er jo romer.» 27  Da gikk den militære befalingsmannen bort og sa til ham: «Si meg, er du romer?»+ Han sa: «Ja.» 28  Den militære befalingsmannen svarte: «Jeg har kjøpt disse borgerrettighetene* for en stor sum penger.» Paulus sa: «Men jeg er til og med født+ med dem.»* 29  De mennene som skulle til å forhøre ham under tortur, trakk seg derfor straks unna ham; og den militære befalingsmannen ble redd da han fikk rede på at han var romer,+ og at han hadde bundet ham. 30  Så, neste dag, løste han ham, ettersom han ønsket å få vite bestemt hvorfor han egentlig ble anklaget av jødene, og han befalte overprestene og hele Sanhedrịnet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham iblant dem.+

Fotnoter

El.: «utdannet».
El.: «forsamlingen (rådet) av eldre menn». Gr.: to presbytẹrion.
El.: «men hørte ikke slik at de forstod», slik Paulus gjorde ifølge v. 7.
El.: «må».
«bli seende igjen!» El.: «se opp!»
El.: «vask dine synder bort og påkall».
«falt jeg i transe», אAB; J13,14,17,22: «var Jehovas hånd over meg»; J18: «kledde (innhyllet) Jehovas ånd meg».
Bokst.: «kiliarken», en befalingsmann med kommando over 1000 soldater.
«til piskingen». El.: «med remmene».
Bokst.: «centurionen», en befalingsmann med kommando over 100 soldater.
El.: «dette borgerskapet».
El.: «med det».